Eleven Nico (14) er ni ganger så dyr

– Hva er det beste med å gå på skolen her, Nico?

– Kanskje at det er løsningen.

– At det er ...?

– Løsningen for meg, svarer Nico Kristensen (14).

– Fordi jeg klarer å fokusere bedre her. Jeg trives best i mitt eget selskap.

Det er grytidlig morgen på en værutsatt kai langt ute i Altafjorden i Vest-Finnmark.

Vinden er nesten uvanlig snill denne senhøstes mandagen. Skolebåten legger raskt til kai til uten trøbbel.

Om bord stiger en elev og hans to lærere. De tre reiser sammen til skolen i Kvalfjord.

14 år gamle Nico er eneste elev. Bente Samuelsen (61) er kontaktlærer og Kine Bergly (34) lærer. Begge med lang skoleerfaring i ryggen.

De to sørger for at Nico som en av 2550 elever i AltaskolenAltaskolen2.550 elever er fordelt på 15 grunnskoler og voksenopplæring, samt en privat kristen grunnskole og en Montessoriskole.Fem av kommunens grunnskoler regnes som distriktsskoler. I sentral-Alta er det 10 grunnskoler der elevtallet varierer fra 81 til 445 elever. får den opplæringen han har krav på.

Alene koster Nico kommunen 1,8 millioner kroner1,8 millioner kronerLønnsutgifter, utstyr, skyssutgifter, driftsutgifter på skolebygg og svømmebasseng - til sammen - 1,8 mill. kroner (Kilde: Alta kommune) i året.

Det er ni ganger så mye som gjennomsnitts­elevengjennomsnitts­eleven200.000 kroner er, ifølge Education at a glance (OECD) 2025 snittkostnaden for en norsk elev i ungdomsskolen. i norsk ungdomsskole.

Nico har en lettere autismediagnose.

Det innebærer for eksempel at han ikke har så lett for å konsentrere seg når det er mange andre elever og støy rundt ham. Han er også typen som liker gaming og matematikk bedre enn musikk.

Dette skoleåret og det neste er han eneste elev på Kvalfjord skole oppe i skråningen i den lille bygda på Stjernøya i Vest-Finnmark, hvor Barentshavet ligger rett ut. Skolen blir nedlagt den dagen Nico går ut av tiende.

Frem til det må han hver dag gjennomføre den rundt timelange reisen til og fra klasserommet – både til lands og vanns.

Nico har gått på to skoler tidligere: Én med nesten 30 elever i klassen i Oslo og en stor skole i Alta. 14-åringen er ikke et sekund i tvil om hva han foretrekker.

– Jeg tenker at denne skolen er bedre for meg enn de jeg har gått på tidligere. Her klarer jeg å fokusere mye enklere enn på de andre. Jeg klarer jo å gjøre mer her, sammenligner han.

På de store skolene var det vanskeligere å konsentrere seg.

– Mest på grunn av bråk og sånt i klasserommet. Oppmerksomheten min gikk til noe annet.

Nico var en av dem som gjerne kalles de stille elevene.

– Jeg fikk vite at han nesten aldri åpnet munnen og snakket i fellesskap i klasserommet på skolene med store klasser, sier mamma Ingrid Kristensen.

– Der forsvant han i mengden. Her blir han sett.

Nico selv bekrefter det. På østkantskolen i Oslo opplevde han klasse- og læringsmiljøet som kaotisk.

– Lærerne brukte veldig mye av tiden til å skape ro, beskriver han.

Nico snakket ikke så mye hverken med elever eller lærere.

Nå snakker han lett og fritt med lærerne sine når han vil. De er der for ham hele tiden.

På Kvalfjord skole er det lite støy. Men det ble litt baluba for noen år siden.

Lærer Kine bestilte en standardpakke med læremidler til bruk i seksual­undervisningen på ungdomstrinnet. Hun fikk en telefon fra nærbutikken som også formidler post på øya. De hadde fått en veldig stor pakke, adressert til henne.

Den gang var det dobbelt så mange elever på ungdomsskolen som i dag. De to elevene og lærerstaben, også to, fikk hakeslepp da standardpakken inneholdt flere tusen kondomer og et ukjent antall beholdere med glidemiddel.

