- Flere niser «sitter fast» i isen utenfor Nesodden.
- Lokale beboere og andre følger nøye med på situasjonen.
- Brann- og havnevesen har rykket ut for å hjelpe, men nisene har ikke forlatt området.
- Skipperen sier at de prøver å unngå å skremme dyrene.
Lørdag har VG fått tips om flere niser som «sitter fast» innenfor isen i Bunnefjorden utenfor Nesodden.
Dyrene skal ha vært her siden lille julaften, og nå fryser råkene igjen.
– Isen ser ikke så tykk ut, men de kommer ikke ut. Dette har skjedd før også, og da døde flere, sier Camilla Skjelstad til VG.
Hun bor i nærområdet og har fulgt med på nisene.
– De svømmer rundt under isen, og kommer opp i noen små hull innimellom, sier hun.
aJa, flere ganger.bJa, en gang. cVet ikke.dNei, det har jeg aldri gjort.eNei, bare (jule)nisen.
De siste dagene har hun og flere naboer håpet på mildvær, slik at isen smelter og dyrene kommer seg ut. Det har imidlertid ikke skjedd.
Nå krysser nesoddingene fingrene for at det skal gå bra med nisene.
VG vil vite mer om nisene. Vi spør Skjelstad om hvem vi bør snakke med.
– Det er noen lokale fugletittere som har fulgt med på dyrene, sier hun.
Vi blir satt i kontakt med Nesodden-kjentmann og feltbiolog Kjell Sandaas.
– Nisene har vært her siden lille julaften. Vi har fulgt med hver dag siden, og vært der et par ganger om dagen, sier Sandaas til VG.
Feltbiolog og Nesodden-kjentmann
Han forteller at råkene der nisene har oppholdt seg ved siden lille julaften fryser igjen, noe som gjør leveområdene deres mindre og mindre.
Kjentmannen er usikker på hvor mange niser som er i området, men forteller at det har blitt gjort en rekke observasjoner.
– Det er i hvert fall åtte stykker og kanskje noen til, forteller han.
Sandaas sier at det ikke er snakk om «særlig store dyr». Han anslår at de største er opp mot en og en halv meter lange, og at vekten er et sted mellom 60 og 70 kilo.
– Hvorfor er de akkurat der?
– De har høy metabolisme, så de spiser nærmest hele døgnet. De er der hvor maten er, men samtidig så må de ha luft, for de puster med lunger, sier han.
Han sier nisene er oppe og puster med noen minutters mellomrom. Dette er det lett å legge merke til, sier han, for når de puster kommer det en karakteristisk «nyselyd».
– ... som kanskje er det som gjør at de heter niser, sier Sandaas og ler hjertelig.
Foto: Kim Abel / Naturarkivet
Det er ikke bare lokalbefolkningen og dyreentusiaster som har engasjert seg i dyrene.
Lille julaften var brannvesenet innom med en liten båt og kjørte opp en råk tett mot land, sier Sandaas. Lørdag hadde denne fryst igjen.
På forespørsel fra bekymrede naboer rakte Oslo Havn ut en hjelpende hånd.
Lørdag ettermiddag var fartøyet «Hauk» i aksjon og brøt seg gjennom isen, som de anslår at var mellom fire og fem centimeter tykk.
Nise
- Er en liten tannhval som blant annet finnes i norske farvann. Er en av seks i nisefamilien som er vidt utbredt i alle verdenshav.
- Har en kort og kompakt kropp. Snuten er butt, og på ryggen har den en triangulær ryggfinne som vises tydelig når nisen er ved overflaten for å puste.
- Lyden dyrene lager når de puster antas å være bakgrunnen for navnet «nise», som kommer av et gammelt norrønt verb for å nyse.
- Hunnen er størst og kan fullt utvokst bli om lag 150 centimeter og veie rundt 75 kilo.
- Nisens diett består først og fremst av fisk, men i noen områder kan den også spise litt blekksprut og krepsdyr. Sild er blant de vanligste fiskene på menyen. Også brisling er populær.
- Fordi nisene er kystnære, opptrer de gjerne i områder preget av menneskelig aktivitet. Det har gjort dem sårbare både for miljøgifter og undervannsstøy.
- I norske havområder teller bestanden godt og vel 250 000 dyr. Dyret er fredet i Norge.
Kilde: Store Norske Leksikon
Til VG sier skipperen om bord at de ikke ville gå helt inn mot land for å unngå å skremme nisene.
Til tross for ny, bred råk, skal nisene ha blitt igjen, sier Sandaas. Han antar at det handler om at det fremdeles er både fisk og frisk luft å få.
Naturfotografene Kim Abel og Bård Bredesen er også blant dem som har fulgt med på nisene.
Da Bredesen var der lørdag, observerte han bare seks niser. Da var det imidlertid et annet dyr som vakte oppsikt.
– I dag satt en voksen havørn nær iskanten, sier han, og fortsetter:
– Den tar ikke friske niser, men vil benytte seg av anledningen hvis noen dør eller er sterkt svekket.
Rettelse
I en tidligere versjon av denne saken sto det at Kjell Sandaas sto bak en «sneglefløyte» av dorull og tamponger, som han mener kan lokke til seg iberiasnegler. VG har blitt gjort oppmerksom på at dette var en aprilspøk i lokalavisen Amta, og fjernet dette fra artikkelen. Endringen ble gjort klokken 17.57.

2 hours ago
3












English (US)