1 day ago
9
Mens foreldre bekymrer seg for ungdommens skjermtid, er nok mange i uvitenhet om hva barna egentlig bruker tiden på.
Hva er det de gjør når soveromsdøra er lukket og du ikke følger med?
Du har kanskje hørt at noen ungdommer sender nakenbilder av seg selv. «Men det ville aldri mitt barn gjort», tenker du.
For vet man ikke nå at det kan få store konsekvenser? At nakenbilder lett kan havne på avveie, og blir på internett «for alltid»?
En ny undersøkelse fra NTNU viser at det nok er vanligere enn du tror. Og eksperten mener vi ikke kan forvente at unge slutter med det.
Unges «sexting»-vaner
– Jeg er overrasket over at det var såpass mange, sier Silje Steinsbekk, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU.
Hun er en av forskerne bak langtidsstudien «Tidlig trygg i Trondheim».
En del av denne studien viser nå nye funn om ungdommenes «sexting»-vaner.
De har spurt ungdommene om de har sendt bilder eller videoer av seg selv hvor de er avkledd slik at bryster eller underliv vises.
743 gutter og jenter har deltatt i studien.
8 prosent av deltakerne hadde delt slike bilder eller videoer da de var 14 år.
Da de var 16 år, var tallet 31 prosent, og da de var 18 år, var tallet 39 prosent.
– For noen kan det være en naturlig del av den seksuelle utforskningen, sier Steinsbekk.
Langtidsstudien «Tidlig trygg i Trondheim» følger kun barn født i Trondheim. Steinsbekk mener likevel at de ulike funnene er representative for flere.
– Det er ingen grunn til å tro at funnene ikke er representative for resten av landet, men vi vet ikke om det for eksempel er forskjell på by og bygd.
Mottar fra ukjente folk
«Sextingen» hvor unge deler bilder og videoer med hverandre, skjer mest på populære sosiale medier som Snapchat og Instagram.
Undersøkelsen viser også at det er langt flere som har mottatt, enn de som har sendt.
– Allerede da de var 14 år, hadde 39 prosent mottatt bilder, sier Steinsbekk.
Da de var 16 og 18 år, var tallet omtrent 70 prosent.
Forskerne ser også forskjeller når det kommer til hvem som mottar nakenbilder.
– Like mange jenter og gutter rapporter å ha sendt, men jenter mottar oftere, forteller forskeren.
Som regel sender ungdommene nakenbilder og videoer til kjærestene sine, men de mottar oftere fra ukjente folk. Dette gjelder særlig for jenter.
– Vi skulle gjerne også visst hvordan de opplever dette. Det er grunn til å tro at bilder de får fra ukjente er uønsket og kan oppleves invaderende. Men det vet vi ikke.
Vurderer du å sende et nakenbilde av deg selv til noen andre? Eksperten oppfordrer til tre grep for å gjøre det tryggere lenger ned i saken.
Om «Tidlig trygg i Trondheim»:
Forskningsprosjektet undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.
Forskerne har samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 18 år.
Nå er deltakerne 20–21 år og foreldrene er ikke lenger deltakende.
Målet med studien er å kunne svare på spørsmål som:
- Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
- Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, som student og i jobb, mens andre faller utenfor?
- Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn, ungdom og unge voksne og har det noe å si hvor mye de gamer?
- Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
- Hvilken rolle spiller venner og foreldre for utvikling og psykiske helse?
- Hva kan forklare at noen er fysisk aktive og har gode søvnvaner, mens andre er inaktive og sover for lite og dårlig?
Kilde: Tidlig trygg i Trondheim
En av fire delt videre
I mange år har vi blitt opplyst om farene ved å sende nakenbilder. Bilder kan bli delt videre til andre, lagt ut på ulike nettsider eller brukt til utpressing.
I Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2024» kom det fram at nesten hver fjerde tenåring som har sendt nakenbilder av seg selv, har opplevd at bildene har blitt delt videre.
Hvorfor er det da noe vi fortsatt driver med?
