Dette kartet kan forklare hvorfor det er så viktig for Ukraina å beholde siste rest av Donetsk

Putin sier Russland vil ta kontroll over Donbas enten med militære midler eller på andre måter. Ukraina har gode militære grunner til å nekte å gi etter for truslene.

En ukrainsk soldat avfyrer artilleri nær Kostjantynivka i Donetsk fylke. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Russlands president Vladimir Putin kom torsdag med følgende trussel mot Ukraina: Dersom dere ikke gir fra dere resten av Donbas, vil Russland erobre området militært.

Donbas er navnet på området som utgjør de to ukrainske fylkene Luhansk og Donetsk. Russland har full kontroll over Luhansk, men kun delvis kontroll over Donetsk. Ukraina kontrollerer i dag cirka 5000 kvadratkilometer i Donetsk. Et område som er nesten like stort som Akershus fylke.

Russland har ikke klart å erobre disse områdene, til tross for enorm militær innsats og store tap.

Men hvorfor nekter Ukraina å gi etter for Putins krav? De risikerer jo å tape områdene i krig, noe som kan koste svært mange ukrainske menneskeliv.

Det er flere årsaker:

• Det oppleves urettferdig å gi fra seg områder som ukrainske soldater har gitt sine liv for å forsvare.
• Hva skal skje med de 250.000 menneskene, inkludert 18.000 barn, som bor i den ukrainskkontrollerte delen av Luhansk fylke? Skal de overlates til et brutalt russisk okkupasjonsregime? Eller skal det legge til rette for en masseevakuering videre vestover?
• Ukrainerne frykter med god grunn at Russland vil angripe enda en gang, og at det da kan bli enda vanskeligere for ukrainerne å forsvare seg.

Kostjantynivka ligger i ruiner etter russerne angrep, men et fortsatt under ukrainsk kontroll. Å beholde kontrollen over dette området er særlig viktig for Ukraina. Foto: UKRAINIAN ARMED FORCES / Reuters / NTB

Ukraina trenger et forsvarbart rest-territorium

For Ukraina er det viktig å få et «forsvarbart» rest-territorium, argumenterte seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt i en artikkel i september.

Ukraina har brukt mye tid og store ressurser på å etablere militære fortifikasjoner langs den nåværende frontlinjen i Donetsk. Det dreier seg blant annet om skyttergraver, grøfter, piggtrådsperringer, minefelt, og stridsvognhindre.

Det såkalte «forsvarsbeltet» inkluderer byene Slovjansk, Kramatorsk og Kostjantynivka:

Arbeidet med forsvarsverkene startet allerede for 11 og et halvt år siden, da Russland okkuperte Krym og invaderte den østlige delen av Donbas-regionen.

– Russland har hatt ekstremt store militære tap på dette frontavsnittet, sier Åtland i telefon til Aftenposten.

En soldat lager te i en bunkers ved frontlinjen i Donetsk. Foto: Anatolii Stepanov / Reuters / NTB

Amerikanske Institute for the Study of War (ISW) beskrev i august befestningene i Donetsk som «svært viktige».

Å gi fra seg det Putin krever, vil være et stort militært nederlag, konkluderer ISW. De slår fast at områdene har spilt en nøkkelrolle i landets mer enn 11-årige forsvarskamp.

Russland vil få en mer fordelaktig posisjon

Hvis Ukraina tvinges til å gi fra seg hele Donetsk fylke, vil Russland få en mer fordelaktig posisjon på slagmarken. De vil få et bedre utgangspunkt for senere fremstøt inn i fylkene Kharkiv og Dnipropetrovsk.

Her er terrenget åpnere, flatere og mindre urbant, og det er færre nord-sør-gående elver.

Dersom vi ser på et topografisk topografisk Topografien til et landområde inneholder beskrivelser av terrengforhold som høyde, elver og grad av kupert område.kart over området, blir dette tydelig. Her fremkommer det at russerne har kontroll over områder i øst som ligger relativt høyt i terrenget. Å rykke frem i kuperte områder er mer krevende.

Kartet viser høyde og topografi i området. Grønt er flatt og lavt, rødt/oransje høyt og kupert.

Dersom russerne kan rykkete inn i det flate området i grønt, der Ukraina også har færre forsvarslinjer, vil angriperne kunne få kontroll over motorveien videre mot storbyen Dnipro.

Dette er Ukrainas fjerde største by. Den har blant annet viktig forsvarsindustri. Den ligger langs elven med samme navn, som deler Ukraina i to fra nord til sør.

Russerne vil også komme nærmere Kharkiv, Ukrainas nest største by, der det fra før er kun tre mil til grensen til Russland mot nord.

– Ukrainerne frykter at Donetsk og Luhansk skal bli brukt som springbrett for russiske angrep lenger vestover, mot Dnipropetrovsk og Kharkiv fylker, sier Åtland.

Åtland mener bekymringen er forståelig. Han viser til at Russland brukte marinebasen i Sevastopol som et springbrett for å ta Krym i 2014. Senere brukte de Krym og det østlige Donbas som et springbrett under storskalainvasjonen i 2022.

Hvis Ukraina skal etablere nye forsvarslinjer lenger vest, vil det kreve svært store investeringer i infrastruktur av den typen som allerede finnes der forsvarslinjen går i dag, skriver Åtland.

Ukraina krever dagens frontlinje som utgangspunkt for en våpenhvile

President Volodymyr Zelenskyj har flere ganger påpekt at «dagens frontlinje bør være utgangspunktet for forhandlingene om fred». Europeiske land støtter dette standpunktet.

54 prosent av ukrainerne er kategorisk imot at landet skal gi fra seg landområder, selv om det vil kunne innebære en forlenging av krigen. 38 prosent svarte at de kunne akseptere noen tap av landområder, ifølge en meningsmåling fra Kyiv International Institute of Sociology.