6 hours ago
6
Thor Halvorssen er en av verdens mest fremtredende regimekritikere. Han har et budskap til nordmenn som er bekymret for USA.
Publisert 24.05.2025 22:19
– Hvorfor har nordmenn denne dobbeltmoralen, spør Thor Halvorssen (49).
Intervjuet har pågått i ni minutter og Halvorssen har så langt bare fått ett spørsmål.
Svaret hans er ikke ferdig, heller.
Det krever elleve minutter av taleopptakeren.
Ett spørsmål.
Ett svar.
Elleve minutter.
– Svaret er bare bra hvis du publiserer hele. Hvis du velger ut et par ting, kan du få det til å virke som at jeg ikke gir et fullt svar, avslutter han.
Omdiskutert
Mandag starter Oslo Freedom Forum, der menneskerettsforkjempere fra hele verden skal møtes, delta i paneler og tale fra scenen i Oslo Konserthus.
Det er derfor den Caracas-fødte, New York-bosatte 49-åringen med norsk og venezuelansk statsborgerskap er tilbake i Norge.
Det er også derfor han tar imot TV 2 på Grand Hotel.
Spørsmålet var ganske tørt, for å være ærlig.
Human Rights Foundation (HRF), organisasjonen som Thor Halvorssen leder, kritiserer autoritære regimer og har sin egen demokratirangering, men har ikke uttalt seg om det som foregår i USA under Donald Trump 2.0.
Nyhetsbildet har vært proppfullt av meldinger om at USA kaster ut lovlige innbyggere uten juridisk prosess, fengsler turister, truer media, ignorerer domstolene og angriper ytringsfriheten.
USAs politiske skifte omtales i medier over hele verden hver dag, men HRF har ikke bidratt med sine synspunkter.
Så hvordan vurderer HRF og grunnlegger Halvorssen USA som demokrati i dag?
Svaret er langt, men innholdsrikt.
Halvorssen er oppgitt over nordmenns dobbeltmoral og enda mer oppgitt over norske venner på Facebook.
– Folk snakker om dette fordi media snakker om det. Og vi har en klassifisering som er ganske sofistikert, innleder Halvorsen.
Tre kategorier
Han forteller at rangeringene til eksempelvis Freedom House, Cato Institute og Reportere uten grenser var nyttige for HRF, men inneholdt ulikheter i behandlingen av visse land.
– For eksempel ville Mexico bli ansett som delvis fri og samtidig var Russland delvis fri. Helt forskjellige land. I det ene har man karteller. Og man har forbrytelser som blir utført av statsmedlemmer, men som er forbrytelser. Mens det å begå en forbrytelse i Russland er statlig politikk.
HRF følte at dette ikke var presist nok og startet derfor å gjøre sine egne rangeringer, basert på egen forskning. Rangeringen justeres fortløpende, men publiseres ikke.
– Landene er delt inn i tre. De er delt inn i frie, hybridregimer og fullstendig autoritære regimer. Og i det vil åpenbart Mexico være i den frie delen. Selv om demokratiet kan bli brutt ned. Og det er veldig viktig å forstå det skillet.
Et land blir ikke plutselig et hybridregime, det skjer etter en gradvis nedbryting av demokratiet, påpeker Halvorssen.
Demokratiet er som et bord, som bygger på flere bein, forklarer han.
– Et av dem er frie og rettferdige valg. Har man det? Kan alle stille til valg? Blir man forhindret? Er det gjengjeldelse mot folk? Hvis noen donerer til Fremskrittspartiet i Norge, får de problemer med staten? Det er én komponent.
– Et annet bein er sivilsamfunnet. Er det et iherdig sivilsamfunn? Har det styrke? I Norge har man et stort antall NGO-er (ikke-statlige organisasjoner, red.anm.), alle slags organisasjoner som har en stemme. Hvis man har en slik organisasjon i Russland, i Belarus, i Kina, i Venezuela, vil staten enten fjerne pengene dine, forfølge dem som gir deg penger eller erklære deg utenlandsk agent eller til og med fiende av staten.
– Et annen bein er rettssystemet. Eksisterer det? Er det maktskille? Kan dommerne operere? Og er rettssystemet virkelig uavhengig? Så dette gir en følelse av noen av komponentene som er nødvendige for å avgjøre om et land har eller ikke har frihet.
– Veldig urovekkende
Nå er Halvorssen fremme ved USA og Donald Trump.
