Se opp: Den mystiske og giftige maneten er her

4 hours ago 4

Den giftige klamremaneten er oppdaget i Arendal.
Maren Høst Lystvedt fant maneten da hun skulle bade fra en flytebrygge.
Klamremaneten kan forårsake alvorlige symptomer som smerte og pustevansker.
Havforskningsinstituttet sier at klamremaneten sprer seg raskt i norske farvann.

– Vi har aldri sett den her før, men stopper ikke å bade for det, sier Maren Høst Lystvedt på Tromøya.

Hun skulle ned i vannet fra flytebryggen ved foreldrenes hus i Tromøysundet fredag, da hun oppdaget en skapning hun aldri hadde sett før.

– Det var en liten, gjennomsiktig gul manet.

Heller ikke de andre i familien hadde sett en lignende manet før.

Den har et korsformet gult mønster med røde striper, lange tentakler med klebeplater og er ellers gjennomsiktig som en glassmanet. Og den er giftig.

– Så da googlet vi det, kom frem til at det var en klamre-manet, og så at den var ganske giftig. Vi leste at man burde ta de opp, og så drepe de, men den svømte veldig fort, så vi fikk ikke tatt den opp, forteller Høst Lystvet til VG.

Litt senere ryddet familien i tangen ved sjøkanten.

– Når jeg sto og tok opp tang fra bunnen, så kom det en til. Den fanget vi og tok opp. Og så skjønte vi at disse manetene trives best i bunnen på dagtid, og så svømmer de heller opp til overflaten på kveldstid. Men teorien vår er at siden vi har holdt på nede i bunnen i tangen, at de da har kommet opp. Vi så også flere sånne maneter som lå i den tangen.

– Har du sett noen slike før på Tromøya?

– Aldri sett det før. Og vi er fra Tromøya og har badet her på brygga ganske mange år, så vi ble jo litt overrasket og nysgjerrige, sier Høst Lystvet.

Agderposten meldte om manetfunnene først.

– Mer giftig

– Klamremaneten er en småmanet som står på fremmedartslisten og som opprinnelig hørte hjemme i det nordlige Stillehavet, men som har økt veldig i antall observasjoner her hjemme. Den er rapportert fra Oslofjorden, rundt kysten og helt opp til Vesterålen, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet (HI).

Spesielt rundt Stavanger-området har det vært mange observasjoner. Det har også vært punktvise observasjoner på Sørlandet og i Trondheimsfjorden.

Det er tatt DNA-prøver av maneten og det viser seg at det er samme art som første gang ble oppdaget i Drøbak i 1921, og som trolig kom inn i den norske faunaen via et skip fra utlandet.

– Men den som er her nå er noe giftigere enn den som ble funnet for hundre år siden, sier HI-forskeren.

Klamremanetens kraftige neslegift kan forårsake alvorlige symptomer hos mennesker som:

Sterk smerte
Muskelkramper
Pustevansker og hevelser

Dette skriver Havforskningsinstituttet

Forsker Falkenhaug er ikke kjent med at det er gjort toksikologiske undersøkelser av maneten, men hun har hørt at nærkontakt med den giftige maneten brenner mye og at noen har fått voldsomme reaksjoner og store smerter.

Tone Falkenhaug

Forsker Havforskningsinstituttet

– Anbefalingen er å prøve å unngå den, sier hun.

– Bekymringsfullt

Utseendet er spesielt på den lille hurtigsvømmende skapningen. Den har et gult kors med røde streker i og den beveger seg energisk om den slipper tak i tangen den klamrer seg fast til.

– Det røde og gule korset kalles gonaderene, og er kjønnsorganene. Så har den litt spesielle, krokete tentakler med klebeplater. Disse brukes til å feste seg til tang. Klamremaneten har som brennmaneten masse nesleceller, små blærer med giftstoff og en innebygget «harpun» som den bruker til å skyte giftstoffet ut.

Og det er det som svir når det treffer oss.

Rådene du bør følge om du blir brent av manet:

Skyll med sjøvann

Fjern eventuelle tråder. Trådene kan plukkes av med hendene.
Unngå bruk av ferskvann.
Ikke gni eller skrubb. Dette kan øke frisettingen av giftstoffer.

Varmtvannsbehandling til smerten gir seg (inntil 30 minutter)

For god effekt bør varmtvannsbehandling startes så raskt som mulig.
Senk det eksponerte hudområdet i varmt vann, dusj eller bad.
10 til 20 minutter er ofte tilstrekkelig.
Temperaturen på vannet skal være så varmt som du tolererer, cirka 40 til 45^oC.

Smertelindring

Hvis smertelindrende effekt ikke oppnås med varmtvannsbehandling, kan lokalbedøvende salve eller hydrokortisonsalve forsøkes, eventuelt antihistaminer eller NSAIDs.
Lokalbedøvende salver er ikke anbefalt i tilfeller hvor store deler av kroppen er brent av maneten.

Kontakt med lege eller helsevesen kan være aktuelt

Ved symptomer utover lokalreaksjon.
Hvis små barn har brent seg på store deler av kroppen.
Ved vedvarende smerter.
Ved allergisk reaksjon, eventuelt anafylaktisk sjokkutvikling. Dette forekommer sjelden.

Ved kontakt med øyne

Skyll øynene med vann i 5 minutter. Bruk gjerne sjøvann eller fysiologisk saltvann.
Behandling hos lege kan være aktuelt ved vedvarende symptomer. Behandlingen er symptomatisk.
I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig å fjerne brennmanettråder fra øyet, da trådene kan sette seg fast.
I de fleste tilfeller roer øyeirritasjonen seg innen 48 timer.

Kilde: Helsenorge

Klamremaneten har en høy økologisk risiko på den måten at den har et stort invasjonspotensial i og kan spre seg raskt i norske farvann, først og fremst inne ved land der den fester seg i tang.

Sjekk forekomsten på dugnadforhavet.no

– Det er bekymringsfullt at vi får inn fremmede arter som kan skade likevekten i faunaen vår, sier Tone Falkenhaug.

– Klamremaneten er heller ikke noe hyggelig dersom den dukker opp på strendene. Man kan brenne seg stygt, legger hun til.

Hva så med brennmanetene? Det snakkes om at det er horder av dem i år?

– Det er mye maneter enkelte år og det har trolig vært en oppblomstring og tette forekomster i Oslofjorden på forsommeren i år. Det er ikke meldt om unormalt store mengder ellers langs kysten, sier havforsker Tone Falkenhaug.

For de som synes maneter er ekle og forstyrrende i badevannet, så minner forskeren om at de geléaktige skapningene har eksistert i minst 500 millioner år. De fantes lenge før dinosaurene og fiskene.

– Til tross for at jordens klima har endret seg mye, så ha manetene endret seg lite og klart seg godt. Maneten er en artsmessig suksesshistorie.

Så for deg som skulle hatt de vekk alle sammen, innstill deg på at de blir her i 500 millioner år til.

Maren Høst Lystvet på Tromøya har droppet å rydde i tangen lørdag, men har ikke latt seg skremme på land av manetfunnene.

– Nei, vi bader der nå. Den første vi så svømte veldig fort ned igjen. Vi følger jo litt ekstra med, men de var ganske vanskelig å se og ganske små. Brenner vi oss, så brenner vi oss.

Read Entire Article