22 hours ago
8
Hvorfor kriger amerikanerne i Midtøsten? Det kan virke som om Donald Trump og hans ministre ikke er helt enige om svaret.
President Trump sier selv at målet med USA og Israels krig mot Iran er å tvinge frem et regimeskifte i landet. Han ber iranere om å ta til gatene og kaste regimet selv.
Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sier derimot at målet med krigen er å ramme iranske militære anlegg. Han har avvist hvor viktig det er for USA at Iran får ny ledelse.
Utenriksminister Marco Rubio har nok en forklaring. Han sier USA gikk til angrep fordi Israel i hemmelighet hadde planlagt en aksjon, og sier de antok at iranernes motangrep uansett ville gjøre amerikanske styrker til sine mål.
– Det sirkulerer en rekke forskjellige begrunnelser for denne krigen. I det store og hele ikke klart hvorfor Donald Trump og USA har gått til krig, mener Civita-rådgiver og USA-ekspert Eirik Løkke.
Grunn til bekymring?
Utenriksminister Espen Barth Eide sa mandag at det er «vanskelig å vite hva planen egentlig er» når president Trump og forsvarsminister Hegseth sier helt forskjellige ting om hva målet er.
– All den tid Trump og Hegseth sier to vidt forskjellige tin, virker det for meg litt uklart hva som er målet deres. Det gjør meg faktisk enda mer bekymret, sa Eide mandag.
Og Eide har all grunn til å rynke panna i bekymring, mener Eirik Løkke.
– Ulike deler av ledelsen sier ulike ting. Det virker veldig kaotisk. Nærmest som et innfall, mener Løkke.
I enkeltintervjuer gir Trump også atter andre forklaringer på hvorfor angrepet var riktig.
I ett mener han at USA må knuse den iranske marinen, i et annet mener han atomprogrammet må stanses – enda han erklærte det utradert etter amerikanske angrep mot Iran i fjor sommer.
– Kan det være at Trump tester ulike forklaringer i ulike intervjuer, nærmest for å teste hva som fungerer best?
– Det kan jo selvfølgelig være. I tillegg virker det som om det er på innfall, alt etter hva han tenker på i dag. Det fremstår ikke som om han har noe klart rasjonale, mener Løkke, og sier det virker som Trump forklarer seg «på måfå».
Uenige med Israel
Assisterende direktør Joseph Salomonsen for Demokratisk beredskap ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter sier angrepene militærteknisk har vært godt koordinert mellom USA og Israel.
Men også Salomonsen peker på en tydelig uenighet om det strategiske målet.
– Israel har i hovedsak gått etter topplederne og personellet, mens USA har rettet seg mot institusjonelle mål. USA ønsker primært å avverge trusselen fra Iran, inkludert atomprogrammet, missilprogrammet og stedfortrederne.
Salomonsen er selv født i Iran og har god kjennskap til regionen.
– Hvis de klarer å redusere trusselen, er de trolig fornøyde med å avslutte kampanjen, selv om det betyr at regimet blir sittende med en ny, mer moderat leder.
Israel har derimot et langt mer radikalt mål.
– Israel er krystallklare på at det ønskede utfallet er regimeskifte. De tror ikke lenger på «gressklipperstrategien» – tanken er at hvis man klipper gresset nå, så vokser trusselen bare opp igjen om noen år.
Frykter Trump kan byttes ut
– Israel kalkulerer også med at det politiske landskapet i USA kan endre seg. De frykter at Donald Trump kan bli byttet ut med en president som er mindre villig til å engasjere seg militært, eller at «America First»-fløyen vil trekke USA ut. Derfor ønsker Israel gjøre jobben ferdig nå, sier Salomonsen.
Iran har iverksatt en motstrategi rettet mot USAs allierte i Gulfen.
– Irans strategi er å påføre Gulfstatene så store økonomiske tap, spesielt i finanssektoren, at presset blir uholdbart. De vet at disse statene har en lavere smerteterskel enn USA og Israel.
–I tillegg håper Iran at store menneskelige tap for USA vil skape hjemlig press når amerikanske soldater kommer hjem i kister.
Men ved å angripe Gulfstatene har Iran skapt seg nye fiender og slettet all tidligere ambivalens i regionen, mener Salomonsen.
Viktig smutthull
Utenriksminister Marco Rubios forklaring om at angrepet ble gjort for å stanse et angrep fra Iran, kan vise seg å være et svært viktig poeng – samme om det stemmer eller ikke.
– De fremstiller det som selvforsvar på forhånd, forklarer Eirik Løkke.
Utenriksminister Espen Barth Eide sådde tvil om dette i helgen, og sa angrepet ikke ser ut til å ha vært i tråd med folkeretten.
Folkeretten bryr nok hverken Trump eller de fleste amerikanere seg stort om, mener Løkke.
– Men om det ikke har vært noe nært forestående angrep planlagt fra iransk side, har det noe å si for om presidenten kan gjennomføre angrepet uten støtte fra Kongressens side.
Han trekker også linjer til militæroperasjonen i Venezuela tidligere i år, da amerikanske styrker angrep og bortførte president Nicolás Maduro.
– Da gjorde de en «lov og orden»-operasjon. Det var også juridisk dubiøst, sier Løkke.
Maduro ble siktet for naroktikalovbrudd, og ble hentet av amerikanske styrker med arrestordre i dokumentmappen.
Lav oppslutning
Det er ikke bare i Kongressen Trump mangler støtte for angrepet mot Iran. Heller ikke det amerikanske folk ser ut til å støtte en krig i Midtøsten.
59 prosent av amerikanere sier de misliker angrepene mot Iran, viser en meningsmåling utført for CNN. 41 prosent støtter angrepene.
– Det er ingen appetitt for noe krigseventyr mot Iran i utgangspunktet, sier Eirik Løkke.
– Når støtten er så lav i den innledende fasen, mens man fortsatt får en effekt av at amerikanerne «samles rundt flagget», viser at at Trump har tatt en en enorm risiko, og gir et inntrykk av at presidenten ikke vet hva han holder på med.
English (US)