1 day ago
1
Plast i hverdagen:
Mat pakket i plast bidrar til plastforurensingen som nesten 200 land har brukt tre år på å prøve å kutte.
Publisert 13.08.2025 19:53 Sist oppdatert 4 minutter siden
Etter tre år med plastforhandlinger, er det på torsdag frist for en bindende internasjonal avtale om å redusere plastforurensing.
– Jeg håper landene er tøffe nok, sier avdelingsleder for klima og natur i Verdens naturfond (WWF), Eirik Lindebjerg, under innspurten i Genève.
Drukner
Han sier plastforurensing er verdens raskest voksende miljøkrise.
– Vi er på overtid. Verden drukner i plast. Vi produserer langt mer plast enn vi klarer å håndtere, sier han.
FN anslår at mellom ni og 23 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Mye plast kommer fra maten vi kjøper. Ifølge Grønn Punkt Norge er 40 prosent av alt plastavfall emballasje, og at plast fra matvarer utgjør 18 kilo plast hvert år.
Denne uken åpnet TV 2 tre ulike matkasser og spurte folk på gata hva de synes om emballasjen.
– Det er veldig mye plast, og så er det veldig vanskelig å bli kvitt plasten, utbryter Natacha Rivera.
Plastmat
Plast er den mest brukte emballasjen, enten vi kjøper mat i butikk, eller får matkasser levert på døren. Ifølge Naturvernforbundet blir 37 prosent av all mat som blir solgt i Europa pakket inn i plast.
Rivera skulle ønske matleverandørene brukte mer papp enn plast.
– De store matvarekjedene kan gjøre mer. Du kan redusere mest plast med å endre emballasjen, sier Kate Benedicte Madsen.
– Jeg er litt bekymret når jeg ser at vi har plast i blodet vårt. Jeg tenker mest på barna våre og generasjonene fremover, sier Natacha Rivera.
Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) følger forhandlingene.
– Plast havner i oss mennesker, bekrefter klima- og miljøministeren.
– Det haster med å finne en løsning, sier han mens forhandlingene i Genève nærmer seg slutten, sier han.
Logistikk og markedsføring
Lindebjerg mener vi kan kutte kraftig i plastemballasje.
– Veldig mye er unødvendig bruk av plast for at produktene skal se større og finere ut, alt fra chipsposer til å firepakninger med paprika så du tvinges til å kjøpe mer enn en.
Han nevner blant annet pakkingen av én og én fiskefilet i plast, som han tror handler om logistikk der kassene pakkes.
– Bruken av plast rundt matvarer i dag er ekstremt overdreven, sier han.
Forklarer plastbruken
Brand specialist Sanne Ødegård Gjernes i Cheffelo, som eier Adams Matkasse og Godt Levert, forklarer pakkingen i enkeltporsjoner med at kunden skal få rett mengde.
Hun sier noen matvarer trenger plast for å være fersk og god helt hjem til kunden.
– Urter er et eksempel som ikke klarer seg uten plast, mener hun, men legger til at plast er en miljøutfordring.
– Vi prøver å bruke så lite plast som mulig. De siste årene har vi redusert dette med flere tonn.
Fra 14,5 tonn plast i 2022, hadde selskapet i fjor 8,2 tonn plastemballasje.
Eksperimentering
– Før hadde vi tykkere plast, nå har vi begynt med tynnere film som gjør at det er mindre plast per råvare. Vi har brukt flere metoder på laks tidligere; skåler, tykkere plast, svart filmemballasje under, men det har vi endret nå til at det er bare en helt lys, mye tynnere plast.
Slik forklarer hun hvorfor gul paprika pakkes i plast, men ikke rød:
– Vi tester råvarene våre med og uten plast, for å se om vi kan redusere plastbruken. Gul og rød paprika sendes én uke med plast, og én uke uten. Så ser vi på tilbakemeldingene vi får, og med den røde paprikaen så funket det å sende uten plast, sier hun.
– Suverent best
Daglig leder i Kokkeløren, Rikke Mørch Os, sier plast er best for å forlenge råvarenes levetid og porsjonere så det ikke blir mat til overs.
– Plast er suverent best. Vi har gjort forsøk med pakking i papir, men da gikk holdbarhet og kvalitet merkbart ned.
Os understreker at matkasseleverandøren deler den store bekymringen for plast på avveie. Plastforurensing kan reduseres med 90 prosent fra 2019, ifølge Nordisk ministerråd.
– Vi må alle jobbe for at plast ikke havner der den virkelig ikke skal, i havet og ellers i naturen, avslutter hun.
TV 2 har tidligere sett på hvor mye plast som går i tacoen.
Spent
Klimaministeren sier Norge fører an i kampen for å redusere forbruket av unødvendig og farlig plast og stiller krav til mer gjenbruk og resirkulering.
Forslag som å kutte produksjonen av plast møter motstand fra land som USA, Saudi-Arabia, og andre oljeproduserende land, forteller Lindebjerg i WFF.
Lindebjerg er spent på å se om landene blir enige.
– Jeg håper på en lengre forbudsliste over engangsplast, sier han.
I en tidligere versjon av denne saken stod det skrevet at FN anslår at mellom ni og 23 tonn plast havner i havet hvert år. Det riktige er at FN anslår at mellom ni og 23 millioner tonn plast havnet i havet hvert år. Saken ble oppdatert 13. august 2025 klokken 20.34.
English (US) ·