57 minutes ago
2
– Russerne ser på Nato som en genuin trussel, sier forsvarsekspert Amund Osflaten.
Publisert 01.12.2025 21:52
Faren for en konflikt mellom Nato og Russland er størst nå – og ikke flere år frem i tid.
Det mener oberstløytnant Amund Osflaten, som er lærer på Krigsskolen og ekspert på russisk krigføring.
Forkjøpskrig
Mens det pågår samtaler om fredsplan og sikkerhetsgarantier for Ukraina, anslår Osflaten at Russland ved en våpenhvile vil kunne ha opptil 500.000 soldater tilgjengelige for offensiver andre steder.
Russland klarer fortsatt å rekruttere soldater, til tross for massive tapstall i Ukraina.
– Min analyse er at russerne ser på Nato som en genuin trussel. Det er også bakgrunnen for invasjonen av Ukraina, sier Osflaten til TV 2.
I en fersk analyse redegjør han for hvorfor det ifølge russisk trusseloppfatning kan være risiko for en forkjøpskrig, dersom Russland avslutter sine offensive operasjoner i Ukraina.
– Defensiv tankegang
– De drives av en defensiv tankegang som resulterer i internasjonal aggresjon og forskjellige typer for forkjøpsangrep, sier oberstløytnanten ved Krigsskolen om drivkreftene bak Russlands militære adferd.
I analysen påpeker Osflaten at å avfeie et russisk forkjøpsangrep ville være som å avfeie en russisk invasjon av Ukraina i januar 2022 fordi russerne ikke ville være så gale eller dumme.
Nato vurderer å opptre mer aggressivt i sitt svar på russiske cyberangrep, sabotasje og krenkelser av luftrom, sier lederen for militærkomiteen, den italienske admiralen Giuseppe Cavo Dragone i et intervju med Financial Times.
Russiske myndigheter avviser at landet driver hybridkrigføring mot vestlige land.
Det russiske utenriksdepartementets pressetalsperson Maria Zakharova sier ifølge TASS at Dragones uttalelse er ytterst uforsvarlig og avslører at Nato vil trappe opp konflikten.
Forsvarseksperter og etterretningstjenester har tidligere advart mot at Russland kan angripe Nato-alliansen i løpet av de neste fem årene, dersom visse forutsetninger er oppfylt.
– Russland forbereder seg på storkrig, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig uttalt.
I Norge legger langtidsplanen opp til styrking av Forsvaret frem til 2036.
– Frykter Nato
Amund Osflaten mener at Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er drevet mer av Nato-frykt enn vilje og evne til å underlegge seg andre stater.
Eksperten på russisk krigføring går dermed mot utbredte oppfatninger som også forsvarssjef Eirik Kristoffersen deler: Dersom Putin fryktet et Nato-angrep, ville han ikke flyttet troppene sine til Ukraina for å kjempe krigen der.
– På russisk side er det en oppfattelse av svakhet og sårbarhet som gjør at det er nå de er minst i stand til å forsvare seg. Og det er nå faren for et Nato-angrep eller intervensjon fra Nato har størst konsekvenser, sier Osflaten til TV 2.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har flere europeiske land varslet at de trenger langtrekkende våpen. På russisk side oppfattes denne typen militær opprustning som en trussel Russland må gjennomføre mottiltak mot, fortsetter han.
Ifølge russisk trusseloppfatning er en av de største truslene at Nato-land gjennomfører et overraskelsesangrep med langtrekkende våpen, fremholder Osflaten.
Vil overraske motstanderen
Sett med russiske øyne vil det beste forsvaret mot dette derfor være å overraske motstanderen med et forkjøpsangrep, fortsetter han.
– I en situasjon der Russland ser på krig med Nato som enten veldig sannsynlig eller uunngåelig, ser jeg et russisk forkjøpsangrep som fullt mulig. Bruker de militærmakt mot Nato, gjør de det overalt samtidig, sier læreren på Krigsskolen.
– Dersom spenningen øker, kan de velge å avslutte offensive operasjoner i Ukraina, flytte en styrke som sannsynligvis er på flere hundre tusen soldater til Natos grenseområder for å gjennomføre et forkjøpsangrep. Da vil de stå sterkere når krigen settes i gang, i stedet for å vente på et Nato-angrep, sier Osflaten.
Slik kan russiske styrker gå frem i et forkjøpsangrep, mener han:
Den polsk-litauiske grenseregionen spiller en viktig rolle i Natos forsvars- og forsterkningsplaner. Veiaksen mellom Polen og de baltiske landene går gjennom den såkalte Suwalki-korridoren.
For å oppnå en strategisk overraskelse vil russiske styrker forsøke å innta dette området, som er Natos «akilleshæl» i Østersjøregionen. Her er avstanden mellom den russiske eksklaven Kaliningrad og Belarus på sitt korteste.
I nord vil russiske styrker under et forkjøpsangrep forsøke å okkupere forsvarslinjer i grenseområdene mellom Norge og Finland, og erobre strategisk viktige områder som Svalbard.
I et forkjøpsangrep vil Russland også forsøke å ødelegge Natos langtrekkende våpen og kritisk infrastruktur i Europa.
English (US)