Det sitter 15 parti­grup­per i Kris­tian­sand bystyre. Det skulle man ikke trodd.

Da bystyret denne uken samlet seg for å vedta neste års budsjett, innledet ordfører Mathias Bernander (H) ved å ønske velkommen til et «flott budsjettmøte». Det var å konkludere vel tidlig. Men det viste seg å bli en dekkende beskrivelse. Ikke på grunn av innholdet i budsjettet som ble vedtatt. Men på grunn av måten det ble vedtatt på.

Det er lett å ta for gitt: Politikere som opptrer saklig i debatter. Som holder seg til dagsorden. Og ikke minst – som er medlemmer av partigrupper som søker sammen og inngår kompromisser. Slik at avstemninger ender opp med klart definerte flertall og mindretall.

Men den nære fortiden i kristiansandspolitikken viser at ikke noe av dette er en selvfølge. Forrige periode var tidvis en oppvisning i voldsom ordbruk, debatter som sporet av, partigrupper som sprakk og budsjettmøter hvor ingen visste hvor flertallet ville ende før møtet var over.

Det siste var spennende. Og det førte til stor oppmerksomhet rundt politikken og bystyret. Men det spørs om det var bra for verken politikken eller bystyret. For velfungerende demokratier er helt avhengige av en viss orden og forutsigbarhet.

I så måte kan kristiansanderne denne julen kikke østover, til Arendal. For å se hvor galt det kan gå også i andre kommunestyrer. Etter et rett nok dramatisk budsjettvedtak med nedleggelser av skoler, skrev Frp-politiker Rolf Gunnar Jacobsen et innlegg på Facebook. Der kalte han bystyrekollega Øystein Olsen Krogstad for «ynkelig» og sammenliknet ham med Judas. Innlegget ble senere slettet. Men skaden på politikerne og bystyrets omdømme er gjort.

I Sørlandets hovedstad har man denne gang unngått både utskjellinger og uforutsigbarhet. Både under selve budsjettmøtet på onsdag og ukene fram til det, etter at kommunedirektøren hadde lagt fram sitt forslag til budsjett.

Den borgerlige flertallskoalisjonen jobbet med sine justeringer, som ikke ble så store, siden administrasjonens forslag i stor grad var basert på den politikken som de borgerlige partiene har vedtatt.

Opposisjonspartiene til venstre diskuterte seg imellom og samlet seg om sitt alternative opplegg. Ikke uventet rettet de skytset mot kutt i eiendomsskatten, salg av parkeringshus og private tilbydere i hjemmehjelpstjenesten.

Og opposisjonspartiene til høyre samlet seg om angrep mot manglende satsing på omsorg og helse og deres eget forslag om å selge blant annet Kristiansand Næringsselskap.

I debatten onsdag ble det brukt sterke ord og uttrykk. Vidar Kleppe karakteriserte det borgerlige budsjettet for brukerstyrt personlig assistanse som «en historisk, politisk nedtur». Høyres Nicolai Østeby beskyldte Ap for «løftebrudd» om eiendomsskatten. Og Aps Trond Blattmann kalte i ironiske ordelag salget av parkeringshus for «en skrekkelig fin julegave» til brukere med spesielle behov.

Men sterke ord og uttrykk hører hjemme når politikerne diskuterer årets viktigste sak. Det skal være tydelige ideologiske forskjeller på partiene i en så stor kommune som Kristiansand.

Det avgjørende er at ordene og uttrykkene brukes om selve saken, ikke om hverandre. Også det viser Kristiansands nær fortid at ikke er noen selvfølge.

En av forklaringene som ble gitt på at forrige bystyre ble så uregjerlig og kaotisk, var at uvanlig mange partigrupper ble valgt inn. Og det kan godt ha noe for seg. Ved valget i 2019 kom hele 13 partier inn i bystyret. Og: Utover i perioden sprakk flere av disse opp.

Men selv om velgerne ønsket seg mer orden ved valget i 2023, valgte de altså inn enda flere partier i det nye bystyret. Selv om antall bystyrerepresentanter ble redusert. Ved forrige valg ble hele 14 partier valgt inn. Og siden er Senterpartiets gruppe blitt splittet, slik at det nå er 15 partier i Kristiansand bystyre.

Det kunne vært oppskrift på kaos. Men årets budsjettbehandling viste det motsatte.

Det skal alle 15 partier ha ros for.