1 day ago
15
OSAKA/TOKYO (TV 2): På besøk hos Norges strategiske partner i øst, forklarer utenriksministeren hvorfor vi er så opptatt av vennene vi har også utenfor Nato.
Publisert 04.06.2025 12:18 Sist oppdatert nå
I løpet av to dager på offisielt besøk i Japan, er det ett poeng utenriksminister Espen Barth Eide gjentar i nært sagt hver eneste tale.
I både Osaka og i Tokyo, på verdensutstilling, på seminar og på staselig mottakelse ved et flott hotell, sier han det samme:
– Det er lett å tenke at det er langt mellom Norge og Japan. Med det er bare ett land mellom oss.
Hver gang avslører utenriksministeren raskt at det er Russland han tenker på.
– Riktignok er det et ganske stort land. Men vi grenser begge til Russland helt i nordvest og helt i nordøst. Som store sjøfartsnasjoner, vestlige land, allierte av USA og åpne demokratiske rettsstater, har vi faktisk mer til felles med Japan enn man skulle tro, mener Eide.
De utrygge tidene som preger verden, gjelder ikke bare for Europa. Og den endringen som skjer i Asia, handler også om Norge – som også kanskje har noe å tjene på utviklingen.
Kan ikke skilles
– Det er ingen tvil om at land som ligner på oss også her – demokratiske rettsstater i Asia – kommer til å bruke mer penger på forsvar, sier Eide.
Han forklarer at det som skjer i Europa og Ukraina opptar japanerne mye, særlig etter at nordkoreanske soldater ble sendt inn i Putins krig i vinter.
– Nord-Korea er jo noe Japan er veldig opptatt av. Det samme er fremveksten av Kina og alle utfordringene i Sør-Kinahavet. Dette er derfor sentrale spørsmål som vi også bør interessere oss for, sier EIde, og fortsetter:
– Akkurat som vi synes det er bra når de interesserer seg for det som skjer i Europa. Det å skille Europas og Asia sikkerhet fra hverandre, det går egentlig ikke.
Forstår Trumps minister
En økning i forsvarsbudsjetter er også noe USAs forsvarsminister Pete Hegseth krevde av asiatiske allierte da han talte på sikkerhetskonferansen Shang-ri La Dialogue i Singapore forrige uke.
Japan, som har en pasifistklausul i grunnloven, har allerede bestemt seg for å øke sine budsjetter fra et ettprosentmål til å bruke to prosent av GDP på forsvar.
Hegseth viste også til europeiske land som et eksempel på stater som nå vil bruke mer på forsvar, og bidra inn i sine allianser med USA. Eide har notert seg innholdet i talen.
– Hegseths tale gikk jo nettopp ut på å si at europeerne fortsatt er nære allierte av USA, men at de tar en større del av sitt ansvar. Og at asiatene bør gjøre det samme. Korea og Japan, for eksempel, sier utenriksminister Eide.
– Men han ymtet jo også frampå at USA vil bruke mer av sine penger her i Asia?
– Og vi forstår at sammenlignet med under den kalde krigen, så er Asia blitt viktigere for USA. Det er ikke noe som kom med president Trump, svarer utenriksministeren.
Han lister opp både Biden og Obama som andre presidenter som har flyttet fokuset vekk fra Europa og Atlanterhavet, over til Asia. I det 21. århundret er Stillehavet blitt verdens maktsentrum, har ekspert Øystein Tunsjø tidligere uttalt til TV 2.
– Men det vi har sagt til amerikanerne – og etter min mening med et visst hell – er at det da er desto viktigere er det å ta vare på Nato. Da kan vi europeere ta mer av ansvaret i Europa, og frigjøre kapasitet og mental båndbredde til å fokusere på Asia, sier Eide.
– Det er viktig at de tingene ses i sammenheng, så jeg skjønner hva Hegseth sier. Og jeg er glad for at han da bruker oss europeerne som et eksempel på på en verdensdel som nå tar mer ansvar selv, fortsetter han.
Kjøp og salg?
Da statsminister Jonas Gahr Støre på statsbesøk til Japan i desember 2023 undertegnet en avtale som gjorde Norge og Japan til «strategiske partnere», ble nettopp forsvar trukket inn som en viktig del av partnerskapet.
Og dessuten:
– De to lederne anerkjenner at Japans kjøp av norske Joint Strike-missiler har dannet et grunnlag for videre utvikling i samarbeidet om forsvarsmaterialer, heter det i erklæringen.
Joint Strike-missilene produseres av Kongsberg Aerospace & Defence i Norge.
– Fredsprisnasjonen Norge selger våpen til pasifistnasjonen Japan. Hva slags tegn er det på tiden vi lever i?
– Joint Strike er verdens beste missil i sitt slag, og kan avfyres fra fly mot fartøyer til sjøs. Det er veldig relevant for Japan, og veldig relevant for Norge, sier Eide.
Han beskriver Kongsbergs missiler som den viktigste pågående forsvarskontrakten mellom Norge og Japan.
Da utenriksministeren mandag denne uken overværte Norges Dag på Verdensutstillingen, undertegnet Kongsberg enda en ny kontrakt med det japanske næringslivet.
Denne gangen er det snakk om samarbeid om utvikling av nye gyroskoper. Disse kan for eksempel brukes slik at mobilen eller smartklokka di kan spore bevegelse.
Eller den kan brukes av ubåter for å navigere seg på havets dyp.
– Det globale markedet er i størrelseorden fem-seks milliarder dollar. Så det er klart, lykkes vi med dette så har det kjempepotensiale, sier konserndirektør Anders Rønningen i Kongsberg Discovery til TV 2.
– Klart det kan utgjøre en trussel
– Man omtaler jo ofte havets dyp som det siste gjemmested. Hvis du kan navigere presist under vann i flere uker, og frakte noe inn over lange avstander som man ikke vet hva er, så kan det utgjøre en trussel, sier Rønningen.
Avanserte gyroskaper er altså flerbruksmateriell, som kan brukes enten til sivile eller militære formål. Mer avanserte versjoner av teknologien Kongsberg håper å utvikle, vil derfor bli underlagt eksportkontroll.
Det betyr at de bare kan eksporteres til land vi stoler på. Som vår strategiske partner Japan.
Kongsberg Discovery skal samarbeide med Sumitomo Precision Products. Gigantselskapet Sumitomo er over 400 år gammelt, og var en gang i tiden et av Japans gigantiske zaibatsu-firmaer.
– Alt fra nudler til missiler. Er det lovlig, håndterer vi det, sier Sumitomos direktør Tomomori Ueno når han skal presentere selskapet på et romfartsseminar i Tokyo tirsdag.
Anders Rønningen i Kongsberg Discovery erkjenner å ha sett eksempler på ny teknologi på verdensutstillingen i Osaka, som selv han lar seg imponere av.
Særlig robotikk, forklarer han.
– Kombinér det med gyro, da kan du ta over verden?
– Han som er min senior principal engineer på dette, sier at verdensømme det er det som er målet, ler Rønningen, mer lystig enn ondskapsfullt.
English (US)