Fortsatt har Kine prevensjonsmidler igjen fra postsendingen – som de stadig husker i den kombinerte nærbutikken og Posten på Kvalfjord.

– Æ skulle ha stukke håll på dæm og delt ut, for å få opp produksjonen av onga her på øya, fleiper Kine.

Kontaktlærer Bente Samuelsen humrer så hun nesten detter av stolen, selv om hun har hørt historien noen ganger før.

Nå er det snart tid for storefri og matpause.

Nico hjelper til med å dekke bord og smøre pålegg på ferskt brød.

Det blir på en måte «Mat og helse» i praksis hver dag. Kosten varierer. Noen ganger gahhku, tradisjonelt samisk brød. Det lages eggerøre – og settes litt ekstra god mat på bordet da VG er på besøk.

Niendeklassingen setter frem stoler og skyver sammen skolepulter til et større bord.

Han er en som får dilla på ett bestemt pålegg over tid. Det kan faktisk gå måneder og år med samme pålegg. En periode var det makrell i tomat.

I en enda lengre periode var det leverpostei. Og da kun leverpostei. Men så går Nico lei – og finner en annen matvei.

– Jeg tror jeg har spist nok leverpostei for resten av livet. Jeg spiste jo leverpostei hver dag før skolen og på skolen i sånn cirka fem år, avslører Nico.

Han ler litt av sine egne matvaner.

Storefri tar Nico utendørs, i mektig natur.

Både han og mamma Ingrid er kjempefornøyde med at Kvalfjord skole holder det gående kun for ham. Nico skulle gjerne hatt to–tre medelever, men har avfunnet seg med at han er alene, og at det svært sannsynlig vil bli slik i hele ungdomsskoletiden.

Det hjelper litt at han og lærerne tar noen turer til Talvik og skolen der.

– Savnet er nok størst på skolen, friminuttene var morsommere når de var flere elever i Kvalfjord. Da Nico startet her, var de totalt syv, sier mamma Ingrid.

I juni 2027 går det med Kvalfjord som for rundt 50 norske småskoler hvert år: Den legges ned.

I Alta ble Langfjord skole lagt ned i 2014, mens Korsfjord oppvekstsenter ble historie i 2015. Elevgrunnlaget var ikke stort nok for videre drift, konstaterer skolesjef Tove Kristensen Knudsen i Alta.

Men politikerne i den store finnmarkskommunen har ikke planer om flere nedleggelser fremover enn i Kvalfjord.

Lærerne Bente og Kine minner om at det er de mildt sagt tøffe vær­forholdene på skoleveien som har gjort at denne skolen med bare én elev er opprettholdt.

– Med skole på fastlandet hadde det medført båtskyss pluss en time med buss hver vei, sammenligner lærerne.

– Selv om småskolene er krevende å opprettholde økonomisk, er det per i dag ingen planer om nedlegging av andre grendeskoler, sier Knudsen.

VG har bedt skolesjefen om et regnestykke:

Foto: Altaposten

Hva det koster å opprettholde Kvalfjord skole med én elev?

Bare skoleskyssen i form av totalt 15 kilometer med bil tur/retur Hakkstabben–Altneset, samt båtskyss fra Altneset kombikai til kaia i Store Kvalfjord og tilbake, koster rundt 250.000 kroner i året.

Lønn og undervisningsmateriell ligger på rundt 1,4 millioner – mens driftsutgifter på blant annet strøm til skolebygget, inkludert svømme­bassenget, koster Alta kommune rundt 159.000 kroner.

Totalt: 1,8 millioner kroner i året.

Til sammenligning koster en snittelev i ungdomsskolen det norske samfunnet rundt 200.000 kroner i året, ifølge Utdanningsdirektoratet og OECD-rapporten Education at a glance i 2025.

– Samfunnsøkonomisk tror jeg egentlig det ville vært nesten like dyrt å ha Nico på en skole på fastlandet, sier mamma Ingrid.

Hun peker på reiseveien til Alta og værforholdene. Kommunen måtte eventuelt ha hatt et bemannet døgntilbud til 14-åringen.

I fjor var det 19 dager hvor båten ikke gikk på grunn av uvær, minner hun om.

Da ble det hjemmeskole på Nico.

