Dette tror ekspertene om Ukraina-samtalene

Donald Trump har møtt Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj hver for seg. Nå jobbes det med et møte der de sitter sammen tre og et halvt år etter at Russlands fullskala-invasjon.

NRK har bedt tre eksperter vurdere noen sentrale spørsmål i forkant av de mulige fredssamtalene.

Hvordan vurderer du muligheten for en fredsavtale?

Aas: – Muligheten for at en forhandlingsprosess leder fram til en fredsavtale er større enn noen gang. Det skyldes at Trumps møte med Zelenskyj og europeiske ledere i Det hvite hus bragte prosessen framover.

– Om Putin er interessert i å møte Zelenskyj, gjenstår å se, men det er all grunn til å tro på det de sier om at det blir et møte. Jeg tror det eneste aktuelle er at alle tre er til stede; Trump, Putin og Zelenskyj.

Riddervold: – På sikt må vi håpe at det kommer på plass, men det er trolig uansett et stykke fram i tid. Partene står langt fra hverandre, og Putin virker ikke interessert i å fire på sine maksimalistiske krav. Men forhåpentlig er det nærmere en løsning enn vi har vært, fordi partene snakker om å møtes.

– Dessuten er USA engasjert i sikkerhetsgarantier for Ukraina. Det er veldig viktig for å komme videre, fordi det er noe Ukraina må ha. Europas mål er også å først få til en våpenhvile, og så forhandle betingelser.

Matlary: – Det er ikke sannsynlig med noen fredsavtale fordi partene står for langt fra hverandre. Et snarlig toppmøte er absurd. Det kan hende det skjer, men det vil ikke innebære reelle forhandlinger.

Hva slags sikkerhetsgaranti tror du er realistisk?

Aas: – Det er mange ulike varianter. Det som ligger i kortene er at europeiske land vil kunne bidra med flystøtte, maritime bidrag og fortsatt støtte for å styrke Ukrainas forsvarsevne. Flystøtten vil da kunne stå i et par av Ukrainas naboland, og ta av når det er behov for det. I tillegg vil land bidra med overvåkning og etterretning.

– Det er vanskelig å se for seg at Putin vil godta europeiske styrker på bakken i Ukraina, siden det (Frykten for Nato-nærvær) er en av grunnene til at han gikk til angrep. Jeg vil tro at USA-styrker i nærområdene også vil måtte være en del av sikkerhetsgarantien.

Riddervold: – Det er mye fokus på hva Russland kan gå med på, men spørsmålet er også hva Ukraina og Europa kan leve med. Ukraina og Europa ønsker en løsning som begrenser muligheten for at Russland angriper på nytt

– En mulighet Europa jobber med, er en sikkerhetsstyrke som kan kontrollere den (mulige) frosne konfliktlinjen, kombinert med støtte til et sterkt ukrainsk forsvar, og sikkerhetsgarantier, inkludert fra USA. Det er en altfor lang «grense» til å utplassere styrker hele veien, men man kan se for seg beskyttelse av viktig infrastruktur, noen byer, i tillegg til sjø og luftstyrker.

– Styrken kan komme fra koalisjonen av de villige og være en del av en fredsløsning. Det vil ikke være en Nato-operasjon, selv om det vil være Nato-land i koalisjonen, som overvåker at våpenhvilen eller fredsavtalen overholdes.

Matlary: – USA og Europa kan stille sikkerhetsgaranti uten å spørre Russland. Men det må være en fredsavtale før man kan sette inn en avskrekkende styrke. Det må være så avskrekkende at Russland ikke vil gå videre med angrep i framtiden. Og da må garantien innebære både kjernevåpen og konvensjonelle våpen.

– Det Trump kan gjøre i dag er å si til Putin at om han ikke forhandler, så sender USA så mye våpen at Ukraina slår dem militært. Det kan USA gjøre, men det virker ikke som Trump vil bruke denne trusselen eller tilstrekkelig med sanksjoner.

Må Ukraina gi fra seg landområder?

Aas: – Landavståelser er det bare Ukraina som kan gjøre. Putin sier en del av avtalen må være landavståelser. Mange sier Ukraina må avstå Krim, og østlige deler av Ukraina, men jeg synes bare det er tøvere å spekulere i landområder. Det er en beslutning Ukraina selv må ta.

Russland okkuperer nå rundt en femtedel av Ukraina.

– Man må legge til grunn at dette blir diskutert, og at det ble diskutert da Trump møtte Zelenskyj og europeiske ledere i Det hvite hus, men det er tydelig ikke noe ønske fra partene om å diskutere dette i det offentlige rom. Det vil bare tjene president Putin.

Riddervold: – Det er uaktuelt for Ukraina å formelt gi fra seg landområder, og det er ikke noe Europa ønsker heller. På dette området står USA og Europa langt fra hverandre, basert på noen av Trumps uttalelser. Men man kan se for seg en løsning der man fryser konfliktlinjen der den er. Ukraina gir ikke formelt fra seg land, men lever med situasjonen og grensen slik den er. Det vil Ukraina trolig også kunne godta

– En sikkerhetsstyrke må da passe på den «frosne grensen», og sørge for at den ikke brytes. (Dette er mye vanskeligere enn mellom Nord- og Sør-Korea, der grensen er mye kortere. En fredsbevarende FN-styrke har vært der siden 50-tallet). Og så må Ukraina ha garantier for støtte hvis den brytes.

Matlary: – I en fredsavtale vil Ukraina måtte gi fra seg landområder som er okkupert av Russland. Hvor mye avhenger av hva annet som er med i forhandlingen. Men det vil ikke være lett.

– Det mest nærliggende å se for seg er en frossen konflikt, en våpenhvile, der land er okkupert av Russland. Det er mange eksempler i verden på konflikter som aldri er løst. Det mest kjente er Nord- og Sør-Korea.

– Selv om Russland ikke ønsker noen våpenhvile, kan det tvinge seg fram på grunn av krigstrøtthet. Men akkurat nå er fortsatt krig det mest sannsynlige.