19 hours ago
5
Det knyttes stor spenning til om Russlands president Vladimir Putin vil nevne det økende samarbeidet med USA i sin årlige tale til folket.
Publisert 19.12.2025 00:08
Det har vært et begivenhetsrikt år for Russlands president Vladimir Putin.
Både med tanke på landets fortsettelse av de brutale krigshandlingene i Ukraina, men også de mange samtalene med USA og president Donald Trump om potensielle fredsavtaler.
Dette skjer samtidig som Russlands økonomi står overfor store problemer, mye på grunn av krigen.
Fredag holder Putin sin årlige tale til folket, og det råder stor spenning til hvordan den russiske presidenten vil adressere disse temaene.
– Det blir interessant å se hvordan Putin fremstiller landets innenrikspolitiske og økonomiske utvikling, og særlig med tanke på fremtiden, sier Tor Bukkvoll til TV 2.
Sjefforskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener Russland i større og større grad legitimerer seg bakover i tid, hvor det er mer snakk om «den stolte russiske historien» enn klare fremtidsplaner.
En mulighet for Putin
Putins årlige tale er ofte et forsøk på å skape et positivt bilde av den russiske utviklingen overfor befolkningen.
– Desto mer han snakker om krigen, desto mindre positivt blir det, med mindre det er store seirer å vise til, forklarer sjefforskeren.
Den russiske eliten er også kjent for å komme med krass kritikk mot Vesten under slike taler og pressekonferanser.
Over det siste halvåret ser Putin imidlertid ut til å ha knyttet nærmere bånd til USA og Trump, og Bukkvoll mener det derfor blir interessant å følge med på om Putin vil endre retorikken sin:
Fra Vesten som et samlebegrep – til USA og Europa separat.
– Det har lenge vært en drøm i Moskva å splitte Vesten, og nå tenker de kanskje at de har en mulighet til det, påpeker han.
Sjefforskeren forklarer at det er delte meninger på dette innad i den russiske politiske ledelsen, mye grunnet usikkerheten rundt hvor lenge Trump vil være ved makten i USA.
– Jeg tror nok det er et lite dilemma, dette med USA. Det er en gyllen mulighet som Russland ikke har hatt på lenge, samtidig som det er en sjanse med stor risiko knyttet til seg, sier Bukkvoll.
En slik endring vil ifølge sjefforskeren også kunne oppfattes som noe helt nytt – og dermed måtte forklares – for den russiske befolkningen.
Putin: «Små svin»
Under en tale i det russiske forsvarsdepartementet torsdag gikk Putin hardt ut mot og europeiske stats- og regjeringssjefer.
Putin omtalte dem som «små svin» for å ha sluttet opp om Joe Bidens linje overfor Russland under hans presidentperiode i USA.
Senior fagrådgiver Ivar Dale i Den norske Helsingforskomité tror dette harde budskapet kan være en pekepinn på hva som kommer i Putins tale fredag.
– Dette er en åpenbar metode for å smiske med Donald Trump på, fordi Trump er besatt av Biden og dette er et tema som ligger nært hjertet hans, sier Dale.
Derfor tror fagrådgiveren at Putin kanskje vil fremstille det som om Ukraina-krigen er et resultat av alt det Biden-administrasjonen gjorde feil.
– Og at dette er noe Trump kan rette opp i og redde verden, påpeker han.
– Snur alt på hodet
Putin varslet samtidig om at Russland vil trappe opp krigføringen dersom Ukraina og deres vestlige allierte ikke godtar Moskvas krav til en fredsavtale.
– Han prøver å endre virkeligheten ved å snu alle fakta på hodet, sier Dale, og utdyper:
– Det faktum at Russland har invadert Ukraina, snur han rundt ved å hevde at «det er Vesten som startet krigen, og at Russland bare prøver å stoppe den».
Russland-eksperten understreker at dette er Putins verdensbilde og propaganda som han prøver å påtvinge den russiske offentligheten, samt andre deler av tidligere Sovjetunionen med samme språk.
Her nevner fagrådgiveren spesifikt Kirgisistan, hvor Putin nylig var på besøk.
– Det er nettopp blitt åpnet en ny russisk propagandakanal i landet. Den skal brukes til å spre den type budskap som Putin kommer med, sier han.
Dale tror også at Putin kanskje vil trekke frem europeiske land som den russiske presidenten liker, som Ungarn og Slovakia, og rakke ned på de han misliker – som er det kollektive Vesten.
