– Det er litt ironisk at vi har tatt en utdanning på menneskerettigheter, for oss som ikke har hatt mulighet til å studere før.
Det sier Christoffer Pettersson, som akkurat har fullført høgskoleutdanningen. Nå håper han på et bredere utdanningstilbud, og at pilotprosjektet får støtte til å fortsette.
Selv om personer med utviklingshemming i mange år har hatt rett til utdanning, har de aldri før hatt et reelt tilbud i Norge.
Applaus og hurrarop fylte rommet i det Pettersson og medstudentene, Hilde Haaland og Tone Brynildsen, mottok deltakerbevis og 30 studiepoeng ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger denne uken.
Christoffer Pettersson, Hilde Haaland og Tone Brynildsen fikk diplom for å ha fullført utdanningen i menneskerettigheter.
Foto: Christian Emil Nesheim / NRK– Det har vært kjempekjekt og lærerikt. Vi har hatt flinke lærere og lært mye om menneskerettighetene, sier Brynildsen.
– Jeg ønsker å fortsette å studere, men nå vil jeg ta en veldig lang pause, sier Haaland.
Studentene fra Stavanger har sammen med studenter fra VID Oslo, gjennomført studiet Menneskerettigheter og hverdagsliv.
– Hilde får til det meste, sier pappa Jan Erling Haaland.
Foto: Christian Emil Nesheim / NRK– Om jeg er stolt? Ja, selvfølgelig er jeg stolt! Dette er noe jeg aldri hadde sett for meg at var mulig engang, sier far til Hanne, Jan Erling Haaland.
– Alle kan bidra til akademia
Utdannelsen er et pilotprosjekt utviklet av VID, sammen med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Stiftelsen DAM har finansiert prosjektet.
Studentene må ha fullført videregående, men siden de ikke har fått mulighet til å ta eksamen, er opptaket basert på studentintervju og motivasjonsbrev i stedet for resultater fra videregående skole.
– Bakgrunnen for prosjektet er FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013. Her tar Norge på seg et ansvar for å ha et inkluderende utdanningssystem, sier prosjektleder og professor ved VID Oslo, Inger Marie Lid.
– Utdanning er viktig i seg selv. Å lære gir livskvalitet, sier prosjektleder og professor ved VID Oslo, Inger Marie Lid.
Foto: Christian Emil Nesheim / NRK– Har Norge tatt det ansvaret?
– Ikke for alle, og ikke godt nok. Tilbudet om utdanning, inkludert høyere utdanning, er ikke tilstrekkelig for flere personer og grupper.
Ifølge Kunnskapsdepartementet er opptak til høyere utdanning basert på kvalifikasjoner hos den enkelte. Det er for å sikre at de som kommer inn på høyere utdanning, har best mulig forutsetninger for å lykkes med utdanningen.
– Selv om studenter med funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging, har ikke institusjonene anledning til å gi tilrettelegging som reduserer de faglige kravene. Det er viktig at samfunnet og arbeidslivet har tillit til at alle studenter vurderes etter det fastsatte læringsutbyttet for utdanningen, svarer Kunnskapsdepartementet i en e-post til NRK.
Inger Marie Lid presiserer at tilretteleggingen ikke har redusert de faglige kravene.
– Fagene som ble undervist i pilotprosjektets første år var alle godkjent av utdanningsutvalget ved VID. Gjennomføringen er fulgt opp med følgeforskning og flere vitenskapelige publikasjoner, sier hun.
Lid tror at det trengs flere piloter før utdanningen kan rulles ut for fullt. Dette for å utforske opptakskriterier, pedagogisk opplegg, eksamensgjennomføring og å få et godt nok kunnskapsgrunnlag til å etablere et fast tilbud.
– Alle kan bidra til akademia. I pilotutdanningen er det en ny målgruppe som akademia ikke har mye erfaring med å jobbe med fra før. Det er viktig at vi gjør oss disse erfaringene.
– Åpenbart på tide
– Det er fantastisk flott at de har klart å gjennomføre disse årene med høyere utdanning. Det er bra for studentene, og det er flott for akademia og samfunnet for øvrig.
Det sier Cato Brunvand Ellingsen, universitetslektor for NAKU hos NTNU.
Cato Brunvand Ellingsen, universitetslektor for NAKU hos NTNU.
Foto: Helge BrekkeEllingsen var til stede da studentene gikk i gang i 2022, og var også med på avslutningen deres denne uken.
Han synes Norge henger bakpå når det gjelder gode nok utdanningstilbud for personer med utviklingshemming.
– Flere andre land har klart dette tidligere - Island, USA, Australia. Vi er seint ute. Dette har blitt prøvd før, men ikke vært mulig fordi det har vært skepsis i akademia.
Cato Brunvand Ellingsen tar et bilde med de nyutdannede studentene.
Foto: Christian Emil Nesheim / NRKEllingsen mener at utdanningsmyndighetene må ta ansvar for at slike prosjekter kan bli permanente tilbud.
– Det er absolutt realistisk, men det kan ikke være sånn at det skal være basert på prosjektmidler hver gang.
Publisert 01.06.2025, kl. 07.48