12 hours ago
6
Onsdag avholdt Kina sin største militærparade noensinne. President Xi Jinping viste frem landets samling av militære fly, kjøretøy, fartøy og våpen.
Militæranalytikere og diplomater mener at Xi utvilsomt vil sende et klart budskap til resten av verden.
Førsteamanuensis Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudier sier at paraden var ment for flere forskjellige publikum.
Hjemmepublikummet, partnerne der ute i verden og rivalene.
– For rivalene, som USA blir sett på som, så ønsker man helt klart å sende et avskrekkende signal, sier han.
Kjernevåpen
Onsdag gjestet Stålhane Hiim Nyhetskompaniet på TV 2, for å snakke om militærparaden.
– Det jeg la spesielt merke til, var nye kjernevåpen som ble vist frem, blant annet flere nye interkontinentale missiler, sier han.
Stålhane Hiim forklarer at Kina de siste årene har satt i gang en kraftig kjernefysisk opprustning.
– De har doblet atomvåpenarsenalet i løpet av de siste fem årene. Det er forventet at det øker enda mer i størrelse de neste årene, sier han, og fortsetter:
– Det er urovekkende, for tidligere har de hatt en tilbakeholden kjernevåpenpolitikk. Nå kan man kanskje se mer en slags kappløpsdynamikk også på kjernevåpenområdet.
Det amerikanske forsvarsdepartementet anslår i sin årlige rapport til Kongressen at Beijing nå har over 600 atomstridshoder og vil ha over 1000 innen 2030.
Forsker James Char ved S. Rajaratnam School of International Studies i Singapore, peker på at det omfattende utvalget av nye våpen demonstrerer hvordan det kinesiske militæret er fast bestemt på å kunne kontrollere sine nære havområder i enhver potensiell konflikt med USA.
Han peker blant annet på at kombinasjonen av droner og missiler vil gjøre det ekstremt vanskelig for utenlandske flåter å gripe inn i en nødsituasjon.
Han peker også på avanserte sjømålsmissiler.
– De vil gjøre det krevende for USA å operere på havet i Øst-Asia, og i større grad dytte maktballansen i Kinas favør, sier han.
Endring i maktbalansen
Stålhane Hiim forteller at USA som global militærmakt fortsatt er større enn Kina.
– Men i områdene rundt Kina, har maktbalansen beveget seg enormt de siste tiårene, sier han, og fortsetter:
– Hvis man for eksempel hadde fått en konflikt i Taiwan-stredet, så er det ikke gitt at amerikanerne hadde vært overlegne, slik de var for noen tiår siden.
Han peker blant annet på at Kina har bygget verdens største marine målt i antall fartøy.
– Så det er en formidabel opprustning man har sett siden begynnelsen av 90-tallet, sier han.
– Strategisk partnerskap
Russlands Vladimir Putin og Nord-Koreas Kim Jong Un var blant gjestene på paraden onsdag.
– Man skal kanskje være litt forsiktig med å legge altfor mye i at det er samarbeid mellom disse nasjonene, sier Stålhane Hiim, og fortsetter:
– For all del: Kina og Russland har et tett strategisk partnerskap, og Kina er Nord-Koreas eneste allierte. Men under overflaten er nok ikke alt bare rosenrødt mellom disse lederne. Forholdet mellom Kina og Nord-Korea har jo tidvis vært ganske anstrengt.
Våpensamarbeid
Stålhane Hiim tror ikke det er sannsynlig at den russiske presidenten vil få bruke noe av det han fikk se i onsdagens parade, i krigen mot Ukraina.
– Nå har denne krigen pågått ganske lenge, og Kina har avstått fra å gi Russland direkte våpenstøtte, sier han.
Samtidig påpeker han at kineserne har gitt Russland betydelig støtte på mange andre måter – blant annet teknologisk – for å «smøre den russiske krigsmaskinen».
– Men et interessant spørsmål som vi i Norge også bør følge med på, er hva som skjer når denne krigen en dag tar slutt, og Russland skal gjenreise seg som militærmakt, sier han, og fortsetter:
– Da ser jeg ikke bort fra at Kina kan bidra i den prosessen med sin formidable industrielle kapasitet og våpenproduksjon. Så kan det bidra til at den russiske militære gjenreisningen vil kunne gå ganske mye kjappere.
English (US) ·