Elg-sjokk i søppelsjakt: – Belastende og ubehagelig

2 hours ago 1

Ansatte i Oslo møter jevnlig på elgskrotter og andre døde dyr på sorteringsanlegget Haraldsrud.
De ser en økning hver høst, som de knytter opp mot jaktsesongen.
Renovasjons- og gjenvinningsetaten oppfordrer jegere til å levere slakteavfall på riktige mottak.
Norsk jeger- og fiskerforbund håper det fremover blir enklere å levere fra seg slakteavfall.

«Ikke for sarte sjeler!»

Slik starter Facebook-innlegget som Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune postet torsdag formiddag.

De så seg nødt til å advare før sjokkbildet av elgskrotten kom lenger ned.

– Den siste uken har det skjedd to ganger, så det er litt mer enn normalt, sier Jørgen Bakke Fredriksen, pressevakt i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Jørgen Bakke Fredriksen

Foto: Silje Thoen Løken.

Bildet fra Facebook-innlegget viser elgen som kom inn fredag i forrige uke.

Torsdag denne uken kom det inn enda en elg.

Ansatte må selv røske ut dyret

I løpet av høsten kommer det vanligvis inn opptil ti ulike elgskrotter til Haraldsrud sorteringsanlegg i Oslo.

Når de først havner på sorteringsanlegget, er det ingen tvil om at de kommer til å sette seg fast et eller annet sted i systemet.

Og da må de ansatte selv røske dyret ut av maskinen.

– En ting er at anlegget stopper, men det er ikke noe gøy å stå ansikt til ansikt med et dødt dyr på den måten, understreker Fredriksen overfor VG.

Nettopp dette er hovedpoenget til Renovasjons- og gjenvinningsetaten:

Det er belastende og ubehagelig for de ansatte.

– De som bare kaster elgskrotten i søppelet, tenker ikke på at det står folk i andre enden.

Økning på høsten

Noen ganger har dyrene som ender opp i sjakten ligget der i lang tid.

Da kan de ansatte finne dyrerester dekket med larver og mark.

– Når man står opp om morgenen og skal på jobb, er man jo ikke forberedt på noe sånt. Selv om vi er klar over at det kan skje en gang iblant, sier pressevakten.

I Facebook-innlegget står det at Anders, den ansatte som fant elghodet, heldigvis har sett det meste på jobb og ikke blir satt ut.

Fredriksen er tydelig på at man ser en klar økning i elgskrotter når jaktsesongen er i gang.

Hvor skal avfallet?

Dersom noen prøver å levere organisk avfall på sorteringsstasjoner, har ikke stasjonene lov til å ta det imot.

Hvorfor noen fremdeles velger å kaste det i søppelbøtten, stusser Fredriksen over:

– Kanskje de ikke vet hvor disse skrottene skal?

Statsforvalteren i Innlandet forklarer at små mengder avfall fra jakt kan graves ned lokalt. Det er derimot kun hvis det ikke medfører skade på miljøet.

Er det en større mengde med jaktavfall, vil det kunne anses å være et deponi som krever tillatelse etter forurensingsloven, ifølge Statsforvalteren.

Avfallet som oppstår på felles slakteplass for mange dyr skal normalt leveres til godkjent avfallsmottak.

Det gjelder også fallvilt.

Kommer med oppfordring til jegere

Line Lillebø Osfoss, informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), sitter med inntrykket av at de aller fleste håndterer dyrerester riktig.

– Det vanlige er at man kvitter seg med hode, klover og pels på en korrekt måte i området der dyret er felt, og at man ikke har med seg dette hjem, skriver hun i en e-post til VG.

Line Lillebø Osfoss

Foto: Vegard Veberg

Osfoss påpeker imidlertid at NJFF hverken har oversikt over eller kjennskap til hvor ofte folk kaster slakteavfall feil.

Videre skriver hun at også de som bor i mindre byleiligheter, har behov for å kvitte seg med avfall etter jakt, og at det kan være krevende å finne ut av hvor og hvordan dette skal leveres:

– Å putte dette i restavfall eller andre steder er ingen god løsning for noen.

Driver du med jakt?

aJa. Hvert eneste år.bNoen ganger.cNei, det vil jeg ikke.

Osfoss og NJFF håper at det fremover blir enklere å levere fra seg slakteavfall.

Samtidig oppfordrer de jegerne til å kontakte kommunen for å vite hvilke mottak som er riktige å levere til.

Mange dyr ender opp i søppelet

Men elghoder og -skrotter er langt ifra det eneste som dukker opp på Haraldsrud sorteringsanlegg.

Rådyr, katter, mus, hamster og fugl er også i rekken av dyr som ender opp i søppelet.

– Vi får inn mange rådyr hvert år. Det kommer også inn hele dyr, forteller pressevakt Fredriksen.

Teorien hans er at folk kjører på eller finner dyr i veikanten, og deretter kaster dem i nærmeste søppelbøtte – særlig når det kommer til rådyr og katter.

Pressevakten sier imidlertid at smådyr er innafor å kaste i søppelet, så lenge det gjøres riktig. Da kan dyrene uten problemer bli sendt til forbrenning.

Hovedregelen er at det skal få plass i en pose, og at denne posen skal knytes med dobbeltknute, ifølge Fredriksen.

– Det må vi godta og leve med.

Tips oss illustrasjon