2 hours ago
1
Seks måneder før det amerikanske mellomvalget, seiler konsekvensene av Trumps Iran-krig opp som en massiv utfordring for Republikanerne.
Publisert 01.05.2026 20:20 Sist oppdatert 36 minutter siden
I to artikler går det amerikanske nyhetsnettstedet Axios USAs drivstoffpriser i sømmene og ser på hvordan det kan påvirke det viktige mellomvalget i november.
Da skal nemlig hele Representantenes hus samt 25 av 100 seter i Sentatet på valg.
I dag kontrollerer Trumps parti begge kamre i Kongressen, men det kan endre seg som følge av drivstoffprisene, skal vi tro Axios.
Skulle Republikanerne miste styringen i Kongressen, vil det bli langt vanskeligere for Trump å få gjennomført politikk.
Pumpeprisene vil trolig spille en enorm rolle i november, skriver de, spesielt hvis den fastlåste situasjonen i Hormuzstredet fortsetter – en følge av Trumps angrepskrig mot Iran.
Nå forsøker også demokrater og deres allierte å gjøre prisøkningene som følge av Iran-krigen til et viktig budskap i valgkampen.
Bilkjøring kan avgjøre
Trump synes å forstå farene; han møtte nemlig flere amerikanske oljetoppsjefer for å snakke om hvordan de kunne minimere konsekvensene av en potensiell lang Hormuz-blokade, ifølge en kilde til Axios.
Ifølge en analyse fra Brookings Institution står mange av de republikanske representantene spesielt i fare for å miste plassen i Representantenes hus som følge av høyere drivstoffpriser.
Bakgrunnen for dette er overraskende enkel: Gjennomsnittsvelgeren deres kjører hele 26 prosent flere kilometer enn den gjennomsnittlige velgeren for demokratiske representanter.
Ifølge Brookings-analysen tilsier erfaring at det heller ikke finnes noen kortsiktig politisk løsning for høye drivstoffpriser.
«Vi er simpelthen nødt til å vente på fall i de globale markedsprisene», heter det videre i analysen.
Ifølge Axios pleier ikke drivstoffbruken å gå særlig ned når priser stiger, fordi å kjøre ikke er særlig valgfritt for et stort antall mennesker, spesielt på bygda.
Og i flere av delstatene hvor det kan vippe, som Arizona, Michigan, Nevada og Pennsylvania, lå drivstoffprisene høyere enn det nasjonale snittet onsdag, skriver Axios. Samtidig pleier en rekke av delstatene med de laveste prisene å lene republikansk.
Rammer de fattigste
Drivstoffprisene har i snitt nå steget til 4,39 dollar per gallon, noe som er rundt 1,4 dollar siden USA gikk til krig mot Iran, og prisene ventes å fortsette å stige i takt med prisen på råolje.
De som bærer de tyngste konsekvensene av dette, er de fattigste. Husholdningene som ligger i den laveste femtedelen for inntekt og som hadde tilgang til en bil, brukte hele 10,3 prosent av lønnen (før skatt) på drivstoff.
I den nest laveste femtedelen for inntekt var dette tallet 5,2 prosent.
Lavere enn under Biden
I den andre Axios-artikkelen slås det fast at energikrisen i USA begynner å bite fra seg i amerikanske lommebøker.
Til tross for at det ikke er «et apokalyptisk scenario, føles det absolutt forferdelig», skriver de.
For drivstoffprisene, selv med den kraftige økningen siden krigens start, er fremdeles ikke på nivå med toppen under Biden-administrasjonen i 2022. Da nådde prisene 5,02 dollar per gallon.
Og selv om mange folk kan håndtere økningen, skriver Axios, vil smekket på hånden fra rekordøkningen i drivstoffprisene få folk til å føle seg dårlige.
«Vibbsesjon»
For ifølge nyhetsnettstedet ser man nå lav forbrukertillit hos amerikanere. Dette er det siste kapittelet i det Axios omtaler som en «vibbsesjon», et ord som spiller på vibber (følelse/stemning) og resesjon, altså økonomisk nedgang.
I en såkalt vibbsesjon klarer økonomien seg, men ingen føler seg særlig fornøyde med økonomien, eller at folk i USA føler at økonomien går dårlig, men den klarer seg egentlig.
Axios forklarer at det funker slik i dette tilfellet: Høyere drivstoffpriser kan tvinge folk til å gjøre valg de ikke ønsker, blant annet å senke utgifter for matvarer, restaurantbesøk eller klær.
For økonomien som helhet, vil kanskje ikke disse endringene være merkbare, fordi folk holder forbruket på samme nivå som tidligere.
Men for enkeltpersoner «stinker det», skriver Axios.
Vender seg mot krigen
Den amerikanske befolkningen blir stadig mer skeptisk til Trumps krigføring mot Iran.
Nå er Iran-krigen like upopulær blant amerikanere som Irak-krigen var i 2006 og som Vietnamkrigen var på tidlig 1970-tallet, ifølge en meningsmåling fra Ipsos, Washington Post og ABC News.
Washington Post skriver at det skjer samtidig som økonomien gjør stadig mer vondt og frykten for terror øker, begge som følge av krigen.
Nå sier hele 61 prosent av amerikanere at det var feil å bruke militær makt mot Iran, og mindre enn to av ti mener at USAs handlinger i Iran har en suksess.
Men for folk som ser på seg selv som republikanere er støtten til krigen fremdeles høy. Blant disse sier hele 79 prosent at det var rett avgjørelse å bruke militær makt mot Iran.
Forhandler, men ikke ansikt til ansikt
USA og Iran forhandler om en avtale via telefon, ifølge president Donald Trump. Men Trump er misfornøyd med iranernes siste forslag.
– I dette øyeblikk er jeg ikke fornøyd med hva de tilbyr, sa Donald Trump til pressen fredag i Washington, etter at det ble klart at Iran via meklere i Pakistan har levert et nytt forslag til løsning.
Det er ikke kjent hva det iranske forslaget inneholder. Det iranske nyhetsbyrået Irna melder at teksten ble levert til Pakistan torsdag kveld.
Likevel falt prisen på nordsjøolje med over 4 dollar til under 107 dollar fatet da nyhetsmeldingen fra Iran kom fredag ettermiddag. Også prisen på amerikansk lettolje falt kraftig, før oljeprisene igjen økte noe.
Irans blokade av Hormuzstredet har gått hardt ut over verdens olje- og gassleveranser, og den amerikanske marinen blokkerer eksport av iransk råolje. Det har ført til fortsatt press på energiprisene til tross av våpenhvilen som har hersket mellom Iran, USA og Israel siden 8. april.
Det har ikke vært noen direkte samtaler mellom USA og Iran siden den midlertidige våpenhvilen trådt i kraft. En delegasjon fra USA skulle etter planen besøke Pakistans hovedstad Islamabad forrige helg, men det ble avlyst.
.jpg)
English (US)