Donald Trumps fredsråd vekker oppsikt. Folkerettsekspert mener frykten er overdrevet, men én ting stusser hun på.
USAs president Donald Trump er i full gang med å sette sammen sitt såkalte fredsråd, også kjent som «Board of Peace».
Det er sendt ut invitasjoner til en rekke land, deriblant Norge.
Blant de inviterte er tradisjonelle amerikanske allierte som Canada, Frankrike, Storbritannia og Saudi-Arabia, men også Russland og Belarus.
Fredsrådet ble opprinnelig først nevnt som en del av fredsplanen for Gaza, men en gjennomgang av rådets charter viser at Trump har ambisjoner om at det skal kunne involvere seg i flere typer globale konflikter – ikke bare situasjonen i Gaza.
Foreløpig har en håndfull land, som nevnte Belarus, Emiratene, Argentina og Ungarn sagt at de vil delta.
Tirsdag bekreftet Statsministerens kontor at det ikke er aktuelt for Norge.
– Det amerikanske forslaget reiser en rekke spørsmål som krever videre dialog med USA. Norge vil derfor ikke slutte oss til oppsettet for Board of Peace og vil derfor heller ikke delta på en undertegnelsesseremoni i Davos, sier statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) til NTB.
Frankrike har signalisert at de ikke vil melde seg inn, fordi de mener det reiser alvorlige spørsmål om respekt for FNs rolle, ifølge kilder nær den franske presidenten.
Som svar har Trump truet med å innføre 200 prosent toll på fransk vin og champagne.
Også Storbritannia har uttrykt skepsis til å delta.
Erstatte FN?
Kritikere har reagert kraftig og mener Trump-administrasjonen forsøker å etablere et amerikanskdominert alternativ til FN, som den amerikanske presidenten lenge har anklaget for sløsing og for å ha liberal slagside.
Det foreslåtte charteret sier at fredsrådet skal «sikre varig fred i områder berørt eller truet av konflikt», ikke bare Gaza.
Det etterlyser også «et mer smidig og effektivt internasjonalt fredsbyggende organ».
Jurist i internasjonal humanitærrett og krigens folkerett, Cecilie Hellestveit, tror ikke et slikt råd kan erstatte FN.
– Nei, det er bare tull. FN er utstyrt med kompetanse til å avgjøre krig og fred, og kan gripe inn i andre stater. Det lar seg ikke gjøre å endre deres posisjon med et slikt charter, sier Hellestveit.
Hun peker på at det ikke er uvanlig at det opprettes ulike samarbeidsgrupper og plattformer som jobber med å fremme diplomatiske løsninger på konflikter.
Et vellykket eksempel hun trekker frem er Astana-prosessen der Russland, Iran og Tyrkia gikk sammen og forhandlet for en fredsløsning for borgerkrigen i Syria.
– Men at det etableres et fora som gjør Sikkerhetsrådet mindre relevant, er noe annet, og her er det tale om en ny internasjonal organisasjon, legger Hellestveit til.
– På den andre siden: Siden det er så mye stormaktsrivalisering innad i Sikkerhetsrådet, er det ikke usannsynlig at det kan være en smart ting å gjøre.
– Så du er positiv til opprettelsen av dette fredsrådet?
– Ikke i utgangspunktet. Men når verden ser ut slik den gjør, med 130 væpnede konflikter rundt om i verden i fjor, og et Sikkerhetsråd som kun klarer å håndtere enkelte av dem, så er alle initiativer som har til hensikt å håndtere kriger og hindre dem i å eskalere, noe vi bør ta imot med positiv holdning, sier Hellestveit.
– Jeg er ikke avvisende til det av prinsipielle eller ideologiske grunner.
Prislapp: Én milliard dollar
Som styreleder vil Trump få betydelig innflytelse over fredsrådet, og det er han som bestemmer hvem som skal inviteres inn.
Han kan også utnevne medlemmer til et «Executive Board» som skal gjennomføre rådets beslutninger, og vil ha omfattende vetorett over dets handlinger, skriver New York Times.
Trump kan også utnevne sin egen etterfølger og vedta «resolusjoner eller andre direktiver» for å gjennomføre rådets oppdrag.
I utgangspunktet kan deltakerne sitte i rådet i maks tre år.
Men medlemmene kan sikre seg en permanent plass hvis de betaler én milliard dollar til rådet, eller om lag 10 milliarder norske kroner, ifølge charteret.
Dét syns Hellestveit er spesielt.
– Det er en modus operandi som ikke er vanlig i mellomstatlige forhold, sier Hellestveit.
– Litt av poenget med internasjonale institusjoner er jo at det skal være rimelig demokratisk. Det betyr at stater som i utgangspunktet ikke har spesielt god råd, kanskje på grunn av kolonihistorie, også skal ha deltakelse og stemmerett på lik linje med andre.
Det er også uklart hvor mye kontroll Trump vil ha over hvordan pengene brukes.
Folkerettsjuristen peker på at mekanismene som Trump-administrasjonens ulike fredsinitiativ legger til grunn, later til å stamme fra det private næringslivet.
– Man kan ikke uten videre få slike klubber til å fungere i internasjonal politikk. Et visst stykke på vei, ja. Men det en grunn til at internasjonale forhandlinger mellom stater foregår på de måtene som de gjør, sier Hellestveit.
Behandles som alle andre
I et intervju med avisen The New York Times i januar, uttalte Trump at han ikke vil la seg begrense av internasjonale lover, men av egen moral.
I charteret presiseres det at organisasjonen skal forholde seg til internasjonale lover og regler.
– En traktat som dette charteret er, har ikke anledning til å fravike FN-paktens regler. Folkeretten er reglene mellom stater. De virker uavhengig av om man presiserer det i et charter som dette, sier Hellestveit bestemt.
– Trumps apparat har ikke anledning til å gå utenfor amerikansk lovgivning, og den amerikanske stat forholder seg i stort til folkeretten.
At Trump truer Frankrike med toll dersom de takker nei til å sitte i rådet, opprører ikke Hellestveit.
– Det er ikke forbudt å true med økonomiske pressmidler i internasjonal politikk. Det er forbudt å true med militærmakt, men mye annet er lov. Det er ikke forbudt å true med toll. Men det kan være svært uklokt.
Folkerettseksperten mener noe av grunnen til europeisk skepsis er fordi Europa nå blir behandlet som alle andre.
– Europa blir behandlet som en alminnelig region i verden slik andre regioner gjerne har lang erfaring med, sier Hellestveit.
– Europeiske stater blir møtt med trusler og pressmidler som normalt har vært begrenset til det globale sør. Så tror vi at hele verden kollapser. I resten av verden er det trolig en del som tenker at nå får også europeerne kjenne på den realpolitiske virkeligheten som andre stater har vært i mottakere av.





English (US)