Møtte russisk spion i Serbia: «Hei Bali, jeg er Tom»

Den spiontiltalte nordmannen reiste sommeren 2024 for å møte sin mystiske russiske føringsoffiser i Serbia.

Mannen møter for tiden i Oslo tingrett, tiltalt for spionasje for både Russland og Iran. Rettssakens andre dag dreier seg om kommunikasjonen mellom tiltalte og de russiske og iranske agentene han selv kontaktet.

Kort tid etter at tiltalte og russisk etterretning har fått kontakt, begynner han å signere e-postene med tilnavnet «Bali».

Den russiske føringsoffiseren har hele tiden kalt seg «Tom».

I forkant av møtet ga «Tom» tiltalte grundige instruksjoner om hvordan de skulle finne hverandre:

Vedlagt var det også et bilde av et kart.

E-postene som leses opp i retten bærer preg av en høflig og takknemlig tone. «Vi vil samarbeide på lengre sikt», skriver «Tom» til tiltalte.

Tidlig begynner også planleggingen av et møte i utlandet.

Foruten møtet, fant kommunikasjonen mellom «Tom» og tiltalte sted på e-post. PST har funnet 42 e-poster dem imellom, i perioden mars til november 2024.

Mannen jobbet som sikkerhetsvakt ved den amerikanske ambassaden da han ble pågrepet 20. november 2024. Han nekter straffskyld, men har erkjent de faktiske forholdene i saken.

På e-post har det også blitt delt over 40 bilder PST mener inneholder «relevante opplysninger».

«Tenk over hva du forteller kona»

Det var under møtet i Serbia at tiltalte fikk betalt for opplysningene han hadde delt med russisk etterretning.

I forkant av møtet råder «Tom» han til å kjøpe ny mobil, og uttrykker flere ganger at han er bekymret for tiltaltes sikkerhet.

«Du bør tenke over hva du forteller din kone om den «hemmelige turen» din», skriver «Tom». Han ber også tiltalte tenke over hva han skal fortelle venner og kolleger om turen.

«Tom» foreslår at tiltalte skal si at han skal til København på helgetur, dersom noen spør. Tiltalte skulle nemlig mellomlande der på vei til møtet i Serbia.

Etter møtet, kan tiltalte rapportere om at han kom seg trygt tilbake til Oslo.

Han fikk 10.000 euro i kontanter som han tok med på flyet hjem til Norge.

«Toppen av isfjellet»

Det er også i e-postene at tiltaltes informasjonsdeling kommer frem.

Den tiltalte skrev at han hadde tilgang til et dokument som viste kurerer som leverer «topp hemmelige pakker» til ambassaden.

«Tom» ber ham gi informasjon om alle ansatte ved ambassaden han vet om. «Tom» spør også om han vet om noen av dem jobber for CIA eller FBI, og ber ham i så fall spesifisere.

Videre hevder den daværende sikkerhetsvakten at han hadde tilgang til amerikansk UD sine interne systemer. Han sa også at han hadde oversikt over norske «spioner» som besøkte ambassaden.

«Tom» svarer at slik informasjon kan betale seg godt for tiltalte.

Tiltalte hevder han har den høyeste sikkerhetsklareringen som er mulig å få som en ikke-amerikaner ansatt ved ambassaden.

Han sier han er blant de første som varsles om sikkerhetsspørsmål ved ambassaden, og at han har fjerde høyeste rang i sin avdeling.

Han oppgir også lønnstrinnet til navngitte ansatte, og hvor stort budsjettet for sikkerhetsavdelingen er.

«Dette er bare toppen av isfjellet av informasjon jeg kan skaffe», sa den spiontiltalte nordmannen i en av e-postene.

Personopplysninger og navn er i stor grad fjernet fra e-postene som legges fram for retten.

– Det er sladdet primært av hensyn til amerikanske sikkerhetsinteresser og personverninteresser for de personene det gjelder, som er navngitt i tiltaltes e -poster, sier aktor Carl Fari til NRK.

– Er det vanlig i norske rettssaker?

– Nei, det er ikke vanlig. Så dette er et sjeldent unntak. Det er veldig uvanlig, egentlig, at vi bruker denne typen sladdet informasjon som presenteres for domstolene.

Hemmelige opplysninger?

I sin forklaring sa tiltalte at mye av det han sa til både «Tom» og den iranske agenten «Aryan», var oppspinn.

– Jeg tror han tok det for god fisk, sa mannen under forklaringen sin onsdag.

Aktor Fari uttalte da at PST ikke er helt sikre på alt som er fiktivt, og alt som er fakta

– Det er langt på vei uomtvistet hva som er faktisk riktige opplysninger. Og så er det en del opplysninger partene er enige om at er fiksjon. Og så har du en gråsone derimellom hvor det kan være litt vanskelig på dette tidspunktet i bevisførselen å si hva som er fakta og fiksjon, sier Fari til NRK.

– Hvorfor det?

– Vi har ikke noe trygt grunnlag for å skille fakta og fiksjon på noen steder i kommunikasjonen. Men vi håper vi kan få besvart det i løpet av den bevisførselen som gjenstår.

Det er imidlertid ubestridt at tiltalte ikke hadde en høy stilling ved den amerikanske ambassaden, og ikke hadde tilgang til informasjon som var høyt gradert av USA.

Et av rettssakens store spørsmål er om det er delt opplysninger som kan anses som hemmelige etter straffeloven.

Påtalemyndigheten mener at opplysningene i sin helhet er å anse som hemmelige.

Forsvarer John Christian Elden er uenig. Tiltalte forklarte onsdag at mye informasjon om ambassadens ansatte og kjøretøy, ble funnet med åpne søk på 1881, Linkedin og Vegvesenet.

Blant bildene som kommer fram i korrespondansen mellom tiltalte og «Tom», er flere skjermbilder fra Vegvesenets kjøretøyregister.

– Det som er helt klart er at de opplysningene ikke på noen måte er graderte opplysninger eller opplysninger som man ikke kan finne frem selv ved for eksempel Google-søk eller lignende. Det er derfor vi diskuterer spørsmålet om det foreligger hemmelige opplysninger i denne saken, sier han til NRK.