1 day ago
14
Villhester beiter i det frodige landskapet på øya Yonaguni. Her lever de 2000 innbyggerne fredelige liv. De fleste livnærer seg av fiske.
Kommer det turister hit, er det for å dykke med hammerhai i det krystallklare vannet.
Én ting som ruver i landskapet, avdekker at ikke alt er som det pleide å være.
De hvite høye radartårnene vitner om den spente situasjonen i regionen.
– Situasjonen i Øst-Asia er spent av mange grunner, men først og fremst på grunn av rivaliseringen mellom USA og Kina, som er i en ny supermaktsrivalisering, sier professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole til TV 2.
Dette påvirker regionen i stor grad.
Som i Europa, er det økende uro rundt hva USA faktisk vil gjøre for å forsvare sine partnere i regionen. Men i motsetning til i Europa finnes ingen allianse tilsvarende Nato.
– I likhet med Europa, er de amerikanske allierte i Øst-Asia nødt til å ta større ansvar for eget forsvar og sikkerhet, sier Tunsjø.
Han peker på at Kina er en mye større utfordring for landene i Øst-Asia både militært, teknologisk og økonomisk, enn Russland er for Europa.
Storpolitisk spill
Mye handler om Taiwan – som er en viktig aktør i global handel. Taiwan er selvstyrt, men Kina anser øya som en utbryterprovins som skal gjenforenes med fastlandet. Om nødvendig med makt.
Øya Yonaguni er Japans vestligste utpost. Den ligger strategisk til helt sørvest i Japan, bare 110 kilometer fra Taiwan.
Denne måneden har Japan plassert missiler på Yonaguni, noe Kina beskriver som en provokasjon.
– Japans utplassering av offensive våpen i områdene nær Taiwan er et bevisst trekk for å skape spenning og militær konfrontasjon, sier talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Mao Ning, ifølge Reuters.
Den japanske forsvarsministeren, Shinjiro Koizumi, avviser at det er en provokasjon, og sier utplassering av luftvernmissiler til den lille øya vil redusere faren for et kinesisk væpnet angrep mot Japan.
– Forsvar og avskrekking
– Disse missilene er plassert ut for å styrke forsvaret mot Kina, og for å prøve å avskrekke Kina fra å angripe. Det er snakk om bakke-til-luft-missiler med ganske begrenset rekkevidde, forklarer Tunsjø.
– Slike missiler kan finne ganske mange mål, men kan ikke treffe mål på det kinesiske fastlandet, sier han.
Både Filippinene, Taiwan, Yonaguni og de øvrige øyene nordover mot Japan er av stor geopolitisk betydning for alle land i regionen, også for USA.
Radarer og elektronisk krigføring er etablert flere steder på øyene som strekker seg fra Japan til Tawian, og fram mot 2031 skal det gradvis utplasseres flere missiler her.
– Lenger nordover i øykjeden vil man finne ulike utplasseringer, inkludert bakke-til-sjø-missiler og langtrekkende presisjonsild som kan trenge helt inn i deler av fastlandet i Kina, sier Tunsjø.
Skulle Kina befeste seg militært på Taiwan, vil det bryte gjennom øygruppene som japanerne og filippinerne vil forsvare. Japanske myndigheter har flere ganger uttalt at et kinesisk angrep på Taiwan vil true Japans sikkerhet.
– Verre enn Hormuz
– Og da blir det med én gang mye vanskeligere å balansere og demme opp for Kina, forklarer Tunsjø.
Konflikten mellom Kina og Taiwan er som en trykkoker. Skulle det eskalere til militær inngripen kan det få store globale konsekvenser.
Tawian er blant annet storleverandør at databrikker og halvledere som hele verden av avhengige av.
– I en eventuell krig er det ikke sånn at kineserne bare invaderer og tar over den viktige produksjonen. Den vil bli ødelagt av amerikanere eller taiwanere som ikke vil gi kineserne noe gratis. Det vil ha enorme konsekvenser for hele verden, sier Tunsjø.
– Hvis det kommer til krig mellom USA og Kina, stopper verdens fabrikk, og da har vi en situasjon mye verre enn Hormuz i dag. Implikasjonene vil bli mye større enn det vi ser nå, sier eksperten.
Les også: Kina ser på Iran-krigen som en strategisk gave
Toppmøte i mai
Det kinesiske utenriksdepartementet uttaler at Kina aldri vil tillate at eksterne krefter blander seg inn i spørsmål som gjelder Taiwan.
Dette temaet vil trolig være sentralt når USAs president Donald Trump og Kinas Xi Jinping møtes til toppmøte i Beijing i midten av mai.
Kina understreker at de har både vilje og evne til å forsvare sin nasjonale suverenitet, og at det inkluderer Taiwan. Kina har de siste årene økt sin militære tilstedeværelse rundt Taiwan, og har flere ganger brutt Taiwans luftrom.
Mens stormaktsrivaliseringen tilspisses, lever lokalbefolkningen på Yonaguni i konstant visshet om at den lille øya deres kan bli til en ren festning hvis det skulle komme til væpnet konflikt.
– Når noe først skjer, vil det være for sent. Derfor forbereder vi oss på det verst tenkelige, sa borgermester Tsuneo Uechi til The New York Times i desember.
Ruster opp
Kontrasten til fortiden er stor. På folkemunne kaltes Yonaguni lenge for «to-pistol-øya» fordi de pleide å ha to lokale politibetjenter som var de eneste som var bevæpnet.
Det endret seg i 2016 da det japanske forsvaret etablerte en base med 160 soldater her.
I dag teller styrken 230 personer, og framover er det tilrettelagt for at soldatene kan hente familiene sine hit.
Opprustningen fortsetter med uforminsket styrke, og det inkluderer missilene og underjordiske bunkere. En enhet for elektronisk krigføring er også på plass. Her overvåker det japanske forsvaret luftrommet og havet kontinuerlig i samarbeid med USA.
Hvordan dette samarbeidet blir i framtiden er usikkert. Etter at den amerikanske regjeringen la frem sin nye sikkerhetsstrategi i fjor, har usikkerheten spredt seg blant USAs allierte også i Øst-Asia.
Delte meninger
Blant øyboerne er meningene delte. Noen mener det militære nærværet er nødvendig for å holde liv i øysamfunnet.
Andre frykter at basene gjør dem til et opplagt militært mål.
Himeyo Ukemasu er 70 år og har bodd på Yonaguni hele livet. Hun savner tiden da livet ble styrt av tidevannet og stjernene.
– Jeg vil ikke at folk skal ofres. Jeg vil se morbærtrærne bli røde og liljene blomstre. Alt jeg ønsker er et vanlig liv, sier Ukemasu til New York Times.
English (US)