Tollkaos, jojoeffekt på børsene og usikre økonomiske utsikter. Dette sier ekspertene om hva det betyr for renten din.

Publisert 09.04.2025 16:44
Uroen på verdens børser fortsetter, etter at Donald Trump doblet tollene mot Kina.
Med kraftig fall på Wall Street tirsdag, var det ventet ny nedtur også på Oslo Børs, som til slutt endte 2,76 prosent i minus.
Handelskrigen USA nå fører, har skapt en jojo-effekt på verdens aksjemarkeder, og verdens eksportmarked lever i uvisshet av hva neste dag bringer.
– Det er Trump minutt for minutt vi nå følger med på. Hvis han i morgen reduserer tollsatsen mot Kina, kommer med skattekutt, eller hvis EU kommer med gjengjeldelse, så har det store konsekvenser for renteutviklingen i Norge også, sier Olav Chen i Storebrand Asset Management.
Trekker i ulike retninger
Men hva betyr alt dette egentlig for oss her hjemme og privatøkonomien vår?
Vi har spurt ekspertene om hva vi kan forvente når det gjelder renteutsiktene.
De er helt enige i et faktum: Det er svært mye usikkerhet og mange faktorer som spiller inn.
Lars Mouland i Nordea Markets tror det USA nå gjør i størst grad får konsekvenser for amerikanerne selv.

– Du kan tenke litt på det som en momsøkning på varer inn i USA. Hvis USA har import på rundt ti prosent, og hvis importvarene blir tjue prosent dyrere, som er det tollsatsen har gått opp med i snitt nå, så vil prisene øke med to prosent for amerikanerne, sier Mouland.
Det er imidlertid flere faktorer knyttet til verdenssituasjonen som virker inn for hvordan sentralbanksjefen nå skal vurdere renten.
Den norske kronen, svak vekst og handelskrig, og tollsatsene knyttet til inflasjon.
Olav Chen mener de ulike faktorene jobber i forskjellige retninger.
– En svakere krone trekker i retning av at det fortsetter å drøye med rentekutt, sier Chen.

Mens svakere økonomisk vekst og handelskrig trekker i retning av raskere rentekutt, ifølge Chen.
– Og så vil høye tollsatser generelt føre til økt inflasjon. Det taler for å holde rentene på et høyt nivå lengre, sier Chen.
Sentralbankens mål er som kjent å holde prisveksten lav og stabil. Øker prisveksten kan renten bli satt opp.
Uendret rentebane
Mouland tror ikke tolleffektene vil ha noen direkte innvirkning på rentene i første omgang.
– Ikke dramatisk i alle fall. Det virker ikke som resten av verden, i hvert fall foreløpig, hever sine tollmurer mot hverandre, sier Mouland.
Med den graden av usikkerhet som nå hersker, tror han det skal en del til før noe drar i retning av høyere rente.
– Jeg tror ikke rentevåpenet er noe som tas i bruk slik som det ser ut nå. Blir situasjonen mye verre, og særlig hvis kredittpåslaget blir veldig høyt, kan det bli seende annerledes ut. Eventuelt hvis kronen begynner å styrke seg igjen, sier Mouland.
Kredittpåslaget er at prisen på å låne penger beregnes ut i fra risikoen for at lånet betales tilbake.

Chen deler synet til Mouland.
– Enn så lenge syns jeg det ser ut til at vi går mot uendrede rentebaner. Spesielt med siste tids kronesvekkelse, sier Chen.
– Skal mye til
At aksjemarkedet de siste dagene har sett ut som en jojo, tror ikke ekspertene at sentralbankene er veldig opptatt av.
– Det skal mye mer til for at sentralbankene bryr seg om aksjemarkedet. Aksjemarkedet har steget tjue prosent årlig de siste to årene. Det må falle enda mer, slik at folk føler seg fattigere fordi pensjonene har falt for eksempel. Vi er ikke der ennå, sier Chen.
Mouland mener også at det er et stykke igjen til vi er der at aksjemarkedet får innvirkning på rentebanen, men at det kan få det hvis det dumper kraftig.
– Hvis det gjør at folk føler seg fattigere og ikke bruker så mye penger, kan man få en effekt inn der.
– Blir det dyrere for bedriftene å finansiere seg, blir det mindre investeringer. Det kan komme noen negative effekter der som kan nå rentebeslutningene, sier Mouland.