Dette kan da ikke gå opp

Politikerne må snart ta inn over seg at Norge vil slite mer med å finne folk enn å finne penger.

SVs landsmøte ser ikke ut til å ønske å være først ute. Det svekker realismen i partiets ambisjoner betraktelig.

SVs alternative budsjett går kanskje opp, men behovet for folk virker vanskeligere å regne hjem.

Vi blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder i årene fremover. Det har ikke manglet på advarsler. Fra Nav, SSB, Regjeringens fremskrivninger, ulike ekspertutvalg.

Bemanningsmangel i det offentlige fører allerede til budkamp, lønnsspiraler og problemer i både kommuner og helsevesen.

Debattene om fødetilbudet i Kristiansund og skolestrukturen i Lom har blitt symboltunge eksempler på en ny realitet.

Oljefondet har gjort økonomisk prioritering enklere for politikerne. Vi har ikke folk på fond. Å prioritere hva folk skal jobbe med, blir mye vanskeligere.

SV vil ha mange flere ansatte til helse, skole, grønn industri og forsvar uten å ville prioritere eller rangere.

Flere bemanningsløft

SV roper alarm på årets landsmøte. SV mener velferdsstaten må bygges ut fordi de ansatte ikke kan springe fortere eller bli færre.

SV har mange ansatte i velferdsyrker blant sine aktive politikere, velgere og ikke minst potensielle velgere.

Det kan ha påvirket SVs politiske prioriteringer. Det kan ha skygget for evnen og/eller viljen til å ta inn over seg at folk vil være en knapphetsgode på en måte dagens politikere aldri har måttet forholde seg til.

SV vil øke antallet ansatte i helsevesen, grunnutdanningen grønne industriarbeidsplasser og forsvaret.

I tillegg kommer en rekke områder hvor SVs politikk direkte eller indirekte høyst sannsynlig vil kreve økt bemanning som konsekvens.

SV skylder velgerne sine en beregning av hvor bemannings-krevende politikken deres er og hvor stillingene skal tas fra eller komme fra.

For SVs programutkast sier lite om dette.

Det eneste vi kan forstå er at partiets politikk vil kreve færre ansatte i oljebransjen, legger opp til økt innvandring og har store ambisjoner for å få flere inn i arbeidslivet og færre i deltidsarbeid. Det er prisverdig å ville få flere i arbeid, men vekslende regjeringer over flere år har erfart hvor vanskelig det er i praksis.

Derfor skal det godt gjøres at regnestykket går opp.

Særlig når SV vil kutte i normalarbeidstiden i en stor arbeidstidsreform. Det kan få noen inn i arbeidslivet, men øker også bemanningsbehovet.

Det viktigste fremover blir å prioritere arbeidskraft til helse, pleie og omsorg. Det gjelder alle partier.

Ble advart senest i fjor

En av diskusjonene på helgens SV-landsmøte er om partiet skal gå inn for en bemanningsnorm for skolefritidsordningen. Partiledelsen ønsker å stryke dette fra programforslaget. De er kritiske til norm som metode, ikke målet om flere ansatte.

SV vil uansett gjøre SFO gratis.

Så sent som i november i fjor ble SV advart av LO-toppen Mette Nord. Hun er leder i Fagforbundet som organiserer de ansatte. Hun sa til Aftenposten at å utvide gratisordningen til ett nytt klassetrinn er «direkte uforsvarlig» fordi det ikke er nok bemanning. For, hvem skulle trodd, å gjøre tilbudet gratis gjorde det mer populært.

Ekspansivt økonomisk, vil skatte hardt

Det er nok en stund siden første gang «SV» og «urealistisk» ble skrevet i samme setning. Det nå femti år gamle partiet har alltid måttet forsvare sin økonomiske politikk.

SV er, og har alltid vært, tro mot den varierende suksessformelen: En progressiv og radikal fanebærer for velferdsstaten.

Mange har vært uenig og pekt på at dette ikke lar seg gjennomføre.

Fortsatt tar SV seg råd til tannhelsereform, forsvarsløft, jernbanesatsing og oljekutt. Samtidig.

Partiet mener fortsatt at en omfattende stat med mye ansvar lar seg finansiere, hvis man bare skattlegger de rike, hardt progressivt og er villige til å prioritere fellesskapet.

SV har rikelig anledning i sine alternative budsjett til å vise omverdenen at statens ansvar og omfang kan vokse hvis man skatter mer eller prioriterer annerledes.

Bemanningsregnestykket vil de derimot aldri bli avkrevd. Det er synd.

Prinsipper eller pragmatisme

Flere av de interne debattene i SV for tiden beveger seg langs en slags akse mellom et ønske om et mer prinsipielt eller mer pragmatisk SV.

Inntrykket er at Kirsti Bergstø (partileder siden våren 2023) ikke klarer å balansere disse ulike ønskene like godt som sine forgjengere. Særlig tydelig ble det med alle presseoppslagene om samarbeidsmiljøet mellom Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskå.

I mange saker denne perioden har SVs stortingsgruppe vært delt på midten. I landsmøtesalen kommer det til syne i debatter om kraftpolitikk og EØS-motstand.

SV har de senere årene kunnet snakke om rettferdig fordeling og klimapolitikk og som et litt mer endrings-ivrig parti enn Ap. I takt med Aps fall, har SV økt sin oppslutning.

I dagens situasjon nasjonalt og internasjonalt seiler Ap opp som et større parti for trygghetssøkende velgere. SV risikerer å stå igjen med en internasjonal politikk som appellerer til færre, mens fordeling og klima delene blir mindre synlig.

SV risikerer at samfunnsdebatten gjør det er enklere å se på partiet som parodien av seg selv. Lenge har det vært enklest å få øye på et parti som tror på klimaløsninger og er opptatt av de svakeste, hvilket for mange er mer sympatisk.

Akkurat nå gjør ikke partiet det like bra på målingene lenger.

Så frem til valget blir det opp til Bergstøs parti å skaffe nok folk.