«Drømmene mine er det eneste som ikke har blitt bombet ennå»

Fra gutterommet i Gaza, hamrer 19-åringen løs på tastaturet.

«Skoleåret har gått forbi som drømmer i et langt mareritt.»

«Jeg studerte mens jeg hørte lyden av eksplosjoner, repeterte fysikk mens veggene rundt meg kollapset, og memoriserte grammatikk-regler mens virkeligheten snakket et språk jeg ikke kunne forstå».

«Å kollapse er et privilegium jeg ikke har råd til, for drømmene mine er det eneste som ikke har blitt bombet ennå».

Teksten publiserer Abdulrahman Hasan Helasa, eller Abood som han kalles, på Facebook.

– Jeg skrev disse ordene etter at vi hadde mistet et helt skoleår på grunn av krigen. Det var ikke bare ord, men et forsøk på lindre smerten og puste midt i all denne ødeleggelsen, sier Abood til VG.

Det er den avsluttende eksamenen på videregående, kalt TawjihTawjihbestår av totalt ni eksamener i ulike fag som avslutning på et 12-årig skoleløp og som må avlegges for å søke høyere utdanning. , han jobber mot. Den har han ventet på å få ta i over et år. Krigen har utsatt både undervisning og eksamener.

Han prøver likevel å studere mellom tre og fire timer hver dag.

Han er blant 70.000 videregående-elever på Gaza-stripen. Ifølge utdanningsdepartementet i Gaza har 4000 videregående-elever blitt drept siden starten av krigen.

I slutten av juli ble Tawgih-eksamenen avholdt for første gang siden starten av krigen. Da var 1500 elever registrert for å ta eksamenen, meldte Al Jazeera.

Men Abood fikk den skuffende beskjeden: Han måtte vente. Først skulle kullet over få avlegge eksamen.

– For meg handler ikke Tawjih-eksamenene om å bestå eller stryke, men om å bevise min eksistens.

For Abood fikk en brutal start krigen for snart to år siden.

Halve familien drept

14. oktober 2023 er storfamilien samlet. Abood, foreldrene og hans fire søsken har reist til huset til tanten. De vurderte at det var tryggere enn å bli hjemme hos seg selv.

Det er bare en uke siden 7. oktober, og Israels angrep på Gaza-stripen har begynt for fullt. Det siste døgnet har 300 palestinere blitt drept.

Likevel husker Abood det som en fin dag.

– Det var en dag vi hadde vært sammen og ledd mye. Det var en lykkelig dag for oss, sier han.

Når de skal legge seg fordeler de 32 familiemedlemmene seg mellom husets tre etasjer. Det er vanlig at kvinner og barn sover i førsteetasje, mens mennene sover i etasjene over.

Like før midnatt, treffer et missil førsteetasjen, ifølge Abood.

Alle kvinnene og barna i familien ble drept – totalt 16 av de 32 familiemedlemmene som var i huset, forteller Abood.

Deriblant Aboods mor Lina, to søstre Besan og Marah, og syv år gamle lillebror, Omar.

Søsteren Besan Helasa (19) var medisinstudent. Kun noen dager før hun ble drept, skrev hun sin siste post på X:

«Jeg har drømmer jeg ennå ikke har oppnådd. Jeg har et liv jeg ikke har levd fullt ut.»

Aboods søster Besan Helasa (19) ble drept 14. oktober 2023.

Abood gikk i sjokk etter at han mistet familien.

– Jeg klarte ikke å gråte. Det føltes ut som tårene mine hadde tørket opp. Så jeg fikk utløp for det som er inni meg ved å skrive.

«Du sa ikke hade til meg. Du sa ikke ’Ta vare på deg selv’. Du ga meg ikke en siste klem. Men jeg kan føle deg.»

«Jeg føler at du fortsatt er rundt meg, i en berøring fra vinden, og stemmen din som er risset inn i hjertet.»

«Avskjeden din var ikke et farvel, men et løfte.»

«Et løfte om at hver gang vi hører navnet ditt, løfter vi hodet og sier: Det er min mor.»

«Ikke bare en mor, men et fedreland.»

