Donerte til hjertesyke etter tårevått bussmøte

Alva kjenner hendene begynne å skjelve idet hun åpner PC-en.

Bare én annen på russebussen vet hva som skal skje.

Seriøsiteten i rommet brer seg idet hun reiser seg.

På skjermen viser Alva bilder fra sykehuset.

Hun tar også fram noen tegninger:

– Jeg tegnet hjertet mitt da jeg ble født, hjertet mitt nå, og et normalt hjerte.

Den neste timen fylles av tårer, klemmer og spørsmål.

Om få måneder er gjengen russ sammen.

Og kunnskapen de nettopp har fått, kan bli ekstra viktig for Alva.

BETYDNING: Headcrush betyr både å knuse hoder og å være helt hodestups forelska, forteller russegjengen.

Et halvt hjerte for lite

I moren sin mage, stoppet Alvas hjertet å vokse.

– Det gjør at jeg basically har et halvt hjerte.

7 av 1000 barn i Norge blir født med en hjertefeil.

I voksen alder gjelder dette rundt 20 000 personer.

Alva har det som heter hypoplastisk venstreventrikkel.

Første operasjon fikk hun da hun var tre måneder gammel.

Det var lenge usikkert om hun ville overleve.

Da hun fylte fire år, hadde hun sin fjerde hjerteoperasjon.

I senere tid: over ti mindre operasjoner.

Senest i november i fjor.

Alva skjønte fort at hun ikke var som alle andre barn.

– I gymtimene skjønte jeg det godt. Jeg ble mye mer sliten enn alle andre.

Ble hun forkjølet, var det rett på sykehuset.

Vi møter Alva og moren hjemme hos dem i Nordre Follo.

I dag er hjertet sterkere.

Foreldrene har alltid ønsket at livet hennes skal føles normalt.

– Jeg kan gjøre det på min måte, sier hun.

Lukten av morens kanelboller skal snart fylle huset.

For snart kommer deler av russegjengen på besøk.

– Jeg klarer aldri si nei til å være med vennene mine, sier Alva.

Men som et ja-menneske kan det få konsekvenser.

I hverdagen kan Alva bli hjertesliten.

– Da ligger jeg rett ut i flere dager.

Det ringer på.

Underetasjen blir fylt med latter og energi.

Alvoret forsvinner og et smil brer seg raskt over ansiktet til Alva.

– Det var mye følelser

Syv av medlemmene i Headcrush fyller sofaen.

Praten er i gang fra første sekund.

Hva skjedde på helgas fest? Når er neste bussmøte?

– Vi tar veldig godt vare på hverandre, sier en av venninnene på bussen Matilde Myrhaug Simonsen (18).

Noe de mener er viktig i russetiden, hjertefeil eller ei.

Hun og Ella Heflo (19) så begge Alvas presentasjon.

– Da hun tok frem arket med et vanlig hjerte og hennes hjerte, skjønte jeg at det var noe seriøst. Jeg begynte å gråte.

Heflo sier stemningen i rommet endret seg helt.

– Det var mye følelser, men også fint. Vi fikk en forståelse av hva som faktisk kan skje.

Men forståelsen hun møter i gruppa, har hun ikke alltid fått.

For tilbake på ungdomsskolen var både formen og psyken verre.

En ungdomstid med hyppige ambulanseturer

Alva sitter i klasserommet til 8. klasse.

Kort tid etter står ambulansen utenfor.

Hun har besvimt – enda en gang.

Ett år ble Alva hentet av ambulansen 13 ganger.

– Da var jeg veldig dårlig, sier Alva.

Og spørsmålene var mange:

– Hvorfor har du så dårlig kondis? Er du lat?

– Så heldig du er som får fri fra skolen. Hvorfor får du det?

Hun var mye på Geilo barnesykehus – to ganger i året, én måned av gangen. Gjengen der ble som en ekstra familie.

Men når hun kom tilbake, hadde vennene hennes opplevd ting hun ikke hadde vært en del av. Hun følte seg utenfor.

– Men da var det jo også Jenny som alltid var der, på en måte.

For én i russegruppa har kjent til Alvas hjertefeil en god stund.

– Jeg har følt på mye ansvar

De møttes via en konsert på ungdomsskolen.

I sofaen sitter de med armene rundt hverandre.

Jenny husker dagene hun ble hentet av ambulansen.

– Man blir veldig redd. Heldigvis går det som regel bra.

Etter at de fikk en solo sammen, har de holdt fast ved å synge og spille sammen.

– Jeg har følt på mye ansvar, i hvert fall når vi er ute, sier Jenny.

Derfor er åpenheten viktig, mener de andre.

– Hvis noe skjer og Jenny ikke er der, må vi vite hva vi skal gjøre.

Alva smiler til dem mens de forteller, men én ting bekymrer henne.

– Jeg er redd de skal tro det er deres feil hvis noe skjer. Det er det jo ikke, sier hun.

Penger til barnehjertesaken

Gruppen har tjent inn 10.000 kroner gjennom dugnader og innsamlinger.

Da de skulle bestemme hvor pengene skulle gå, kom forslaget om å donere til Foreningen for hjertesyke barn.

En organisasjonen som også tidligere har skrevet om Alva sin historie.

Forslaget møtte ingen diskusjon.

– Jeg ble veldig rørt. Det var veldig fint, forteller Alva.

Tilpasset glede

Om litt over et halvt år byttes kanelbolle i sofaen ut med rulling og fest.

Alva har alltid funnet sin egen måte å gjøre ting på.

Som foreldrene håpet, har hun kunnet leve et så normalt liv som mulig.

Ja, med noen nødvendige tilpasninger.

Som flere andre på bussen har Alva halv rulleplass.

– Jeg har 15 rulledager i stedet for 30. Det er et veldig bra tiltak.

Hun er redd for å bli syk.

Redd for å gå glipp av det hun har betalt for.

– Man må lære selv hvor grensene går. Hvor sliten man kan bli, og hvor mye man orker.

Men spenningen og samholdet veier tyngst.

– Jeg gleder meg skikkelig.