Eksspion mener Kina-pågripelsene bare er toppen av isfjellet

– Det virker litt klønete, men når man tillater seg å gjøre slik, så er det fordi man har erfaring med at nordmenn ikke er så aktsomme med tanke på dette.

Det sier tidligere etterretningssjef og spion Ola Kaldager til NRK.

7. mai ble en kinesisk kvinne i 20-årene pågrepet på Andøya for medvirkning til forsøk på grov etterretningsvirksomhet.

Det ble også tatt beslag av en container på Oslo havn. Der fant politiet en satellittmottaker på 22 tonn. PST mener mottakeren var tenkt brukt på Andøya og knytter beslaget til den kinesiske kvinnen.

En uke senere ble en kinesisk mann (46) pågrepet i Bodø for forsøk på etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

Mannen skal ifølge PST holdt til i en bunker ved Bodø flystasjon for å kartlegge militær aktivitet.

Innenfor gjerdet til flystasjonen ligger blant annet Natos regionale luftoperasjonssenter (CAOC).

– Toppen av isfjellet

Kaldager stiller seg kritisk til PSTs uttalelse om at det ikke er noen sammenheng mellom sakene.

– Jeg er overrasket over at man tror at disse tingene ikke henger sammen.

Selv om de to som er pågrepet ikke vet om hverandre, så er Kaldager overbevist om at den kinesiske etterretningstjenesten har et langsiktig mål.

– Ville de bli tatt?

– Nei, det tror jeg ikke. De har sikkert gjort andre ting tidligere og har sett at det har gått veldig bra. Dette har jeg litt erfaring med selv. Man tester ut grensene for å se hvor langt man kan gå. Her har man gått litt for langt, sier Kaldager.

Kaldager er overbevist om at de to pågripelsene bare er toppen av isfjellet.

– Skal man ta hele isfjellet så er det utrolig krevende ressursmessig.

Den kinesiske ambassaden: – Avviser anklagene

NRK har bedt Den kinesiske ambassaden i Norge om å kommentere arrestasjonene i Nordland.

Ambassaden skriver i en e-post at de kun kjenner til de to sakene gjennom media.

– Vi registrerer at advokatene til de to personene har uttalt at klientene deres erklærer seg ikke skyldige. Kina avviser bestemt uberettigede anklager og bakvaskelse mot Kina.

Den kinesiske ambassaden opplyser at de vil yte nødvendig konsulær bistand til de aktuelle kinesiske statsborgerne.

– Det vil skje i samsvar med Wienerkonvensjonen om konsulære forbindelser.

NUPI-forsker: – Ingen tilfeldighet

Forsker Line Marie Breistrand jobber ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og tar doktorgrad på kinesisk utenrikspolitikk.

Spesielt Andøya-saken mener hun er det mest tydelige eksempelet man noen gang har sett offentlig på hvordan Kina faktisk opererer i Norge.

Hun understreker at hun ikke kjenner detaljene i de pågående sakene utover det som er rapportert i media. Hun vil derfor ikke konkludere om hva som faktisk har skjedd.

– Men strukturen i hendelsesforløpene, slik de er beskrevet offentlig, kan minne om mønstre som er kjent fra forskningen på enhetsfrontsarbeid og kinesisk etterretning, sier hun.

Enhetsfrontsarbeid handler i stor grad om å kultivere nettverk med utenlandske aktører som kan vise seg nyttige senere, ifølge Breistrand.

Hun peker på at studievenner er en gruppe som har fått oppmerksomhet i forskningen.

– Det som starter som et helt vanlig vennskap, kan langt senere bli inngangen til noe annet. Det er en overgang fra langsiktig påvirkningsarbeid til det jeg vil kalle taktisk bruk, sier Breistrand.

Hun har merket seg mannen i Singapore, som sto bak kjøpet av huset på Andøya, fortalte til VG at det hele startet ved at en kinesisk venn fra skoletiden introduserte ham for noen som ønsket å gjøre forretninger i Norge.

– Senere kom forespørselen om å kjøpe huset. Han sier selv at han aldri har vært på Andøya, og at han ikke kjente til sikkerhetssituasjonen rundt Andøya Space.

Breistrand vil ikke kommentere de konkrete personene i saken, men sier noe generelt om
typen mønster det er snakk om:

– En gammel skolevenn som introduksjonsledd, en norskbasert mellommann og en
kommersiell virksomhet som ramme. Det er en konstellasjon som er gjenkjennelig fra
forskningslitteraturen om hvordan enhetsfrontsarbeid og etterretningsarbeid kan overlappe.

Det betyr ikke at hver enkelt person i en slik kjede vet hva de bidrar til.

– Tvert imot er hele poenget med metoden at de mellomliggende leddene ofte ikke gjør det. Det er nettopp det som gjør strukturen effektiv, sier hun.

Det man har sett de siste ukene, er ikke «ny» aktivitet, ifølge forskeren.

– Jeg har selv observert konturene av slik aktivitet her i Norge i 10–15 år. Det som gjør disse sakene interessante, er at de tydeligere enn før viser hvordan ulike deler av maskineriet griper inn i hverandre, sier hun.

For å forstå hva som foregår, må man forstå hvordan Kinas politiske struktur
og samfunn er skrudd sammen, ifølge forskeren.

– Det kinesiske kommunistpartiet styrer ikke bare gjennom statlige institusjoner, men gjennom et finmasket nett av relasjoner som strekker seg langt utover partiet selv.

Breistrand forteller at den kinesiske partilederen Xi Jinping selv slo dette fast på partikongressen i 2017: Partiet leder alt. Samme år fikk Kina en etterretningslov som pålegger kinesiske borgere og selskaper å bistå statens etterretningsarbeid når de blir bedt om det.

– Dette betyr på ingen måte at vi skal se på alle kinesere som potensielle spioner. Men vi må være klar over at dette er en konsekvens av kommunistpartiets autoritære styreform. Alle inngår i samme strategiske helhet, og alle skal i prinsippet kunne mobiliseres når
kommunistpartiets interesser krever det, sier Breistrand.

Breistrand peker på flere kjente hendelser i Norge som er eksempler på det forskerne kaller «total diplomacy» (totaldiplomati) og enhetsfrontsarbeid i praksis på norsk jord:

• At et kinesisk firma bygde Hålogalandsbrua.
• Kinesiske forsøk på å kjøpe opp tomter i Lyngen og på Svalbard.
• Kinesiske gjesteforskere og stipendiater ved norske universiteter.
• Opprettelsen av «vennskapsforeninger» og handelskamre.

Erkjenner ikke straffskyld

NRK har bedt den kinesiske ambassaden kommentere påstanden fra Breistrand om at spesielt Andøya-saken «er det mest tydelige eksempelet man noen gang har sett offentlig på hvordan Kina faktisk opererer i Norge».

Det svarer de heller ikke på. De har heller ikke svart på hvordan de vurderer Ola Kaldagers påstand om at dette bare er toppen av isfjellet.

Politiet er i full gang med å etterforske spionanklagene. Etterforskningen vil undersøke om man har forsøkt å innhente opplysninger herfra og i så fall med hvilke formål.

Mannens forsvarer Tor Haug forteller at hans klient ikke erkjenner straffskyld. Heller ikke den spionsiktede kvinnen erkjenner straffskyld.

NRK har vært i kontakt med politiet i Nordland som ikke ønsker å kommentere saken.