– Dessverre tyder forskning på at selv om ungdom gjennom opplæring får økt kunnskap om nettvett, endrer det ikke atferden deres på nett, sier Steinsbekk.
Hun viser til en utenlandsk studie som har undersøkt nettopp dette.
– Risikoatferd ligger litt i ungdommens natur. Det er mye som skjer i hode og kropp, og impulshemmingen er ikke på topp. Hjernen er fortsatt under utvikling og evnen til å tenke konsekvenser er underutviklet.
Føles som en forventning
IT-sikkerhetsrådgiver Mia Landsem forteller at mange tenåringer opplever det som en forventning å sende nakenbilder av seg selv til andre.
– Mange unge sender ikke nødvendigvis nakenbilder fordi de vil selv, men fordi de opplever det som et press, forteller Landsem.
Hun er en av Norges mest kjente eksperter innen forebygging og arbeid mot nakenbilde-spredning.
På fritiden hjelper hun ofre for digital vold eller overgrep gratis. Hun tror ikke løsningen er å prøve å overtale unge til å ikke sende nakenbilder.
– Vi kan ikke forvente at de vil slutte med det.
Hun mener fokuset ligger feil sted.
– Problemet er ikke at noen sender bilde av puppen sin. I stedet for å tenke på de som sender nakenbilder, bør man tenke på de drittsekkene som sender dem videre.
Landsem mener det viktigste arbeidet bør være aktive tiltak for å forhindre digitale overgrep.
Hun ønsker bedre opplæring i digital kompetanse på skolen, bedre regulering, høyere krav til tek-giganter som Meta, samt å se på om lovverket bør endres.
Oppfordrer til tre grep
Selv om hun er mest opptatt av ansvaret til de som sprer nakenbilder og begår overgrep, vil hun likevel advare de unge som sender bilder.
– Det er en høy risiko for at ting blir spredd videre, så man skal være forsiktig, sier Landsem.
Dersom man har lyst til å sende et nakenbilde, oppfordrer hun til å tenke seg godt om.
– Husk at selv om det er kjæresten din, så kan gode relasjoner ende dårlig.
Det er dessuten flere grep man kan ta for å gjøre det tryggere.
– Om man sender et bilde, anbefaler jeg å ikke ha navn synlig, ikke vise ansikt, føflekker eller tatoveringer.
Og kjærestepar bør ikke falle for fristelsen og lagre bilder og videoer av hverandre, mener hun.
– Kos deg heller med det bildet du fikk der og da. Selv om man stoler på hverandre, kan man miste mobilen og bli hacket.
Klar beskjed til foreldre
Som forelder kan det være fristende å komme med en streng beskjed til barna sine om å holde seg langt unna. Professoren fra NTNU, Silje Steinsbekk, tror ikke det vil føre til noe godt.
– Moralske pekefingre funker dårlig, sier Steinsbekk og legger til:
– Snakk med ungdommene, vær nysgjerrig, tenk høyt omkring fordeler og ulemper ved ulik type nettbruk og sett grenser. Dessverre er ikke dette lett å få til. Det har nok de fleste ungdomsforeldre erfart.
Landsem holder ofte foredrag for barn, lærere og foreldre om akkurat denne tematikken, og advarer alltid foreldre mot én setning som ofte går igjen:
– Hvis du sier «du må aldri ta et nakenbilde», er du den siste de går til om noe skjer.
Man bør heller takle det på samme måte som samtalen man gjerne har om sex, mener hun.
– Man sier ikke «ikke ha sex», men «bruk prevensjon». Ta en prat rundt middagsbordet, spør om de har opplevd det, og si «husk å være forsiktig».
Landsem oppfordrer foreldre til å informere barna sine om sannsynligheten for at bildene blir delt videre, samt være åpen, spørrende og ta opp relevante saker fra media.
– Prøv å være inkluderende, og ha det som en naturlig del av praten hjemme. Da er det større sannsynlighet for at barna tenker at du er en person som kan dette og som ikke vil være sint om det skjer noe.
English (US)