Ekspert om Trump-grep: – Kjempefarlig

1 hour ago 1

USAs president skaper overskrifter igjen.

Nå vil Donald Trump «nasjonalisere» valget.

Den amerikanske presidenten har i en årrekke hevdet at systemet er rigget mot ham. Han mener fortsatt at han vant valget i 2020, som ble vunnet av Joe Biden.

Nå vil han gå løs på valgsystemet. I USA er det delstatene som har ansvaret for å gjennomføre valg.

– Republikanerne burde si: «Vi vil ta over». Vi burde ta over stemmegivningen minst 15 steder, sier Trump i en podkast.

The New York Times skriver at uttalelsen er et aggressivt, retorisk grep som trolig vil vekke ny bekymring over at Trump-administrasjonen blander seg inn i valg.

Dette betyr det

USA-ekspert Sigrid Rege Gårdsvoll påpeker at Trump ikke bare kan gå inn og nasjonalisere valget.

– Det høres ut som at han mener føderale myndigheter bør overta ansvaret. At de – og kanskje aller helst presidenten selv – skal ha det øverste ansvaret for valggjennomføringen og stemmetellingen, sier Gårdsvoll.

Hun understreker at Trump ikke kan få gjennomslag for det. Grunnloven sier klart at det er delstatene som har ansvaret for valgene.

– Dette er Trumps gameplan. Han bereder grunnen for å kunne så tvil om legitimiteten i valgresultatet, sier Gårdsvoll.

Hun mener Trump vet selv at han ikke får gjennomslag for dette. Men at han sier det for så å kunne si at hans forslag om å gjøre valget trygt, ikke fikk gjennomslag.

– Kjempefarlig

– Da kan han si at vi ikke kan stole på valgresultatet, sier Gårdsvoll.

Det er ikke første gang Trump sår tvil om valggjennomføringen. Det har han gjort helt siden han kom inn i politikken.

Trump har langet ut mot poststemmer, mot velgerregistrering og mot manglende krav til å vise foto-ID for å stemme.

Mange amerikanere har fortsatt ikke foto-ID.

– Hvor farlig er Trumps angrep på demokratiet?

– Det er kjempefarlig. Han kan jo ikke gjøre det han snakker om nå, men han kan gjøre andre ting. Som å utplassere ICE og andre tuper føderale agenter rundt valglokalene. Forsøke å skremme dem som kommer for å stemme, sier Gårdsvoll.

– På den måten kan han forsøke å påvirke gjennomføringen av valget, konkluderer hun.

Som om Sp talte Oslos sak

Trumps angrep på demokratiet har fått mange amerikanere til å tvile på valgresultatet. Fortsatt mener flere republikanske velgere at Trump egentlig vant i 2020.

– Dette er ikke bare folk som er langt ute, men det gjelder hele bredden i partiet. Så det er ikke tvil om at Trumps base kjøper dette, sier Gårdsvoll.

Hun understreker at det er en viss ironi i Trumps siste utspill. Republikanerne er dem som har stått opp for delstatenes rettigheter – og mot den føderale sentralmakta.

Det kan sammenlignes med at Senterpartiet plutselig hadde kjempet for å gi Oslo mer makt på bekostning av bygda.

– Så lenge det gagner Trump, er de i mye større grad villig til å støtte det, sier Gårdsvoll.

Et dystert frempek

Hilmar Mjelde, professor ved Høgskolen på Vestlandet, sier han kjenner igjen retorikken.

– Trump begynner nå å si en del av de samme tingene han sa våren, sommeren og høsten 2020 om at valget kan være rigget, og at han ikke nødvendigvis kommer til å akseptere valget til høsten, sier Mjelde.

I forrige uke ransaket FBI et valgkontor i delstaten Georgia på jakt etter valgdokumenter fra 2020-valget.

Da vant Joe Biden valget med knapp margin i delstaten, noe som sikret demokratene valgseieren.

Det falt ikke i god jord hos Trump, som siden har hevdet valgfusk. Han forsøkte uten hell å omgjøre resultatet, la press på delstatens øverste valgansvarlige og ba ham om å «finne» stemmer som ville ha gitt ham seier.

I november er det duket for mellomvalg i USA. Signalene Trump sender gjør Mjelde bekymret.

Fakta om mellomvalget i USA

Mellomvalget i USA – midterm elections – avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
Valget holdes i november, to år etter et presidentvalg.
I Kongressen skal det holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus.
Det holdes også valg til 34 av de 100 setene i Senatet.
Det skal også velges guvernør i mange delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
Formål med valget er at velgerne avgjør hvilke politikere som skal representere dem i den lovgivende forsamlingen.
Valget har også politisk betydning ved at valget kan lamme eller styrke presidentens politiske agenda.
Etter valget i november 2024 sikret Det republikanske partiet flertallet i Representantenes hus.

Historisk sett taper presidentens parti ofte seter i Kongressen i mellomvalget, da velgerne ofte bruker sjansen til å uttrykke misnøye.

– Jeg frykter at høstens valg ikke vil gå helt bra i USA. Jeg tror vi kan komme til å se akkurat det samme dramaet i etterkant som vi så i 2020, der Trump ikke aksepterer å gå på et tap, sier Mjelde.