E-tjenesten: – Verdens­ordenen er i oppløsning

– Mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den, er i oppløsning.

Slik innleder etterretningssjef Nils Andreas Stensønes Etterretningstjenestens (E-tjenesten) trusselvurdering.

– De internasjonale institusjonene som ble opprettet etter andre verdenskrig, svekkes. Dette rokker ved grunnmuren i norsk sikkerhet, sier han.

Fredag blir den lagt frem sammen med vurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Russland utgjør den største trusselen

Også forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er til stede.

– 2026 har så langt vært preget av stor usikkerhet, blant annet på grunn av USAs president Donald Trumps utspill om Grønland, sier forsvarsministeren på pressekonferansen og fortsetter;

– Samtidig mener jeg vi må skille den politiske utfordringa det utgjør, fra truslene Norge står overfor, nemlig Russland og Kina. Russland utgjør den største trusselen mot norsk og alliertes sikkerhet, sier Sandvik.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener Norge og Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.

– Noe av det viktigste vi gjør i den er å styrke vår motstandsdyktighet, også på sivil side, sier hun.

Et år med Trump

De tre rapportene beskriver et skjerpet trusselbilde. Trenden fra de siste årene fortsetter: Russland og Kina ruster opp og utfordrer Vesten. Faren for islamistisk og høyreekstrem terror er ikke borte.

– Terrortrusselbildet er mer uoversiktlig og komplekst enn før, skriver PST-sjef Beate Gangås i innledningen til PSTs rapport.

Men det siste året har noe endret seg: Året med Donald Trump som USAs president har vært turbulent. Forholdet til Europa er satt på prøve.

Det får følger i Norge.

E-tjenesten: Stormaktenes nye verden

Et svekket samarbeid mellom USA og Europa kan gi Russland og Kina nye anledninger til å hevde seg, ifølge E-tjenesten.

Landene vil dele verden inn i «interessesfærer». Stormaktene kan bruke sin økonomiske og militære makt for å oppnå sine egne interesser i regionen rundt seg. Ordet var ikke å finne i fjorårets rapport.

– Russland vil redusere Vestens samhold og støtte til Ukraina. men de mangler økonomiske og diplomatiske virkemidler, sier Stensønes.

Han forteller at fordekte virkemidler blitt viktigere for Russland.

– Det kan omfatte spionasje, påvirkningsoperasjoner og sabotasje. Norsk kritisk infrastruktur og energisektor er mulige mål, sier han.

USA knapt nevnt

Likevel nevner E-tjenestens rapport kun så vidt USA og Grønland. USAs angrep på Venezuela omtales ikke. Det gjør heller ikke innenrikspolitisk uro og spenninger.

I Danmark har USA blitt identifisert som en mulig risiko.

«USA bruker sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også mot allierte og partnere,» slo dansk etterretning fast i sin rapport før jul.

– President Trumps retorikk retter seg mot Grønland. Det er en del av kongeriket Danmark. Vi ser ingen sånne tegn rettet mot Norge, sier Stensønes.

Økte spenninger mellom Vesten og Russland og Kina fører blant annet til et våpenkappløp, ifølge E-tjenesten.

Russland og Kina vil fortsette å ruste opp og spionere for å få teknologi som kan brukes militært. De vil også fortsette med felles militærøvelser og samarbeid om energi og infrastruktur i Arktis.

Russland spås å fortsette å teste nye våpensystemer i nord, samt påvirkning og sabotasje mot Vesten. Det inkluderer Norge.

– Norge og Nato må planlegge for en annen russisk krigsmaskin enn den vi har kjent til, sier Stensønes.

PST: Sabotasje og terror

PST mener også at store politiske utviklinger i verden får følger her hjemme. Mer militær aktivitet i Norge og i Nato øker faren for at Russland kan stå bak mer sabotasje, mer påvirkning og flere dataangrep.

– Trusselen fra statlige aktører er betydelig. og vi forventer økt aktivitet i Norge fra russiske etterretningstjenester, sier Gangås.

Både Russland, Kina og Iran mistenkes for å presse folk i Norge til å drive spionasje. Det kan skje ved å true familiemedlemmer i utlandet.

Russiske tjenesters forsøk på å rekruttere ukrainere ventes å bli en «særskilt utfordring», står det i rapporten. Den påpeker at det er rundt 100.000 ukrainske flyktninger i Norge.

Det er også litt større fare for terror, ifølge PST. De trekker frem risikoen for at unge og mindreårige radikaliseres på internett til å begå terrorhandlinger, høyreradikal eller islamistisk. Den islamske stat (IS) og Al Qaida kan inspirere til terrorangrep i Vesten.

– Det er vår vurdering at ekstreme islamister og høyreekstremister utgjør den mest alvorlige terrortrusselen i Norge, sier PST-sjefen.

– Terrortrusselen er reell. Mindreårige og unge voksne radikaliseres i økende grad på digitale plattformer. og det kan gå raskt fra ord til handling, sier justisministeren.

NSM: «Vesentlige mangler» hos norske selskaper

En ny virkelighet i verden får konsekvenser for norske bedrifter, understreker NSM i sin rapport.

– For norske virksomheter holder det ikke å forstå trusselbildet, skriver direktør Arne Christian Haugstøyl, som sier at det trengs langsiktige tiltak.

Direktoratet understreker at norske selskaper og industri, særlig knyttet til våpen og forsvar, kan være et mål for fremmed etterretning, dataangrep og sabotasje.

NSM mener at bedriftene må gjøre mer for å sikre seg, og at det er «vesentlige mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet».

– Sikkerhetsstyringen må omfatte alle områder, fra digital og fysisk sikkerhet til personellsikkerhet og sikkerhetskultur. Det holder ikke å være god på én av disse, sier Haugstøyl.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: