8 hours ago
1
Saken oppsummert
- En to ukers våpenhvile mellom USA og Iran ble avtalt etter mekling fra Pakistan.
- Utenriksminister Espen Barth Eide uttrykker lettelse, men understreker at varig fred er langt unna.
- Historieprofessor Hilde Henriksen Waage beskriver situasjonen som uforutsigbar og kritiserer Trumps tidligere handlinger.
- Fredssamtalene fortsetter i Islamabad, og de kommende ukene kan bli avgjørende for konfliktens utvikling.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Natt til onsdag ble det klart at partene har blitt enige om en to uker lang pause i kamphandlingene, etter mekling fra Pakistan.
Våpenhvilen kom kun 90 minutter før USAs president Donald Trump sin egen frist for et varslet angrep.
– Dette vil bli en tosidig våpenhvile. To uker vil gi oss tid til å sluttføre en avtale, sa Trump.
Iran bekrefter at det vil være trygt å seile gjennom Hormuzstredet de neste to ukene, som et resultat av våpenhvilen. Den smale vannveien ytterst i Persiabukta har vært stengt siden krigen mellom USA og Iran startet.
Historieprofessor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo mener hele situasjonen bærer preg av uforutsigbar ledelse.
– Jeg tror vi må si at hele denne krigen og den voldsomme språkbruken er det jeg vil betegne som en gal manns verk, sier hun.
– Et litt roligere sted
Hun beskriver våpenhvilen som en lettelse, men understreker at det er langt fra en løsning.
– I dag er verden et litt roligere sted. Men dette er bare en pustepause. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål og enorme ødeleggelser.
Waage peker også på at en tidligere atomavtale kunne ha forhindret utviklingen.
– Avtalen fra 2015 la rammer for kontroll av Irans atomprogram. Den ble revet i stykker av Trump i 2018, og etter det har situasjonen blitt mye verre.
Irans 10-punkts plan for fred:
- Fullstendig stans i krigføringen mot Iran, Libanon og Jemen.
- Fullstendig og permanent stans i krigen mot Iran, uten tidsbegrensning.
- Avslutning av alle konflikter i regionen i sin helhet.
- Gjenåpning av Hormuzstredet.
- Etablering av en protokoll og betingelser for å sikre navigasjonsfrihet og sikkerhet i Hormuzstredet.
- Full utbetaling av erstatning til Iran for kostnader knyttet til gjenoppbygging.
- Full forpliktelse til å heve sanksjonene mot Iran.
- Frigjøring av iranske midler og frosne eiendeler som holdes av USA.
- Iran forplikter seg fullt ut til å ikke søke besittelse av kjernefysiske våpen.
- Umiddelbar våpenhvile trer i kraft på alle fronter så snart de ovennevnte vilkårene er godkjent.
Israel er misfornøyd
Avtalen hun viser til er atomavtalen fra 2015, der Iran inngikk en avtale med blant annet USA, EU-landene, Russland og Kina. Iran forpliktet seg til å begrense atomprogrammet og åpne for internasjonale inspeksjoner, mot at økonomiske sanksjoner ble lettet.
Trump trakk USA ut av avtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner.
Waage advarer også om at Israel kan spille en avgjørende rolle i utviklingen videre.
– Israel er ikke noe glad for denne avtalen. De har allerede i dag sagt at dette gjelder da ikke Libanon, hvor Israel vil fortsette sin krig og okkupasjon. Det kan virke helt grunnleggende inn på også det større bildet, sier Waage.
Israels manglende tilstedeværelse i forhandlingen av våpenhvilen i krigen mot Iran er en politisk katastrofe for landet, mener landets opposisjonsleder Yair Lapid.
– Det har aldri skjedd en slik politisk katastrofe i hele vår historie. Israel var ikke engang ved bordet da beslutninger om kjernen av vår nasjonale sikkerhet ble tatt, skriver Lapid på X onsdag morgen.
To avgjørende spørsmål
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier utviklingen er langt bedre enn det kunne blitt.
– Jeg er veldig glad for at det har blitt en midlertidig våpenhvile. Det er langt igjen til varig fred, men dette er en mye bedre morgen enn det kunne ha vært, sier han til TV 2.
Han viser til de dramatiske uttalelsene fra Trump i forkant.
– Det lå jo i kortene at Trump så for seg et massivt angrep. Han hadde først sagt at han skulle bombe Iran tilbake til steinalderen og truet med sivilisasjonsutslettelse. Det er ganske uhyrlige utsagn, legger han til.
Ifølge utenriksministeren er det nå særlig to spørsmål som blir avgjørende.
– Et av dem er atomprogrammet, om man igjen kan få en avtale med inspeksjon. Det andre er at Hormuzstredet må åpnes ordentlig. Det må ikke bli en ny normal at kyststater kan legge begrensninger eller ta avgifter på seiling i internasjonale streder, sier Eide til TV 2.
– En eksistensiell kamp
Marianne Hafnor Bøe, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener våpenhvilen også var viktig for Iran.
– Det har vært en ideologisk kamp for å overleve og for å bevare regimet og Den islamske republikken Iran, sier Bøe.
Hun peker på at Iran har svart hardt gjennom hele konflikten.
– Vi har sett at de har angrepet amerikanske mål i regionen, de har angrepet Israel. Og kanskje mer overraskende at de også angrepet sine arabiske naboland. Til tross for stadige angrep fra Israel og fra USA, så har de klart å bevare kontroll over Hormuzstredet.
Likevel tror hun ikke strategien vil endre seg vesentlig i forhandlingene.
– Nå er det mye som er usikkert ved denne våpenhvilen. Den kan jo også være veldig skjør, i og med at partene ser ut til å ikke ha noe stor tillit til hverandre.
Bøe understreker at det iranske regimet er svekket, men ikke nødvendigvis truet på kort sikt.
– Den islamske republikken er egentlig rigget for denne typen kriser. Det består av et system av mektige maktinstitusjoner. Så når én institusjon blir tatt ut, som for eksempel den øverste religiøse-politiske lederen, så trer andre institusjoner inn, som vi har sett nå, med sikkerhets- og den militære makten som er representert av Revolusjonsgarden, sier Bøe.
Hun legger til:
– Så regimet har vist seg å være robust, til tross for at det er enormt svekket internt.
Fredssamtalene skal etter planen fortsette i Islamabad allerede fredag, ifølge Axios. De neste to ukene kan bli avgjørende for om våpenhvilen utvikler seg til en varig løsning, eller bare blir et kort avbrekk i en større konflikt.
English (US)