«Du er ikke verdt en dritt, du er kristen.»

Det sies med et flir, som om det betyr at jeg er kjedelig, dømmende eller annerledes på en negativ måte. Men for meg handler ikke troen om å være perfekt, den handler om håp, felleskap, og verdier jeg står for.

Det er merkelig hvordan tro ofte blir gjort til noe man skal skamme seg over. Kallenavn som “bedehusjente” sies med latter, som om det å være kristen er noe rart eller gammeldags. Hadde noen brukt lignende uttrykk om andre interesser, som “teaternerd”, “gamerunge” eller “fotballgal”, ville folk reagert og sagt det var unødvendig. Men når det gjelder kristen tro, virker det som om det er greit å gjøre narr. Kristne ungdommer blir møtt med latter, og forventes å tåle det.

«Du er ikke verdt en dritt, du er kristen.» Det fikk Liv-Christine Hoem høre da hun vokste opp, som journalist Lise-Marit Kalstad skrev om i 2014. Det er et utsagn som treffer hardt, ikke bare fordi det er stygt, men fordi det avslører en holdning som dessverre finnes i flere ungdomsmiljøer.

Når tro blir brukt som grunnlag for å måle noens verdi, har vi et alvorlig problem. For mange unge er kristen tro en viktig del av identiteten, og å bli angrepet for det føles personlig. Det handler ikke bare om ord, det handler om å bli gjort liten for noe man står for. Samtidig snakker samfunnet varmt om mangfold, respekt og inkludering.

Men hvor er den respekten når kristne ungdommer blir møtt med hån, stikk og kommentarer som dette? Det er på tide å erkjenne at tro også fortjener beskyttelse, ikke fordi alle må være enige, men fordi ingen skal føle seg verdiløse for å tro.

Hvor går egentlig grensen? Når tro og meninger ikke blir respektert, kan det skape et klima der det å stå for noe blir farlig. I september 2025 ble den amerikanske aktivisten Charlie Kirk skutt og drept under et arrangement på Utah Valley University, etter å ha uttalt seg om tro og konservative verdier.

Mange var uenige med ham, men uenighet skal aldri møtes med vold. Hendelsen ble omtalt som et politisk angrep, og den viser hvor ekstremt det kan bli når samfunnet ikke klarer å skille mellom ytring og trussel. Skal det virkelig være sånn at man må frykte for livet for å si sin mening om tro?

Selv om vi i Norge ikke opplever slike ekstreme tilfeller, er det likevel verdt å tenke over hvordan vi behandler dem som våger å stå for noe. Respekt for tro handler ikke om å være enig, det handler om å la mennesker få være åpne om det som betyr mest for dem, uten å bli møtt med hån, hat eller fare.