Og så er det ringvirkningene av en grendeskole, som Ingrid Kristensen mener mange glemmer å nevne:

– Skolen holder flere i arbeid – lærere, vaktmestertjeneste, vaskepersonell, båtfører. Uten skole dør bygdene ut.

Kommunen får også inntekter fra oppdrettsnæringen. Anleggene ligger ofte vanskelig til geografisk.

– Kommunen får tross alt inn flerfoldige millioner fra oppdretts­anleggene ute i fjorden, og de fleste er her omkring, påpeker Ingrid.

Nicos stepappa Tommy Karlsson leder bygdelaget. Han frykter en dobbel katastrofe når skolen legges ned.

– Da forsvinner skolebåten også, varsler han.

– Og alle som har vært i disse områdene i Finnmark, vet at en skolebåt ikke bare er en skolebåt. Den er transport for andre enn elever og lærere også.

Skolesjef Knutsen har likevel ingen problemer med å forsvare ned­leggelsen av Kvalfjord skole.

– Mindre skoler krever relativt mange ressurser per elev, noe som gir høye driftskostnader. Det er utfordrende å rekruttere både kvalifiserte lærere og skoleledere til små enheter, begrunner hun.

Om to år skal Nico begynne på videregående i Alta.

Da må han bo på hybel. Foreldrene er bekymret.

– Jeg er veldig usikker på den overgangen, spesielt med tanke på at han har en diagnose, og hvilken oppfølging han vil få, sier Ingrid.

Hvis ikke kommunen stiller opp med den hjelpen de mener trengs, ser familien bare én utvei: Å flytte sørover.

– Får vi ikke hjelp, har vi ikke noe valg, sier Ingrid og stefar Tommy.

Kontaktlærer Bente Samuelsen er tydelig på at hun skal følge Nico til han er ferdig på skolen. Hun kunne ha gått av med AFP, men valgte å jobbe noen år lenger.

– Det er jo helt supert, synes Ingrid.

Det er fire år siden familien flyttet hjem til hennes røtter i Hakkstabben. Oslo-årene var blitt «utrolig krevende» for henne som alenemor.

I tillegg strevde Nico med skole­situasjonen i den store klassen han gikk i. Etter en mellomperiode på Bossekopp i Alta tok de valget:

– Da Tommy og jeg fant hverandre, ble det enkelt. Vi drømte begge om å kunne flytte hjem til øya. Vi føler at vi har en mye bedre livskvalitet her enn vi har hatt andre steder.

Ytterdøren står ulåst. Folk stikker innom. Hjembygda har et aktivt bygdelag. Familien har nærhet til natur og dyrehold.

– Alle kjenner alle her. Vi blir jo litt som en stor familie, egentlig. Alle er på fornavn, alle vet hvem de andre er, sier Tommy om livet i Hakkstabben.

Frykten deres er at uten skole, nærbutikk og kollektivtransport, så dør bygdene ut. I Kvalfjord er rundt halvparten av husene allerede fritidsboliger.

– Skal du ha liv i bygda, så må du ha visse ting på plass, blant annet skole og helst en nærbutikk. Og ikke minst er kollektivtilbudet superviktig, sier Ingrid og mener båt- og buss­transporten i fjord og rundt nes.

I Kvalfjord bor det i dag tre små barn, men de blir ikke gamle nok til å begynne på skolen før Nico er ferdig i juni 2027. Da vil det fortsatt være et par år til noen er i skolealder.

– Og når skolen blir lagt ned, åpner den nok ikke igjen, tror Ingrid.

Nico vet ikke helt hva som venter ham om et par år. Han leser raskt og kan sluke en tykk bok på ett døgn. Han er flink med IT og programmering.

Lærerne ser en elev som har vokst.

– Nico har vist en flott utvikling etter at han kom til Kvalfjord skole. Nå ser vi en fornøyd gutt som har fått en trygg og god skolehverdag, sier Bente og Kine.

Kanskje blir det IKTIKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi er en samlebetegnelse for teknologi for innhenting, overføring, bearbeiding, lagring og presentasjon av informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi forkortes IKT.-linjen på videregående?

Først må han fullføre ungdomsskolen. Alene på Kvalfjord skole.

Her hvor han for første gang i livet har funnet seg til rette.