1 week ago
15
Billigbutikkene Kiwi, Rema 1000 og Extra utformer prisskiltet på dagligvarene slik at du kan bli lurt:
– De begrenser mulighetene for å ta gode valg, mener forsker og dagligvareekspert Ivar Fredrik Pettersen i Alo Analyse.
– Det er ikke tilfeldig at det er gjort sånn. Butikkene tøyer bevisst grensene. Det er vanvittig sleipt, sier matblogger Kristoffer Gregersen, bedre kjent som @sultenpappa på Instagram.
Problemet er at kiloprisen (enhetsprisen) står med liten skrift og salgsprisen står med stor skrift. Loven sier faktisk at enhetsprisen (kilo- og literspris) og salgsprisen skal være like tydelige i butikkene.
TV 2 hjelper deg har undersøkt om billigkjedene følger lovverket.
Liten skrift
Vi tar med juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet på tur hos både Kiwi og Rema 1000.
– Det er veldig liten skrift, sier Iversen når han prøver å lese literprisen på prisskiltet hos Rema 1000.
Plakatene hos Kiwi får heller ikke smilet frem hos Forbrukerrådets jurist.
– Prisskiltene er egnet til å forvirre og villede folk; særlig de som har litt dårlig tid og handler i farta. De tror de tar med det billigste produktet hjem, men fordi de ikke ser på enhetspris, kan det være dyrt, sier Iversen.
I vår pristest i begynnelsen av april kunne man lett tro at kjedenes kopier av Nugatti er billigere enn originalen. Men pristesten viste at Nugatti var billigere per kilo.
– Irritert
Etter denne saken blir TV 2 hjelper deg kontaktet av Rune Hansen, en irritert Kiwi-kunde, som mener prisskiltene er i strid med reglene.
– Dette har irritert meg litt for å si det mildt, sier Hansen og tilføyer:
– Når jeg blir irritert nok, forsøker jeg å gjøre noe med saken. Hvordan kan prisskiltene forbedres?
Han har kontaktet både Forbrukertilsynet og Kiwi for å se hva de vil gjøre med saken. Han har også sendt forslag til Kiwi, som eies av Norgesgruppen, om hvordan nye skilt kan se ut:
– Jeg er skuffet over Norgesgruppen. De skriver at: «Vi skal opptre på en redelig og troverdig måte». Her følger de ikke reglene, og det er ikke redelig, sier han.
Ti kroner billigere
TV 2 hjelper deg tok en handletur hos de tre butikkjedene 11. april.
Hos Extra på Manglerud i Oslo er det lett å tro at deres egne merkevareis er billigere enn en boks Banansplitt fra Diplom Is når du ser på stykkprisen.
Men studerer du skiltet nøyere, finner du ut at Diplom Is er nesten ti kroner billigere per liter.
Hos Rema 1000 koster en stor plate av nykommeren Freia Boble 39,90. Den store plakaten ved siden av viser at den vanlige Freia melkesjokolade koster det samme.
Men Boble veier mindre enn denne og er dermed 66,50 kroner dyrere per kilo.
– Det er som oftest bedre å se på enhetsprisen (kiloprisen) enn salgsprisen for å avgjøre om du har gjort et godt kjøp, forklarer dagligvareekspert Ivar Fredrik Pettersen, som selv har hatt problemer med å se kiloprisen.
– Jeg har måtte bøye meg ned og gått veldig nær for å se kiloprisen istedenfor stykkprisen.
Matblogger Kristoffer Gregersen har på sin instagramkonto @styrunna vist hvordan salgsprisen kan lure deg.
Dyre gulrøtter
– Jeg sjekket prisen på gulrøtter. En kilo med First Price gulrøtter kostet 23,90, mens snackgulrøtter kostet omtrent det samme for en pose. Men sjekker du kiloprisen på de to forskjellige snackgulrøttene så koster de henholdsvis 110 og 154 kroner.
Kiwi understreker at videoen er fra en av Norgesgruppens andre butikker, men forklarer at snackgulrøtter og vanlige gulrøtter er to forskjellige produkter.
Snackgulrøtter er mindre, ferdig vasket og søtere på smak. First Price gulrøttene er mer uperfekte og skal være butikkens billigste alternativ.
Like tydelig
«Salgsprisen og enhetsprisen skal oppgis like tydelig på eller i umiddelbar nærhet av varen», står det i forskriften om prisopplysninger.
– Hvis man bruker en vanlig språkforståelse av «like tydelig», betyr det samme font og skriftstørrelse. Så her skal ikke kjedene tøye strikken for langt, sier Iversen i Forbrukerrådet.
