Den norske riksløven er nesten det eneste som er helt i huset hvor den norske ambassadøren i Sudan en gang bodde. Det ble truffet av en rakett i krigens første dager, og ligger fortsatt i ruiner. NRK oppsøkte bygget i den krigsherjede hovedstaden, tre år etter at de norske diplomatene måtte evakueres fra byen. Vi fant et bygg i ruiner.
Khartoum var en gang en pulserende og levende afrikansk storby. Nå er store deler ødelagt og byggene står igjen som tomme og utplyndrede skall, slik som det som en gang var byens største sykehus. Der står det bare en ubrukelig MR-maskin igjen som minner om at dette en gang var et sted hvor syke mennesker fikk hjelp.
Den ødelagte og plyndrede norske ambassaden i Khartoum
Foto: Vegard Tjørhom / NRKKrigsherrene i Sudan sparer ingen, og aller minst landets egen befolkning.
De menneskelige lidelsene denne krigen bringer, er nesten ikke til å fatte. FN melder nå at 19,5 millioner mennesker står i fare for å rammes av akutt sult. Det er en sultkatastrofe som ikke er skapt av naturen, men av oss mennesker. 19,5 millioner. Det er tre og en halv ganger så mange mennesker som bor her i Norge. Nesten like mange er drevet på flukt. Over 150.000 sivile er drept.
«Krigsherrene i Sudan sparer ingen, og aller minst landets egen befolkning.»
Det er lite som tyder på en snarlig endring. De krigførende partene har også tatt i bruk et våpen som skaper ny usikkerhet: Droner. I første halvår i år var det droner som drepte flest sivile. Dronene gjør også at det blir utrygt i områder som fysisk kontrolleres av den ene eller andre parten. Vi kjenner mønsteret igjen fra både Ukraina og Iran.
Regjeringsstyrkene (SAF) har nå kontroll over hovedstaden, og vil gjerne at folk og institusjoner skal flytte tilbake. Men situasjonen er fortsatt utrygg fordi byen fortsatt rammes av droner fra den andre parten i konflikten, RSF-militsen. De har kontroll over de vestlige delene av det store landet.
Krigen har ødelagt store deler av Sudans hovedstad. Dette bilde er fra krigsutbruddet i 2023
Foto: - / AFP / NTBBegge partene tror fortsatt de kan vinne krigen militært. En av grunnene til det, er at de begge fortsatt støtte fra sine internasjonale støttespillere. Regjeringsstyrkene i SAF støttes blant annet av Saudi-Arabia og Egypt, mens De forente arabiske emirater støtter RSF. I det siste rapporteres at også Etiopia har blitt mer engasjert på vegne av RSF.
«Begge partene tror fortsatt de kan vinne krigen militært.»
Sudan-krigen er en kamp om hegemoniet ikke bare i Sudan, men i denne delen av Afrika og i Midtøsten. Selv om både Saudi-Arabia og Emiratene rammes av krigen i Iran, tyder ingenting på at de ønsker å trappe ned i Sudan.
Man skal lete lenge etter politiske lyspunkter i dette mørke bildet, men det var et lite glimt i Oslo denne uka. Kontrasten kunne knapt vært større mellom det karrige og krigsrammede Sudan og de grønne og frodige åkrene og skogene rundt Losby Gods utenfor Oslo.
Hvilken vei for Sudan? Borgerkrigen ble diskutert på årets utgave av Oslo Forum hvor fredsmeklere og diplomater møtes
Foto: © Ilja C. Hendel for Oslo ForumDer samlet Utenriksdepartementet fredsmeklere, diplomater, akademikere og politikere seg denne uka for å diskutere Sudans framtid, blant mange andre tema. I rommet var sivile representanter for de forskjellige delene av landet. Det høres kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut og diskusjonen kom ikke særlig langt. Det handlet mye om prosedyrer og diskusjoner om prosessen videre. Men det at de satt i samme rom var en liten seier.
«Sudan er i praksis splittet i to.»
Møtet bar ikke bud om en snarlig løsning. Det er fortsatt generalene som bestemmer og de vil fortsatt slåss. Men skal Sudan en gang gjenoppstå som en samlet stat, må de sivile kreftene også forenes.
Slik så det ødelagte sentralsykehuset i Karthoum ut da NRKs korrespondent Vegard Tjørhom besøkte det.
Foto: Vegard Tjørhom / NRKNoen av representantene som deltok fra de myndighetskontrollerte områdene møtte kritikk hjemme da det ble kjent at de hadde representanter fra den andre siden i Oslo. Det sier noe om hvor vanskelig dette blir framover.
Sudan er i praksis splittet i to. Opprørsmilitsen bygger parallelle myndigheter i områdene de kontrollerer og regjeringsstyrkene prøver å gjenetablere seg i hovedstaden.
Sudan har allerede blitt oppdelt en gang før da Sør-Sudan ble skilt ut som en egen stat. Jo lenger krigen får pågå, jo mer vokser trusselen om at det kan skje en gang til.
Publisert 13. jun. kl. 19:49 Oppdatert 17. jun. kl. 14:37




English (US)