- President Trump har gjeninnført tollsatser mot flere handelspartnere, noe som rammer amerikanske forbrukere.
- Økonomiske analyser viser at de fleste kostnadene havner hos amerikanerne selv.
- Mange amerikanere opplever høyere priser og økonomisk press.
- Skepsis mot tollsatsene øker, ikke minst blant småbedrifter og bønder.
Dette har skjedd i dag:
- USA varsler 30 prosent toll mot Mexico og EU
- Europakommisjonens president Ursula von der Leyen sier unionen vil innføre mottiltak
Siden Donald Trump tok over presidentembetet igjen i januar 2025, har han trappet opp sin proteksjonistiske handelspolitikk .
Det er ingen kjære mor i Washington – heller ikke for USAs allierte. 22 land og EU har fått brev signert landets 47. president.
Der krever den amerikanske regjeringen at tollsatser og andre handelshindre fjernes. Hvis ikke, truer USA med straffetoll – særlig dersom andre land skrur opp tollsatsene sine mot amerikanerne.
Det til tross for at økonomiske analyser og eksperter er enig om samme: Regningen havner hos amerikanerne selv.
– For mange amerikanere som lever fra lønning til lønning, slår dette veldig negativt ut, sier USA-eksperten Eirik Løkke.
USA-kjenner og rådgiver i tankesmien Civita
Dette har Trump fått til
For tre måneder siden erklærte Donald Trump at han ville innføre de største tollsatsene i USA på nesten hundre år.
Med trusselen om økt toll mot rundt 60 land og handelsblokker
som USA har handelsunderskudd med, ville han fremforhandle gode avtaler.Så langt har Trump bare klart å lande to avtaler: En med Storbritannia 8. mai, som i hovedsak er et rammeverk for fremtidige samtaler, og en med Vietnam 2. juli, der detaljene fortsatt er uklare.
Trump forhanlder toll én-til-én med andre stater i stedet for brede, multilaterale avtaler.
Trump har i 2025 varslet slike tariffer på blant annet:
- Sør-Afrika: 30 prosent fra 1. august
- Brasil: 50 prosent fra 1. august
- EU: 30 prosent fra 1. august
- Mexico: 30 prosen toll
- Mexico og Canada: utvidede metall- og bil-tariffer
Målet er å presse frem bedre avtaler, men medfører ofte gjengjeldelse.
Finansdepartementets data viser at tollinntektene har økt betydelig i år: Per 1. juli hadde rundt 97 milliarder dollar i tollinntekter – opp 110 prosent fra samme periode i fjor.
Men analytikere anslår at denne økningen vil avta. Det er fordi import til USA økte kraftig i starten av året, da bedrifter forsøkte å sikre forsyninger og priser før tollsatsøkningen. Analytikere mener innkjøpene vil minke i tråd med økte tollsatser og priser.
forsker ved Council on Foreign Relations
– Resultatene så langt ser ut til å være en brøkdel av de store, «vakre» avtalene som ble lovet for måneder siden, så administrasjonen endrer igjen sin posisjon og flytter forhandlingsfristen til begynnelsen av august, skriver Inu Manak, forsker ved Council on Foreign Relations.
Disse har fått toll-brev fra Trump
- EU (Den europeiske unionen): 30 prosent
- Sør-Afrika: 30 prosent
- Sør-Korea: 25 prosent
- Bangladesh: 35 prosent
- Kasakhstan: 25 prosent
- Filippinene: 20 prosent
- Kambodsja: 36 prosent
- Indonesia: 32 prosent
- Myanmar (Burma): 40 prosent
- Sri Lanka: 30 prosent
- Malaysia: 25 prosent
- Thailand: 36 prosent
- Moldova: 25 prosent
- Canada: 35 prosent
- Mexico: 30 prosent
- Bosnia-Hercegovina: 30 prosent
- Algerie: 30 prosent
- Tunisia: 25 prosent
- Brunei: 25 prosent
- Serbia: 35 prosent
- Japan: 25 prosent
- Brasil: 50 prosent
- Libya: 30 prosent
- Laos: 40 prosent
- Irak: 30 prosent
Måtte betale mer enn selve tollen
Uavhengige analyser fra blant annet MIT og det amerikanske handelsdepartementet viser at nesten hele tollkostnaden til slutt havner hos amerikanske kjøpere.
Når import blir dyrere, stiger prisene både for bedrifter og vanlige husholdninger.
Et konkret eksempel er vaskemaskiner: Da Trumps tollsatser ble innført i 2018, økte prisen med nesten 90 dollar.
Tre økonomer som undersøkte effekten, fant at amerikanske forbrukere ikke bare tok hele regningen – de betalte faktisk mer enn selve tollen.
Ifølge beregningene de gjorde, havnet kostnaden på mellom 125 og 225 prosent av tollbeløpet.
Tollen ga riktignok 82 millioner dollar i inntekter til statskassen, men førte samtidig til at forbrukerne betalte hele 1,5 milliarder dollar mer.
Ifølge den uavhengige tankesmien Tax Foundation kostet de første rundene med Trump-tariffer i snitt hver amerikansk husholdning rundt 600 dollar ekstra i året.
Økonomer venter at de nye tiltakene fra 2025 kan få lignende effekt.
– Så, har amerikanerne begynt å merke det?