– Jeg er sjokkert og forundret over at dette regelverket ikke har kommet tydeligere frem tidligere, sier @sultenpappa, Kristoffer Gregersen, som ikke tror Extra, Kiwi og Rema 1000 er redde for å bli straffet:
– Får disse matvarekjedene en liten
bot, så er det jo bare en liten dråpe i havet for dem.
Haaland under lupen
TV 2 hjelper går til Extra, Kiwi og Rema 1000 for å sjekke flere prisskilt og se hvordan «like tydelig» tolkes hos kjedene.
Hos Extra er det absolutt null informasjon om literspris på disken med småis.
Hos Kiwi kommer det tydelig frem at de presser Haaland-isen ned til 29,90, men kiloprisen på ekstreme kroner 351,76 er umulig å se hvis du ikke tar frem lupen.
Hos Rema 1000 finner vi paller med pastasaus og potetgull med digre prisplakater på toppen. Men klarer du å se hva som er kiloprisen?
TV 2 hjelper deg prøver også å se mot de nederste hyllene for å se om det i det hele tatt er mulig å se kilopris. Det er svært vanskelig selv med brillene på.
Utenfor Rema 1000 prøver Thomas Iversen fra Forbrukerrådet å finne ut hvor stort brød som er på salg. Da må han skikkelig nært.
Vanskelig å tyde
Hos Kiwi blir ikke Iversen imponert over prislås-plakatene til kjeden. Med miniatyrskrift må man svært nær for å lese kiloprisen.
Det er mulig kjedene kan komme unna juridisk med at de har merket med kilopris med liten skrift. Men både Extra og Kiwi har produkter hvor det ikke er kilopris på plakaten i det hele tatt. Dermed har de med sikkerhet brutt regelverket.
Synlig kilopris
Men det ser ikke helt mørkt ut. For når vi besøker Kiwi på Lambertseter i Oslo 11. april, har de faktisk noen få plakater som lever opp til kravet om «like tydelig». Det kan virke som de har hørt litt på Kiwi-kunden Rune Hansen.
Kiwi kommenterer ikke direkte prisskiltene, men skriver at de retter opp feil i butikkene etter kundehenvendelser.
– Lurer ikke kundene
Alle de tre butikkjedene mener at merkingen i hyllene er tydelig nok.
– Coop har ikke til hensikt å lure kundene, vi er eid av kundene og deler overskuddet med dem, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop.
Han innrømmer likevel at «på noen plakater kunne vi kanskje hatt med mer, eller tydeligere informasjon», men understreker at dette blir opplyst på prisetiketten.
Hos Kiwi understreker de at de ikke er tjent med å skjule prisene for kundene.
– I vår utforming av prisetiketter, har det vært viktig å få frem enhetsprisen og samtidig ikke skape forveksling mellom pris per stykk og pris per kilo eller liter, sier kommunikasjonssjef og koordinator bærekraft Nora Mile Helgesen.
Forandrer prisplakat
Kiwi vil likevel endre plakatene med Haaland-isen i neste opptrykk og prisplakaten på maisen.
Rema 1000 noterer
– Vi opplever ikke at våre kunder har hatt utfordringer med å gjøre seg kjent med den såkalte enhetsprisen for våre varer og har tidligere fått svært få henvendelser om dette, sier salg- og markedsdirektør Pia Mellbye i Rema 1000 og tilføyer:
– Vi noterer oss innspillene i TV 2s sak, og vil se nærmere på om det er behov for endringer i vår praksis.
Rema 1000 understreker at prisskiltene er en bransjestandard og har lagt frem eksempler fra elektronikkjeder, parfymerier og andre typer billigbutikker hvor enhetsprisen (liter- og kilopris) er oppgitt i svært liten skrift eller ikke i det hele tatt.
Prisskilt uten tilsyn
Forbrukertilsynet sier synlighet er viktig og viser til reglene:
– Næringsdrivende skal oppgi salgspris og enhetspris slik at prisene lett kan ses. Salgsprisen og enhetsprisen skal oppgis like tydelig på eller i umiddelbar nærhet av varen, skriver underdirektør Marit Evensen i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet til TV 2 hjelper deg.
Likevel har ingen av matvarekjedene blitt straffet for dårlig prisinformasjon:
– Vi har ikke hatt tilsyn på dette området de siste årene og har ikke vurdert disse butikkenes merking, skriver Evensen.
Forbrukertilsynet er blitt tilsendt bilder av prisskiltene, men sier de ikke kan «saksbehandle konkrete saker i media».
English (US)