Det skal holde hardt, men dette er ikke over for Erna

KOMMENTAR: Det skal holde hardt, men dette er ikke over for Erna.

Programleder Fredrik Solvang foran Høyre-leder Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre under NRKs partilederdebatt på Kuben videregående skole. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Vi begynner å bli slitne nå, sant? Til og med Peter Frølich har uttalt at han er lei av å høre om formuesskatt, og når det kommer fra Høyres posterboy i Bergen, da forstår vi at melkesyrå i beinå begynner å gjøre seg gjeldende.

Nå har vi hørt og sett mange partilederdebatter. Vi kjenner igjen talepunktene. Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.

Det var nesten en befrielse da en forkjøla Trygve Slagsvold Vedum på utidig vis avbrøt Sylvi Listhaug og fikk statsmuligenskandidaten til å bryte ut i en frustrert «Nå må du slutte å avbryte meg. Nå må du slutte!».

Her og der ble det temperatur i NRK-debatten, og noen ganger fikk vi det klassiske årsmøtet i Prior der alle kaklet samtidig. De er ikke veldig opplysende disse debattene, men de får fram skillelinjene. Det er da noe.

Hvem vant? Tja, Ipsos, byrået bak kjøttkakeindeksen kom godt fra det. Kjøttkakeindeksen var forresten et fint grep fra NRK for å vise fram verdiaksen og å sprenge blokkene. Det gikk nesten. Vi endte opp i talepunktene åkke som.

Målinger schmålinger

Vi er inne i resultatsesongen. Meningsmålerne er nesten like aktive for tiden som de ungdomskriminelle. Mandag kveld kom TV 2 med en såkalt «sjokkmåling». En sjokkmåling er forresten en vanlig måling med «sjokk» foran, i dette tilfellet at begge fløyene fikk 84 mandater. På vippen sto Irene Ojala fra Alta og Pasientfokus.

Venstre ble målt mindre enn en halv promille over sperregrensen. Det står på 1240 stemmer, omtrent et 17. mai-tog på Hommersåk. Samtidig er målingene nå, og det er maaaange av dem, litt som rogalandsværet. Hvis ikke du liker den, vent et par timer, så får du noe helt nytt.

Dagen etter hadde TV 2 en måling der stillingen var 91–77, pluss Ojala.

Tirsdag morgen dasket Aftenposten, VG og BT til med en måling som viser at MDG er landets fjerde største parti. Målingen gir rødgrønt flertall 87–82, omtrent der flertallet av målingene ligger.

Den blå siden vant skolevalget overlegent. De siste 20 årene har skolevalget og Det Store Valget harmonert. De som vinner skolevalget vinner valget.

Det skal holde hardt i år, men dette er ikke over for de blå.

I lånå

Partileder nummer ørten fortalte oss fint lite vi ikke visste fra før. Ap vil ha trygg styring. Høyre vil også ha trygg styring, bare fra en annen kant. Frp mener vi står på kanten av stupet, og på motsatt fløy er de nokså enige i det, bare at vi står på motsatt stup. De i midten holder skansen for sine nisjer, enten det er familie, klima, distriktene eller Ukraina. Det er jobben deres.

Jonas Gahr Støre virker å ha selvtillit som en 18-år gammel gutt med lappen. Listhaug er tydelig, ikke lenger så sint, men mer skuffa. Erna Solberg er rolig på en helt særegent anspent måte, og sier snusfornuftige ting. Hun nevnte farse fra Bryne, som jo er et pluss.

Solberg sliter fremdeles med at hun blir stående i lånå mellom Støre og Listhaug når de denger løs på hinannen i sin Ole Klemetsen mot Reggie Johnson-rutine.

Høyre-lederen gjør hva hun kan for å ikke bli helt brudepike, men det er liksom Jonas og Sylvi som er det fyrige paret i denne valgkampen. Og de andre? Vel, Trygve Slagsvold Vedum er blitt forkjøla, stakkar. Senterpartiet er egentlig desperate, men Vedum har mistet litt av piften, i alle fall den godslige appellen. Det er biringt å bli forkjøla når du en mann, også i distriktene.

95 prosent

Dag-Inge Ulstein og KrF har for lengst innsett at det er bedre å bli mislikt av 95 prosent av befolkningen, og elsket av 5 prosent, enn å bli ignorert av 98 prosent. Kanskje er det en kortsiktig taktikk, men noe måtte de gjøre for å slippe å skrive sitt siste testament. Ulstein spiller rollen godt.

Det gjør også Rødts Marie Sneve Martinussen i sin røde medvind. Budskapet er klart, det tas få eller ingen fanger, og når hennes rød-grønne kamerater kommer med et godt opplegg, smasher hun villig inn en blåveis.

Kirsti Bergstø i SV har fått Erna-rollen på sin side og havner litt i lånå mellom Store Støre og Den Røde Vinden.

Hvem har vi da glemt? Jo, han i MDG som du aldri husker navnet på, Arild Hermstad, som plutselig har hoppet ut av klimaparentesen. Nå har de urbane kvinnene våknet, og de vil heller ha 6-timersdag, frisk luft og billig månedskort enn olje og mer mas om den formuesskatten.

Fram med kjeppen

Innspurtsdebatten, også på NRK, bærer litt preg av at det nå kjempes på flere fronter. Solberg, for eksempel, driver en interessant tofrontskrig der hun må få noen tvilere til å hoppe over fra rødgrønn side samtidig som de ikke må hoppe helt over til Frp. Nå har Solberg og Listhaug er blitt enige om å slutte å angripe hverandre, men utfordringen er ikke borte, heller ikke for andre partier.

I realiteten er to-tre, kanskje fire, partier en skotupp fra sperregrensen, så nå i innspurten må hanskene av. Jo, man skal være lojal mot sin side, men hvis Dag Inge Ulstein i innspurten må kakke Guri Melby i skallen med en stor Moses-kjepp, da blir det sånn. Senterpartiet vil ha Støre på tronen, men han skal få sitte der med en høylytt trussel om at bøndene kan sette strøm i stolen. NORSK STRØM!

Alle vil ha lavere matpriser. Alle vil ha et trygt og mer rettferdig Norge, god fordeling, bedre omsorg og mer oppholdsvær. Veien dit er de uenige om. Frp's skattekutt skal fikse alle problemer. På motsatt fløy skal litt høyere skatt fikse de samme problemene. I midten står Høyre og Ap og er ganske enige om en hel del, men vil ikke snakke høyt om det.

I løpet av halvannen time er det to som framstår som ledere for Total-Norge, ikke som talspersoner for særinteresser: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Ingen av dem lover for mye, hvilket er vakkert å høre på.

I morgen kommer det trolig to-tre målinger som viser at ... nei, vettdu ka. Det er jammen godt selve valget kommer snart.