Økonomiske utfordringer
Under fjorårets pressekonferanse la Putin også stor vekt på at landet hadde hatt stor økonomisk vekst.
– Og i liten grad på hvor utrolig lite bærekraftig det enormt høye krigsforbruket er, og hva det går på bekostning av, sier forsker Julie Helseth Udal til TV 2.
Forskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt tror Putin vil ha vanskeligheter med å fremstille situasjonen like positivt i år, fordi den økonomiske veksten har bremset kraftig opp.
– Det er tilsynelatende en økende erkjennelse av at Russland har økonomiske utfordringer, og det er også noe russiske innbyggere sannsynligvis nå merker i større grad, forklarer Udal.
Om utviklingen i russisk økonomi:
Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Julie Helseth Udal forteller følgende om den russiske økonomiens utvikling:
Russlands økonomi bremser nå kraftig etter to år med sterk vekst. Myndighetene anslår rundt 1 % vekst i 2025, mot over 4 % i 2023 og 2024.
Det internasjonale pengefondet (IMF) tror veksten blir enda lavere (0,6 %). På sikt er russiske prognoser mer optimistiske enn internasjonale, men alle peker mot lav vekst.
De siste årene har veksten vært drevet av massiv offentlig pengebruk. Uten dette ville BNP-veksten sannsynligvis vært negativ.
Nå har utgiftsveksten stoppet, og statens bidrag til økonomisk vekst blir dermed mye mindre.
Samtidig forsterker fallende oljeinntekter den økonomiske nedgangen. Inntektene fra petroleum ventes å falle reelt med rundt 30 % fra i fjor og holde seg på dette lavere nivået i flere år fremover.
Arbeidsledigheten er rekordlav, noe Putin fremhever som positivt, men sentralbanken advarer om at mangel på arbeidskraft begrenser videre vekst.
Situasjonen varierer litt mellom ulike sektorer. Generelt kan vi si at forsvarsindustrien fortsatt går bra, mens sivil produksjon stagnerer eller faller.
Forsvarsindustrien er i en særegen posisjon. Statlig finansiering har økt kraftig siden 2022, og de har blant annet fått lavere lånerenter og kunnet tilby høye lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft.
Det høye krigsforbruket har ført til store budsjettunderskudd hvert år siden 2022.
Årets underskudd kan bli fem ganger høyere enn planlagt – det største hittil.
For å dekke inn økte utgifter og fallende inntekter tar staten opp mer gjeld og øker skatter: inntekts- og selskapsskatt økte fra januar 2025, og fra 2026 øker MVA. fra 20 til 22 %.
Dette gir mer inntekter, men belaster husholdninger og bedrifter – og det er fortsatt ikke nok til å balansere budsjettet.
Det blir altså stadig vanskeligere for regimet å få endene til å møtes.
Forskeren tror Putin i den forbindelse vil kunne prøve å dekke over de økonomiske utfordringene ved å hevde at det er vestlige – eller andre «uvennlige land» – sin feil.
Noe man ifølge Udal har sett ved tidligere økonomiske nedgangstider i Russland, som i 2008 og 2014.
– Da lyktes regimet relativt godt med å spre et narrativ om at Russlands økonomiske problemer var forårsaket av ytre faktorer utenfor deres kontroll, som svingninger i oljepris og sanksjoner, sier hun.
Udal tror de samme bortforklaringene kan bli gjeldende i årets tale, dersom han i det hele tatt kommenterer den økonomiske nedgangen.
– Putin kan også velge å tone ned utfordringene og fokusere på det han mener er positivt i russisk økonomi. Jeg tror uansett ikke Putin ønsker å fokusere på hvor negativ innvirkning krigen har på russisk økonomi, understreker hun.
Årlig tale med spørsmål
Putins «direkte linje til folket» finner sted fredag klokken 10.00 norsk tid.
Det er ventet at presidenten først vil holde en kort oppsummering av året, før han skal svare på en rekke innsendte (og forhåndsgodkjente) spørsmål fra publikum og journalister.
Hele pressekonferansen kan vare i opptil flere timer, og hittil er det kommet inn over 1,5 millioner spørsmål, ifølge Kreml.
Den årlige seansen har blitt gjennomført siden 2001, og tar sikte på mindre monolog enn en vanlig pressekonferanse og flere spørsmål fra publikum.
English (US)