Disse vaksinene er viktige i krisesituasjoner

Forsvaret mener vanlige vaksiner kan gi beskyttelse hvis en krisesituasjon oppstår i Norge.

Vanlige vaksiner regnes som god egenberedskap og et bidrag til å klare seg bedre i en krisesituasjon. Foto: Beate Oma Dahle, NTB

– 60 prosent av helseutfordringene blant soldatene i Ukraina er sykdommer, ikke krigsskader.

Det sier lege og brigader Petter. Han er sjef i Forsvarets sanitet (FSAN) og leder sanitetskomiteen i Nato (COMEDS).

– Blant sykdommene ser vi at infeksjoner står for en stor andel. I tillegg kommer forverring av kroniske tilstander og mentale utfordringer.

Forsvaret ønsker at man forebygger infeksjonssykdom hos sivilbefolkning og militæret. Da blir situasjonen lettere hvis det blir press på helsevesenet i en krisesituasjon.

Iversen sier at det viktige i en væpnet konflikt eller krig er å få flest mulig av de som blir syke eller skadet i Forsvaret raskt tilbake i tjeneste igjen. Det krever ressurser av helsevesenet.

En måte å beskytte befolkningen på i en slik situasjon er å forebygge med de vanlige vaksinene Norge har, ifølge Iversen.

– En av de viktigste vaksinene for unge mennesker er den som inneholder kikhoste, stivkrampe, difteri og polio. Det er også viktig å være vaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma, sier han.

– At folk gjør det de kan for å holde seg friske, er en stor fordel i seg selv for beskyttelsen av landet, sier sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen. Foto: Frederik Ringnes

Mer utsatt for sykdommer

Iversen påpeker at egenberedskap er viktig, som å ha tilgang til vann, mat og medisiner. Men også å ta vaksiner som tilbys.

I en krise kan det oppstå svikt i vann- og matforsyning. Man sitter kanskje tett i tilfluktsrom, eller evakueres med mange andre. Hygienen blir ofte dårligere.

– Da blir man mer utsatt for smittsomme sykdommer. Derfor er det en fordel å være vaksinert på forhånd, sier Iversen.

I Norge kan man ikke tvinge folk til å ta vaksiner. Men Forsvaret kan gjennom Forsvarsloven pålegge egne folk å ta vaksiner, også i førstegangstjenesten. Ingen får tjenestegjøre i en stilling i Forsvaret om de utsetter seg selv eller andre for å bli syke.

– Hvis vi holder sivilbefolkningen og soldater friske, kan helsepersonell bruke tiden sin på sykdom og skader som ikke kan forebygges.

Norge har en frisk befolkning

Barnevaksinasjonsprogrammet – og det nye VoksenvaksinasjonsprogrammetVoksenvaksinasjonsprogrammetDet er et tilbud til alle over 65 år om vaksine mot korona og influensa , samt barn og voksne i risikogrupper. 65-åringene får også tilbud om vaksine mot pneumokokksykdom (lungebetennelse). – er en del av totalberedskapen.

– I Barnevaksinasjonsprogrammet forebygger vi sykdom med høyest risiko. En dårlig vaksinedekning i et land gir mer sykdom som fører til nedsatt tjenestedyktighet. Da øker belastningen på helsevesenet, sier han.

Han sier også at Norge har en frisk befolkning i forhold til mange andre land.

– I Norge har vi lite tuberkulose, men det er en sykdom som vi på sikt må være oppmerksomme på.

– Vaksiner gir beskyttelse mot sykdommer forårsaket av forskjellige mikrobermikroberMikrober eller mikroorganismer kan være virus, bakterier, sopp, alger eller encellede parasitter., også de som kan brukes som biologiske våpenbiologiske våpenBiologisk krigføring er bruk av mikroorganismer som for eksempel virus, bakterier eller giftstoffer.. I kampen mot biologiske våpen, og med dårligere hygieniske forhold, er vaksiner avgjørende.

Moderne bioteknologi gjør biologisk krigføring lettere enn tidligere.

– Vi vet ikke helt hva som kommer om 10–15 år, sier Iversen.

Nylig ble et forslag til ny helseberedskapslov og ny smittevernlov lagt frem. Rapporter fra Forsvars- og totalberedskapskommisjonene og Langtidsplan for Forsvarssektoren danner noe av bakgrunnen for lovarbeidet.

– Med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen er det veldig bra at lovgrunnlaget vurderes, både for de nasjonale behovene og som del av Natos kollektive forsvar. Forsvaret ser derfor frem til å delta i høringen, sier Iversen.