2 hours ago
2
Saken oppsummert
- Skattelistene for 2024 er nå tilgjengelige, men tallene kan være misvisende.
- Listene viser netto inntekt og netto formue, men inkluderer ikke alle fradrag og gjeld.
- Formuen kan undervurderes, da ikke den fulle verdien av alle eiendeler vises i listene.
- Aksjerabatter og børsnoteringer kan skape store sprik i verdiene som oppgis.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Onsdag ble skattelistene for 2024 publisert. Nå kan du sjekke hva både sjefen, naboen og favorittartisten din tjente i fjor.
Men før du begynner å søke er det noen ting du må tenke på.
Tallene i skattelistene stemmer nemlig ikke alltid med virkeligheten.
Offentlige lister
Alle som skatter i Norge er søkbare i skattelistene. Og alle kan få innsyn i folks inntekt, formue og skatt.
Dette er et politisk valg, forklarer divisjonsdirektør Regine H. Vastvedt i Skatteetaten.
– I Norge har vi generelt høy tillit til myndighetene og skattesystemet. Åpenhet er en av grunnstenene i det norske samfunn, og skattelistene har historisk sett vært en del av dette.
Hun forklarer at det er flere faktorer som spiller inn i hva som vises i listene.
– Mange tror at skattelistene viser hva folk tjener eller har i banken. Det er ikke helt riktig.
– Vanskelig å si
For å starte enkelt.
Tallene i skattelistene viser netto inntekt og netto formue, i tillegg til beregnet skatt.
Det vil si at listene viser inntekt minus eventuelle fradrag man har krav på, og formue minus gjeld.
– Det er litt vanskelig å si hva lønnen har vært før fradragene, forklarer skatteadvokat Harald Hauge i selskapet Wikborg Rein.
Det finnes mange typer fradrag. Blant annet personfradrag, minstefradrag, rentefradrag, fagforeningsfradrag og mange flere.
Se alle fradragene som finnes her.
– Noen kan ha veldig store fradrag, kanskje fordi at de har veldig store lån. Eller fordi de kanskje har hatt et aksjetap.
Inntekten som vises i skattelisten vil altså være lavere enn den lønnen man har fått utbetalt i praksis, fordi man har fått disse fradragene.
Disse finner du ikke i de ferske skattelistene
Skattelistene inneholder opplysninger om personer og bedrifter som har fått skatteoppgjør.
Det er ikke mulig å reservere seg mot å stå i skattelistene. Likevel finnes det unntak.
Skattelisten for personlige skattepliktige inneholder ikke:
- Opplysninger om personer med sperret adresse (etter folkeregisterloven)
- Opplysninger om personer som kan røpe et klientforhold
- Opplysninger om personer uten fast bopel
- Opplysninger om avdøde personer
- Opplysninger om personer som var 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang. I årets lister betyr dette at personer som er født før året 2004 ikke er med.
Det er også et fåtall mennesker i Norge som ikke er skattepliktige, deriblant medlemmer av Kongehuset.
Kilde: Skatteetaten.
Formuen blir undervurdert
Formuestallene gjør det hele litt mer komplisert.
Tallene viser verdien av det man eier minus gjelden man har.
Det er ikke bare penger på konto som gjelder. Bolig, hytte, bil, aksjer og andre verdier er med på å utgjøre en persons formue.
Men i mange tilfeller vil den formuen man har i praksis være mye større enn det som vises i skattelistene.
– Dette handler dels om å verne vanlige
folks formuer fra skatt, dels politiske valg om hvilke eiendeler man bør være greie med, ikke minst om hvilke tall vi har tilgang på og kan bruke enkelt, sier Hauge.
Han forklarer at tallene både påvirkes av såkalte skatterabatter og av om aksjer er notert på børs eller er unoterte.
Alle verdier har ulike skatterabatter som påvirker beløpet vi ser i listene.
Det vil si at selv om en eiendel er verdt en viss sum, vil ofte kun én brøkdel av det regnes som skattepliktig og derfor regnes som formue.
Eier man for eksempel en bolig, vil ikke boligens fulle verdi vises i tallene for formue.
– Med mindre man har alle pengene på en bankkonto, så blir formuen systematisk undervurdert i listene. Det gjelder typisk hvis du blant eier eiendom eller aksjer.
Det er rett og slett ikke alle verdier man eier som vises på skattelistene.
– Store sprik
For å gjøre det enda mer avansert:
– For aksjer bruker man kun virkelig verdi for selskap som er børsnotert, og så gis det en aksjerabatt på 20 prosent, sier Hauge.
Har man aksjer i selskap som ikke er på børs, regner man kun med de historiske – og ofte nedskrevne – prisene på de fysiske eiendelene i bedriftene.
– Samlet gjør dette at det blir store sprik i forhold til virkelig verdi av virksomhetene.
English (US)