– Det må opphøre, dette kan være i strid med Grunnloven

2 hours ago 1

Lederen i fagforeningen Parat, Unn Kristin Olsen, krever umiddelbar slutt på tvangsinnmelding i fagforeninger etter VGs avsløring.
Arbeidere presses til å bli medlemmer i spesifikke fagforeninger, noe som kan være i strid med Grunnloven.
Parat innrømmer å ha mottatt slike innmeldinger, men vil heretter kreve eksplisitt samtykke.
Saken kan skade tilliten til fagforeninger, mener Olsen. Saken bunner i en lovendring fra 2018 som ga store fagforeninger mer makt.

– Dette er rystende. Det må opphøre, dette kan være i strid med Grunnloven, sier forbundsleder Unn Kristin Olsen i fagforeningen Parat.

VG har nettopp lest opp for henne hvordan nye, utenlandske arbeidere i NSE Gruppen får beskjed om at det «er påkrevd i Norge å være medlem av fagforeningen Fellesforbundet» i turnusjobben de skal ut i.

Selskapet skriver videre at de derfor vil melde dem inn om de ikke allerede er medlemmer.

Og NSE Gruppen er ikke alene, som VG skrev tirsdag.

Byråene som leier ut arbeidere til olje- og gassanlegg, verft og fabrikker, presser dem til å melde seg inn i spesifikke fagforeninger.

Eller så bare tvangsinnmelder de dem automatisk, en praksis jurister sier er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene.

Frivillig å være i fagforening

Organisasjonsfrihet er utledet av menneskerettighetene og en del av Grunnloven i Norge.

Du skal fritt kunne velge å være medlem av en forening, for eksempel en fagforening. Og du skal også kunne velge å ikke være medlem av en forening.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har tidligere slått ned på det å kreve at man skal være medlem av en bestemt fagforening for å få jobb – nettopp fordi det bryter med organisasjonsfriheten.

Et av bemanningsbyråene beskriver det som foregår som en byttehandel:

Store LO-fagforeninger presser byråene til å melde arbeiderne inn hos dem, mot at fagforeningene gir dem avgjørende godkjenninger byråene trenger.

– Hvis dette stemmer, er det jo med å på skade det organiserte arbeidslivet og dermed hele det norske systemet. Og det kan føre til at flere arbeidstagere blir mer skeptiske til fagforeninger, sier Olsen.

Ville aldri godtatt

I VGs første artikkel var ikke Parat en av fagforeningene hvor arbeidere hadde blitt tvangsinnmeldt. Parat er heller ikke en del av LO.

Som fagforeningsleder mener Olsen det er bra for arbeidere å bli medlem av en fagforening.

Men hun er klar på at det er et valg alle arbeidere skal få ta selv.

Olsen sier hun ikke ville godtatt en innmelding som kom fra et bemanningsbyrå og ikke fra arbeideren selv.

– Aldri, sier hun.

– Hvorfor ikke?

– Hos oss kan ikke andre melde noen inn. Det er frivillig å bli medlem, og du skal selv ta et bevisst valg.

Har selv fått innmeldinger fra bedrifter

Etter intervjuet tar Olsen på ny kontakt: Det viser seg at også Parat i noen tilfeller har godtatt at bedrifter har meldt inn ansatte i fagforeningen.

– Det VG har avdekket er rystende, og vi har funnet enkelte eksempler på at arbeidsgivere også har forsøkt å melde ansatte inn i Parat uten at det har skjedd på arbeidstagers initiativ. Dette er brudd på våre retningslinjer og helt uakseptabelt, skriver Olsen i en e-post.

Hun sier de fremover ikke skal godta noen innmeldinger uten «eksplisitt samtykke» fra arbeiderne.

– Dette funnet endrer ikke vårt standpunkt, men forsterker tvert imot alvoret i saken, sier Olsen.

Og legger til:

– Parat tar nå grep for å rydde opp, og vi inviterer både arbeidsgiversiden og myndighetene til et felles krafttak for å sikre at organisasjonsfriheten er reell. Ingen skal meldes inn i en fagforening av sjefen sin for at bedriften skal få jobbe lange skift, skriver Olsen.

«Kan ødelegge tilliten»

Olsen sier noen utenlandske arbeidere fra flere land i Øst-Europa historisk har hatt dårlige erfaringer med korrupte fagforeninger i sine hjemland.

Om en arbeider får beskjed om at han må meldes inn i en spesifikk fagforening for å få jobben, «kan være ødeleggende for tilliten til fagforeninger», mener Olsen.

– Også oss andre. Disse arbeiderne vil jo kunne tro at dette gjelder for alt og alle i norsk arbeidsliv.

Spores tilbake til lovendring

VG undersøkelser viser at praksisen med tvangsinnmelding har vokst frem etter en lovendring i 2018.

Da Solberg-regjeringen gjennomførte innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft, ble den tvunget av Stortinget til å gå lenger enn de selv planla.

Opposisjonen allierte seg med Kristelig Folkeparti, og vant igjennom med endringer som ga store fagforeninger større makt.

Kort oppsummert ble det sånn at alt utleiebyråene hadde lyst til å gjøre, måtte de nå be store fagforeninger om lov til.

For at en bedrift skulle kunne leie inn arbeidere, måtte fagforeningene si ja.
For at arbeiderne skulle kunne jobbe ekstra lange dager i turnus, måtte fagforeningene si ja.

Skylder på hverandre

Makten fagforeningene ble gitt, har gjort at de kan presse byråene til å drive arbeidere inn i deres fagforeninger, ifølge Adecco, som er et av de største bemanningsbyråene i Norge.

En av de største fagforeningene involvert i praksisen, Fellesforbundet, legger på sin side skylden på byråene. De sier de aldri har bedt bemanningsbyråene gå frem på denne måten.

Intensjonen i denne lovendringen var god, mener Olsen.

– Men det var aldri en intensjon at arbeidere skulle presses eller bli tvangsinnmeldt i en fagforening.

– En sunn intensjon som blir korrumpert eller pervertert på et vis?

– Det er jo det jeg vil si hvis det stemmer, dette her, at man blir tvangsinnmeldt i en fagforening.

– Helt fy

Forbundsleder Raymond Midtgård i fagforeningen Safe representerer mange arbeidere i olje- og gassindustrien.

Han sier han eller aldri ville godtatt at en innmelding som kom fra et bemanningsbyrå.

I et enkelttilfelle VG har sett, stiller en fagforening krav om at 100 prosent av arbeiderne må være medlemmer av fagforeningen, for at de skal si ja til et av lovunntakene.

– Hvis det er riktig, at det stilles krav til 100% organiseringsgrad, så er det er helt fy, sier Midtgård.