– Ja, det finnes undersøkelser som viser at amerikanerne er mer forsiktige med pengebruken. Forbrukerne har begynt å tilpasse seg, svarer Løkke.
Hva skjer med arbeidsplasser, BNP, inflasjon
Bruttonasjonalprodukt (BNP):Flere analyser viser at Trumps tollpolitikk vil gi lavere vekst og redusert økonomisk aktivitet, både på kort og lang sikt.
Boston Consulting Group: – 1,4 prosent i 2025, drevet av høy inflasjon og redusert forbruk
Tax Foundation: – 0,8 prosent og 671 000 tapte jobber
Penn Wharton Budget Model: – 6 prosent på lang sikt, og – 5 prosent lavere lønninger
Yale Budget Lab: – 1,1 prosentpoeng over ett år
Morgan Stanley: – 0,5 prosent BNP
Tallene peker i ulike retninger, men de fleste eksperter venter netto jobbtap.
Brookings Institution: 177 000 jobber tapt grunnet toll på Mexico og Canada, økende til over 400 000 med gjengjeldelse
Goldman Sachs: +100 000 jobber i industrien, men – 500 000 jobber totalt
Prisene ventes å stige markant dersom tollsatsene blir stående, særlig på importerte varer og innsatsfaktorer.
Morgan Stanley: +2,5 prosent inflasjon i løpet av to år
Brookings: +1,3 prosentpoeng inflasjon ved handelskrig med naboland
Jobber forsvinner
Trumps hovedargument for tollsatsene er at de «beskytter amerikanske jobber». Dette kan til en viss grad stemme i enkelte sektorer, som stål- og aluminiumsindustrien.
Men jobber risikerer samtidig å forsvinne i bedrifter som bruker disse materialene, og i eksportrettede næringer som ble rammet av andre lands mottiltak.
Sist USA var i en handelskrig, mistet også amerikanske bønder for eksempel store deler av eksportmarkedet sitt til Kina og Europa.
Da måtte USA innføre omfattende støtteordninger for å kompensere for tapene.
Hva Trumps tollpolitikk kan koste vanlige amerikanere
Økte utgifter for husholdninger:Flere analyser viser at vanlige amerikanske familier vil merke tollsatsene direkte i lommeboka – med flere tusen dollar i økte årlige kostnader.
Tax Foundation: tollsatsene tilsvarer en skatteøkning på 1 243 dollar per husstand i 2025
Peterson Institute: Mer enn 1 200 dollar ekstra i året for familier, på grunn av toll på Mexico, Canada og Kina
Center for American Progress: 4 600 dollar mer i årlige kostnader for en vanlig familie
Yale Budget Lab: Prisene vil øke med 2,9 prosent, og familier vil miste 4 700 dollar i kjøpekraft
Tollsatsene spiser ikke bare av kjøpekraften, men kutter også i reallønnen over tid – særlig for folk med vanlige inntekter.
Tax Policy Center: En vanlig skattebetaler vil få 2 900 dollar mindre i reallønn i 2026
Penn Wharton: En husholdning med middels inntekt vil tape 22 000 dollar over et livsløp
Både småbiler og importbiler blir langt dyrere med Trumps tollregime.
- Små biler laget i Nord-Amerika kan bli 2 500–4 500 dollar dyrere
- Mellomstore biler kan koste 5 000–8 500 dollar mer
- Importerte biler kan bli opptil 20 000 dollar dyrere
Ekspertene anslår at tollsatser vil påføre amerikanske bedrifter og forbrukere flere hundre milliarder dollar i ekstrautgifter årlig.
American Action Forum: De nye tollsatser vil koste amerikanske forbrukere og bedrifter 371 milliarder dollar hvert år
Splitter amerikanerne
Meningene om Trumps tollpolitikk deler det amerikanske folket – også på republikansk side, mener Løkke.
– Det er gjennomgående i meningsmålinger at omkring 60 prosent, også i den siste målingen jeg leste fra juni, ikke støtter tollsatsene til Trump. Dette er det samme som folk svarte i april etter «Liberation Day».
– Amerikanere flest er imot, og selv blant republikanere er det mange som er skeptiske, fordi de tror – helt riktig – at dette vil gjøre varer og tjenester dyrere. Det blir ikke billigere, slik Trump har lovet, men dyrere for vanlige amerikanere.
Blant demokrater og uavhengige mener derimot majoriteten at tollsatser gjør mer skade enn nytte. I byer og blant høyere utdannede er skepsisen særlig sterk – her oppleves tiltakene som prisdrivende og ineffektive.
Mange småbedrifter og bønder har uttrykt frustrasjon over høyere kostnader, tapte eksportmarkeder og uforutsigbarhet.
The big «IF»
Det store spørsmålet, ifølge Løkke, er om Trump faktisk kommer til å innføre tollsatser.
– Det vet vi rett og slett ikke. Trump sier én ting den ene dagen, og noe helt annet dagen etter.
Det kan bli toll på, toll av – frem og tilbake hele veien. Som etter «Liberation Day», da han varslet straffetoll mot en rekke land. Men så fikk de fleste, også Norge, en 90 dagers utsettelse.
– Det eneste som er sikkert med Trump, er at det han sier sjelden varer lenge.
– Den typen uforutsigbarhet er et problem i seg selv. Bedrifter vet ikke om de skal planlegge for 10 eller 15 prosent toll. Og usikkerhet er gift for økonomien.