Dette forklarer ekstremvarmen

2 hours ago 2

Meteorolog forklarer hvorfor ekstremvarmen biter seg fast, og mener Europa vil få flere hetebølger i løpet av sommeren.

HETEBØLGE: En kvinne kjøler seg ned under den pågående hetebølgen i Frankrike. Foto: ROMAIN PERROCHEAU / AFP / NTB

Publisert 23.06.2026 22:27

Store deler av Europa koker, med røde farevarsler og temperaturer over 40 grader.

Mange har søkt til vannet i et forsøk på å kjøle seg ned.

I Frankrike har rundt 40 personer omkommet ved drukning under bading på steder uten tilsyn siden 18. juni, opplyste myndighetene tirsdag.

Tirsdag er den varmeste dagen som er målt i landet siden man startet med slike målinger i 1947, med en snittemperatur på 29,8 grader.

Det er ventet at hetebølgen bare vil øke på de kommende dagene.

Det er en mektig, men ikke uvanlig, værmekanisme – i kombinasjon med høyere temperaturer som følge av klimaendringene som forårsaker de brennhete temperaturene.

Omegablokkering

Værfenomenet kalles omegablokkering, og er et høytrykk som ligger plassert mellom to lavtrykk.

Det kan gi det formen til den greske bokstaven omega: Ω

– Dette høytrykket strekker seg lenger sør og nord enn vanlig, sier Martin Pecjnak, vakthavende meteorolog ved StormGeo til TV 2.

Dette skjer ofte om sommeren på grunn av jetstrømmen.

Om vinteren er denne luftstrømmen sterk og går rett fra vest til øst.

Om sommeren er temperaturforskjellene mellom polene og ekvator mindre, noe som fører til at atmosfæren blir mer bøyelig og lager store bølger.

Når disse bølgene oppstår, kan høytrykkene flytte seg langt mot både sør og nord.

– Hvis det strekker seg helt ned mot Middelhavet og Nord-Afrika, tar det med seg de varme luftmassene derfra. Disse blir så fraktet mot de sentrale og nordlige delene av Europa, forklarer Pecjnak.

Det er nettopp dette som skjer nå.

Varmen blir dratt hele veien opp til Skandinavia og Baltikum.

Selv om fenomenet er kjent for meteorologene, merker vi det bedre nå enn før.

Klimaendringene gjør nemlig at utgangspunktet er varmere. Der det før ble 35 grader, ser vi nå at gradestokken bikker 40 flere steder.

Flere hetebølger i vente

For at det skal kalles en hetebølge, må varmen vare over flere dager.

Omegablokkering, kalles også et blokkerende høytrykk, og blir ofte liggende i ro i lengre perioder. Lavtrykkene slipper ikke til og må i stedet gå lange omveier rundt høytrykket.

– For øyeblikket ligger det lavtrykk mot vest i Atlanterhavet som kommer inn i Nordsjøen og Norskehavet, og disse må bevege seg nordover for å gå rundt hele høytrykksryggen, forklarer Pecnjak.

Meteorologen påpeker at dette forsterker varmen over flere dager, fordi de kjøligere luftmassene fra lavtrykkene ikke slipper til.

– Denne hetebølgen startet i forrige uke. Det ser ut til at høytrykket vil flytte seg mot nordøst og gå i oppløsning i løpet av helgen, sier Pecjnak.

Meteorologen advarer om at dette neppe er siste gang vi må svette i sommer.

– Vi har allerede hatt to slike perioder, og vi er bare i slutten av juni. Vi kan forvente oss flere og kanskje enda sterkere hetebølger utover sommeren.

Hva som skal til for at det offisielt kalles en hetebølge, varierer fra land til land.

I Norge defineres en hetebølge som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere.

Read Entire Article