– Alt jeg skriver er ekte historier, ting som faktisk har skjedd med meg. Det er ikke fantasi, sier Abood.

Det er en måte for han å bearbeide, men også slippe unna, krigen på.

– Jeg tror fortsatt at blekk er sterkere enn kuler.

Studier på flukt

Etter angrepet på familiens hus, har Abood måtte flykte tre ganger rundt i Gaza. Alle stedene har han tatt frem skolebøkene.

Han har bodd i telt i Deir al-Balah, i en moské og i gangene på et sykehus. Der kunne han høre hva som skjedde på en av operasjonssalene.

– Jeg studerte mens jeg hørte dem skrike og jamre seg. De fleste døde, mens jeg satt der og studerte.

Motivasjonen for å studere, er søstrene og broren. De var alle flinke på skolen, men fikk aldri muligheten til å studere ferdig.

Nå har han kommet tilbake til familiens hjem, som fortsatt står, sentralt i Gaza.

– Du er på et trygt sted nå?

– Det finnes ikke noe sted på Gaza-stripen som er trygt, svarer han.

Gått ned 13 kilo

Før krigen, beskriver Abood seg selv som lystig og morsom å være rundt.

– Under krigen er det mer en blanding av tristhet og motstand, fordi du må klare deg gjennom det.

Han har gått ned 13 kilo i vekt. Han forteller at han stort sett bare får spist et måltid hver dag.

Han vil ikke dra til matkøene – det er for farlig, sier han.

I starten av august meldte FN at minst 1373 palestinere har blitt drept mens de har prøvd å få tak i mat, siden slutten av mai. De fleste har stått i matkø. Tallene har steget ytterligere siden den gang.

– Hvem skylder du på for situasjonen?

– Jeg skylder ikke på noen. Jeg er ikke en politisk person. Før krigen sa jeg aldri noe som helst om det. Jeg var jo fortsatt et barn.

Abood skriver på Facebook:

«Jeg trenger ikke å lese om NakbaNakbaPalestinerne kaller 1948-krigen og fordrivelsen av palestinere for "Nakba". Krigen begynte da staten Israel ble opprettet 14. mai samme år. Ordet er arabisk og betyr "katastrofen". -en i bøker. Den bor i huset mitt, sitter ved siden av meg ved bordet av tørt brød. Den sover med meg i rommet som ikke lenger har et tak.»

«I Gaza er ikke Nakba-en et minne; Vi lever i den.»

Et lite håp

VG har holdt kontakt med Abood gjennom sommeren. I august kom endelig beskjeden han hadde ventet på: Hans kull er tatt opp til eksamen.

Første eksamenen ble avholdt forrige helg. Selv om beboere i nabolaget hans er blant har blitt bedt om å evakuere, har han bestemt seg for å bli, for å fullføre eksamen.

– Jeg er heldig, sier han og viser til at han får låne farens PC for å ta eksamen.

Eksamenene avvikles nemlig digitalt. Ettersom alle skoler og eksamenslokaler er ødelagt i krigen, har utdanningsdepartementet på Gaza lansert et digitalt program elevene kan bruke for å gjennomføre eksamen.

Aboods drøm er å studere i utlandet. Han vil enten bli tannlege eller ingeniør. Det er ikke så viktig hvor det er, så lenge det er fred, sier han.

– Det kan være et hvilket som helst land som vil respektere meg. Da skal jeg vise meg verdig det landets tillit, inshallahinshallaharabisk uttrykk som betyr «hvis Gud vil». Uttrykket viser til Gud som herre over alt som skjer, også over alt som mennesket planlegger og ønsker. I arabisk-talende land brukes uttrykket i dagligtale når det er snakk om forventede og ønskede hendelser..

Som mange muslimer, tror han at skjebnen er forutbestemt. Det finner han trøst i.

– Hvis en kopp falt på gulvet og knuste, ville den kommet tilbake om du gråt, spør han VGs journalist. Han besvarer spørsmålet selv:

– Selvfølgelig ikke. Sånn er det med krigen også og til nå har vi trosset omstendighetene. Å gråte vil ikke føre til noe som helst, avslutter Abood.

Han må tilbake til skolebøkene.