Ekspert: I verste fall kan dette føre til at du ikke får lønnsvekst i år

2 hours ago 3

Det skjer etter USA og Israels angrep på Iran utløste en oljekrise.

Skip ble hindret fra å krysse Hormuzstredet, mens oljekapasitet ble angrepet både i Iran og i nabolandene.

Drivstoffprisene skjøt i været – noe som kan føre til prisvekst på alt annet også.

Så kom våpenhvile og forhandlinger. Samtidig landet vi i Norge et lønnsoppgjør som gir lønnsvekst på 4,4 prosent i frontfaget, som er en pekepinn på hva vi alle kan vente å få.

Bare noen timer etter den enigheten smalt det igjen: Donald Trump varslet at USA vil innføre en blokade av Hormuzstredet – og kom med nye trusler om angrep.

Det kommer til å drive prisene i været igjen, er ekspertene enige om.

Håper og tror på Trump

Kan det drive prisene så høyt opp at lønnsveksten på 4,4 prosent blir visket bort?

– Det er godt stykke fra en ventet prisvekst på 3,2 til lønnsvekst på 4,4 prosent. Men i de verste fall-scenarioene som vi har diskutert, kan vi havne i en sånn situasjon, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.

I det scenarioet – som Haugland understreker at er et verste fall-scenario – blir prisveksten høyere enn lønnsveksten. Da får du og jeg i realiteten dårligere råd.

Haugland sender litt tro og håp i retning Trump og regimet i Iran.

– Vi må både håpe og tro – jeg tror – at partene har en interesse av å deeskalere, sier sjeføkonomen.

Hun peker på at Trump trolig må tenke på mellomvalget som kommer til høsten – som han vil at partiet hans skal vinne.

– Hele verden vil merke det

Da er det lite konstruktivt å føre en krig som fører bensinprisene til himmels.

– Det er gode grunner til å tro på at vi klarer å unngå disse verste fall-scenarioene, sier Haugland.

Men at ting blir dyrere hvis Hormuzstredet faktisk blokkeres helt – og iallfall hvis krigen blusser opp igjen med nye angrep på oljeinstallasjoner, det er det bred enighet om.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at det er mest dramatisk for landene i Asia og deler av Afrika.

– Men hele verden kommer til å merke det. Prisene er jo globale, sier Eide.

Han peker på at høy oljepris fører til høy pris på kunstgjødsel, og dermed mat, men også helium som brukes til å lage databrikker, aluminium og mye annet.

Advarer: Kan bli enda mer dramatisk

Han advarer mot framtiden.

– Hvis Hormuzstredet blir stengt over tid, får man veldig alvorlige virkninger. Sikkert mer dramatisk enn de vi allerede har sett, sier Eide.

– Det vil vi også merke her i Norge?

– I prinsippet vil dette smitte også til Norge, fordi priser på varer som olje og gass, kunstgjødsel og så videre er globale priser. Da går prisene opp her og, sier Eide.

Utenriksministeren understreker at Norge er et oljeproduserende land og vil kunne ha nok bensin til oss selv.

Men diesel, flydrivstoff og mange andre varer blir importert.

– Alle merker det når prisene går opp. Vi er så innvevd i den internasjonale økonomien, at det som er dårlig nytt for verdensøkonomien, er i det lange løp dårlig nytt for oss også, sier Eide.

Ett stort spørsmål

Ett stort spørsmål er om Trumps trusler betyr at fredsforhandlingene dør helt – og krigen blusser opp eller eskalerer.

Kjersti Haugland sier at markedene er på tå hev, og særlig frykter en dobbeltsmell der Hormuzstredet er stengt – og oljekapasitet blir ødelagt på en måte som vil ta lang tid å reparere.

– Jo lenger tilgangen stopper opp, og jo mer ødeleggelse det blir, jo mer dramatisk vil det bli, sier Haugland.

Hun understreker at situasjonen allerede har vært dramatisk lenge. Våpenhvilen førte til en viss deeskalering, men ikke til frislipp av oljeskip.

Nå truer Trump også med at USA vil stoppe skip som har forsøkt å betale «bompenger» til Iran for å passere Hormuzstredet.

– Jo lenger dette varer, jo mer har det potensial til å føre til et enda større hopp i oljeprisen enn vi har sett til nå, sier Haugland.

Kan bli press på politikerne

Hun påpeker at den norske økonomien i seg selv ikke er den som blir hardest rammet. Faktisk kan staten Norge tjene penger fordi oljeprisen går opp.

Oljefondet kan sånn sett bli større.

Men for oss som går på butikken og vil tappe kortet, er det prisene på hylla og hva som står på bankkontoen vår som avgjør, ikke hva som står i oljefondet.

– Nei, hvis vi er opptatt av prisvekst, så er det jo noe nordmenn vil merke. Da vil presset øke på politikerne til å komme med mer støtte, sier Haugland.

Det skjedde da Stortinget vedtok et avgiftskutt på bensin og diesel.

– Presset på politikerne blir nok større i Norge når oljefondet er veldig synlig og viser at staten faktisk har et handlingsrom til å bidra med å dempe kostnadssjokket for bedrifter og husholdninger, sier Haugland.

Oljefondet er på over 20 000 milliarder nå. Regjeringen har tidligere sagt at vi ikke lenger kan si at Norge tjener på krig.