– Når du har saken om USAs president … Han er USAs nåværende president. Han engasjerer seg i pågående kritikk av folk i media. Og han kan være veldig stygg. Men det er forskjell på å oppføre seg og snakke som en autoritær og faktisk engasjere seg i det fra et statspolitisk perspektiv.
– For eksempel da Trump ble valgt i 2016, i løpet av hans fire år, sa folk at de var på vei mot et diktatur. Hvis du er i et annet parti, kan du bruke den påstanden som et politisk våpen. Men hvis du ser på det kaldt og nøytralt, må du spørre deg selv om det fins politiske fanger? Stenger de mediene? Forfølger de journalistene? Blir det andre politiske partier forfulgt bare for meningene deres?
– Og hvis svaret på det er et pågående nei, da har man ikke erosjon av demokratiet, fastslår Halvorssen.
Han påpeker at Trump ble utsatt for en rekke juridiske prosesser og føderale etterforskninger under Joe Bidens tid som president.
– Og man kan argumentere med at staten gikk for langt, fordi han stilte som presidentkandidat på den tiden. Og de brukte hvert eneste verktøy de hadde i føderale myndigheter, som ikke ville at han skulle styre.
– Dette er åpenbart, for oss som ser svært nøytralt på det, veldig urovekkende, sier Halvorssen til TV 2.
Han påpeker at man ser korrupsjon både i Biden-familien og i Trump-familien.
– Enten tar man opp alle disse sakene samtidig og åpent, eller så eksponerer du deg for massiv kritikk. Det du ser i disse situasjonene, er en erosjon av demokratiet, men det er forskjell på en erosjon av demokratiet og å bli diktatur.
– Og når jeg leser det mange av de norske vennene mine skriver på Facebook … Det bildet de maler, er av et USA i et fryktelig, diktatorisk mørke, at USA er som Weimarrepublikken i Tyskland i 1933. Man kan ønske at det er sant, men det er det rett og slett ikke.
Hardere straff i Norge
Halvorssen har registrert at Trump kritiseres for å besøke Saudi-Arabia, et land Human Rights Foundation har kritisert en rekke ganger. HRF produserte også en film om journalisten Jamal Khashoggi, som ble drept da han besøkte Saudi-Arabias konsulat i Istanbul.
– Joe Biden dro til det samme landet. Realpolitikk er en del av politikken. Den norske statsministeren har møtt diktatorer og sagt fine ting om diktatorer. Noe som definitivt bør kritiseres av samfunnet. Men stater har interesser, påpeker Halvorssen.
Human Rights Foundation fokuserer ikke på demokratier, men på diktaturer, poengterer han. Derfor er ikke USA på radaren deres.
– Vi fokuserer bare på land som er hybridregimer og diktatoriske regimer. Så vi pleier ikke å ta tak i erosjon av demokrati i den frie verden.
HRFs grunnlegger sier at de gjerne skulle fokusert på demokratier også, men at det er et spørsmål om ressurser.
Og begynner man å se på ett, må man se på alle.
– Hvorfor ikke Norge? Måten Norge behandler sine illegale innvandrere på, er noe det ikke meldes om ofte. Straffene for en ulovlig innvandrer i Norge er mye hardere enn straffene for en ulovlig innvandrer som drar til USA. Dette snakkes det ikke om. Hvorfor denne dobbeltmoralen?
Halvorssen forklarer at HRF antagelig kunne ha hentet inn mer penger hvis organisasjonen gikk til angrep på en viss president.
– Men vi som organisasjon vil ikke gå i fella med å begynne å se på ett demokrati, bare fordi det er populært.
Halvorssen mener at media var ivrige etter å kritisere George W. Bush for fangeleiren i Guantánamo, men forsiktige med å kritisere Barack Obama, som lovte å stenge fangeleiren, men ikke gjorde det – selv om han satt som USAs president i åtte år.
– Så partiske spill er ikke noe en menneskerettighetsgruppe bør delta i. Du har enten samme standard for alle, eller så mister du troverdighet.
Han vil gjerne at HRF skal følge demokratiene tett også, men det krever et mye større budsjett enn han rår over i dag.
– Vi kan ikke bare begynne og så gjøre det dårlig. Gjør vi det, gjør vi det veldig bra og profesjonelt, sier Halvorssen.
Elleve minutter har gått.
Halvorssen er klar for et nytt spørsmål.
Det kommer i en annen artikkel.
English (US)