Diplomatbarn må få lovfestet rett til plass på nærskolen ved retur til Norge

UD-partnerne har løftet frem flere tiltak som nå må sikres, skriver innleggsforfatterne. Bildet: Utenriksdepartementet. Foto: Dan P. Neegaard

God familiepolitikk er løsningen. Tiden er moden for at UD tar ansvar.

I Aftenposten og på Dagsnytt 18 har vi de siste ukene hørt sterke historier om diplomatbarns utfordringer og manglende rettslige beskyttelse. UD-partnerne, interesseforeningen for norske diplomaters ektefeller, samboere og familier, er takknemlig for at dette er kommet på dagsordenen.

Rundt 400 norske barn vokser opp utenfor Norge fordi en forelder er utstasjonert i utenrikstjenesten. Disse barna får internasjonale vennskap, nye språk og unike erfaringer, men møter også hyppige flyttinger, oppbrudd og avbrutt skolegang.

Derfor hviler et særskilt ansvar på Utenriksdepartementet (UD) for å fastsette rammer som sikrer kontinuitet, trygghet og at barnets beste ivaretas når Norge representeres internasjonalt.

Utfordringer tilbake i Norge også

Forskningen bekrefter alvoret. Førsteamanuensis Ragnhild Bjørnsen ved Høgskolen i Innlandet omtaler diplomatbarn som «seriemigranter».

Mange flytter gjentatte ganger før de rekker å bygge en stabil identitet, og flere strever i voksen alder med tilknytning og langvarige relasjoner. Legger vi til at diplomatbarn i praksis befinner seg i et juridisk vakuum, blir det tydelig at ansvaret ikke kan skyves over på foreldrene alene.

Historien til Michael Kjelseth, som har fortalt hvordan han ble utsatt for grove overgrep, viser hvorfor vi trenger systemendringer. Som Anna Tresse nylig skrev i sin kronikk i Aftenposten: UD må erkjenne sitt ansvar, etablere forebyggende ordninger og sikre at barn får hjelp når det trengs.

Utfordringene stopper ikke ved utenlandsoppholdet. Barn som allerede har fått sin oppvekst brutt opp på grunn av utenrikstjeneste, kan ved retur til Norge oppleve at de har mistet sin plass på nærskolen.

Det er en unødvendig påkjenning å gi til barn som har levd i konstant omstilling som følge av foreldrenes oppdrag for Norge. Dette krever samarbeid på tvers av etater og nivåer, særlig mellom UD og kommunene i Oslo-regionen.

UD-partnerne har løftet frem følgende tiltak som nå må sikres:

• Diplomatbarn må få lovfestet rett til plass på nærskolen ved retur til Norge. Vi må anerkjenne barnas behov for et nærmiljø etter utenriksstasjonering.
• UD må opprette en familiekoordinator – med barnefaglig kompetanse og ansvar for å følge opp familier før, under og etter utenlandsopphold. UD-partnerne har lenge argumentert for en slik stilling, som både Forsvaret og en rekke europeiske lands utenriksministerier har.
• UD bør etablere et tett samarbeid med andre berørte etater og nivåer, slik at diplomatbarns rettigheter sikres på tvers av byråkratiet.

Nå må det leveres

Regjeringen har i statsbudsjettene for 2024 og 2025 fremhevet styrking av rettighetsgrunnlaget for medfølgende familier som et prioritert område. Nå er det på tide å levere på dette.

Enkelte diplomatfamilier opplever i dag at det knapt er tilrådelig å reise ut med barn. Det gagner hverken norsk utenrikstjeneste eller Norges interesser. Når familier vegrer seg for å reise, blir rekrutteringsgrunnlaget snevrere, og tjenesten mister verdifull kompetanse.

Skal Norge kunne stille med en sterk og representativ utenrikstjeneste i en tid med økende internasjonale utfordringer, må familiene være trygge på at barnas rettigheter og behov ivaretas.

God familiepolitikk er løsningen. Tiden er moden for at UD tar ansvar og setter i verk tiltak som kan gi dagens og fremtidens diplomatbarn en tryggere oppvekst.
Styreleder Anne Merete Scarborough
Christiane Sørby Hansen
Edvard Nore
Kirsten Syvertsen
Rebecca Madeleine Bushby
Venusia Vinciguerra Veum
Sigmund Elias Holm