2 weeks ago
22
I 2002 ble Jan Helge Andersen (43) dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og medvirkning til voldtekt på Lena Sløgedal Paulsen (10).
På tirsdag begynner rettssaken der han står tiltalt for å ha drept Sløgedal Paulsen også.
Da Viggo Kristiansen (44) ble frikjent i Baneheia-saken i desember 2022, ble drapet på den eldste jenta stående uoppklart.
Står fast på sitt
Da Andersen ble pågrepet i 2000, sa han til politiet at det var Viggo Kristiansen som var den aktive på åstedet, og at sistnevnte truet ham til å gjennomføre de grusomme handlingene.
Riksadvokaten har konkludert med at det ikke stemmer, og at han burde blitt straffet for uriktig anklage den gangen. Likevel kan han ikke straffes for dette i dag, fordi forholdet er foreldet.
Da han ble avhørt på nytt av Oslo politidistrikt i 2021 og 2022, gjentok han den samme forklaringen. Dette kan han heller ikke straffes for, fordi det ifølge Riksadvokaten var usannsynlig å se for seg en ny straffeforfølgning av Viggo Kristiansen (44).
– Riksadvokaten har vurdert det slik at det ikke er bevismessig grunnlag for at Andersen holdt som sannsynlig at Kristiansen ville bli siktet på nytt, og Riksadvokaten tok derfor heller ikke ut tiltale for forsøk på uriktig anklage, sier jusprofessor Morten Holmboe til TV 2.
Likevel så mener Riksadvokaten at han rent faktisk har forklart seg uriktig to ulike ganger:
- Under den opprinnelige etterforskningen av Baneheia-saken mellom 2000 og 2002.
- Under den nye etterforskningen av Baneheia-saken i 2021 og 2022.
Den første forklaringen kan han altså ikke straffes for, fordi forholdet er foreldet. Den andre forklaringen, som i det vesentlige er helt lik som den første, medfører ikke straffansvar fordi det i realiteten aldri var noen fare for at Kristiansen skulle bli straffeforfulgt på nytt.
– Vanskelig å se for seg
Da Viggo Kristiansen anmeldte Jan Helge Andersen for grov uriktig anklage i fjor, argumenterte Kristiansens advokat Brynjar Meling for at forholdet ikke var foreldet.
Morten Holmboe mener at omstendighetene under Andersens forklaring i neste uke skiller seg så mye fra de forklaringene han allerede har gitt, at det også må ses på som et selvstendig scenario.
– Vil det være et nytt straffbart forhold dersom han gjentar den samme forklaringen i retten?
– Ja, hvis han opprettholder forklaringen i retten, og retten legger til grunn at anklagen er uriktig, er det det. Men det er altså vanskelig å se for seg at vilkårene for straff for forsøk på uriktig anklage er oppfylt, sier han.
Likevel betyr ikke det at Andersen kan bli stående igjen helt uten ansvar.
– I prinsippet så kan man tenke seg at en anklage kan møtes med et erstatningskrav for ærekrenkelse, sier Holmboe.
Jurist og redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, er enig med professoren.
– Såkalt «utjenlige forsøk», altså åpenbart nytteløse forsøk på å begå en straffbar handling, kan ikke straffes. Det er også et sentralt moment at forklaringen inngår som et element i hans eget forsvar, sier Kolsrud.
Likevel mener han dette er et grensetilfelle.
– Noe som tydeliggjøres av at statsadvokaten innstilte på at Andersen skulle tiltales på dette punktet. Riksadvokaten var uenig, og mente det ikke var bevismessig dekning for en slik tiltale, basert på en vurdering av hva som kan ha vært Andersens motivasjon for å forklare seg slik, sier Kolsrud og legger til:
– Riksadvokaten mener at Andersens forklaring først og fremst er et forsøk på å forsvare seg selv, ikke å få Kristiansen straffet.
Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å kommentere denne saken.
– Kan ikke være immun
Da den nye etterforskningen mot Andersen var ferdig i fjor, sendte statsadvokaten saken over til Riksadvokaten og innstilte på tiltale for grov uriktig anklage, i tillegg til tiltaleposten om drapet på det eldste av de to ofrene i Baneheia.
Straffebudet reguleres av § 223 i straffeloven. Vilkåret er at det er begått med forsett.
– Hvis jeg tror at jeg kan treffe noen med et luftgevær på 1000 meters avstand, så kan jeg i prinsippet dømmes for drapsforsøk. Det er riktig at hvis Andersen tror han skal få Kristiansen dømt igjen, så kan det være grunnlag for straffansvar. Men da må det være bevist at han har forsett om akkurat det, sier Holmboe.
Det er nettopp det Riksadvokaten mener det er umulig å bevise.
Samtidig har Jan Helge Andersen en lovfestet rett til ikke å måtte inkriminere seg selv.
– Kristiansen har jo også et vern mot at den uriktige forklaringen skal gjentas stadig vekk. Da kan ikke Andersen være immun mot et straffansvar.
Riksadvokaten har i forkant av rettssaken tatt stilling til om det er grunnlag for å straffe Andersen etter straffelovens § 223, som har en strafferamme på ti års fengsel.
Selv om det tilsynelatende er ute av verden for Andersens del, så utelukker ikke Holmboe at det finnes andre mildere bestemmelser i straffeloven som kan bli aktuelle.
Christian Marstrander og Lyder produksjoner har nylig laget en podkast om Baneheia-saken for TV 2. I denne episoden kan du høre mer om hvilke tanker Morten Holmboe gjør seg om den kommende rettssaken:
– Det som ikke har vært oppe i saken, etter det jeg har sett, er om en uriktig anklage kan straffes etter en mildere bestemmelse om vilkårlig anklage, sier Holmboe.
Han viser til straffelovens paragraf 224.
– Den rammer den som fremsetter en anklage mot en annen uten at det er rimelig grunn til mistanke. Blir Andersen domfelt, kan det være en mulig bestemmelse å anvende.
English (US)