En krigsflåte på villspor

Helikoptere av typen MH-60 R/S Seahawk, er også med og løfter sine hissige rotorblad mot den varme karibiske himmelen. Eskadren av destroyere og kryssere, som seiler ved siden av eller bak denne giganten av et skip, er tallrik. Rundt 10.000 marinegaster og soldater, er totalt sett med i operasjonen. Vi ser bilder av stolte marinegaster i kritthvite uniformer stilt opp langs hangarskipets side. I følge krigsminister Pete Hegseth er målet for operasjonen «å styrke USA´s kapasitet til å oppdage, holde oversikt over og hindre ulovlige aktiviteter … i den vestlige hemisfæren.»

Med dette, litt svevende målet for øye, seiler disse gigantiske enhetene altså av sted. At det hele er et gedigent pengesluk på nærmere 80 millioner kroner dagen, ser ikke til å bry den nye krigsministeren noe særlig.

President Trump og krigsministeren har i lengre tid hatt det karibiske området i øyekroken, ikke minst Venezuela. Til nå er fjorten venezuelanske båter, som de mistenker frakter narkotika, blitt sprengt i luften. Femtisju mennesker er foreløpig drept. «Vi kommer til å drepe dem. De kommer liksom til å være døde,» forkynner Trump fra Det hvite hus. Om alle i disse fiskebåtene faktisk er narko-smuglere, får vi aldri vite. Dette er min hevn, forklarer Trump, for de over hundre tusen menneskene som dør av overdose i USA hvert år. At nitti prosent av narkotikaen ikke kommer sjøveien, men fra Mexico, får så være. Nå er det venezuelanerne som skal tas.

Underveis er kystvaktens politimyndighet fullstendig tilsidesatt. Tidligere er det de som har tatt seg av disse narko/fiskebåtene. De har lokalisert dem. Truet dem til å stoppe. Pågrepet mannskapet, tatt vare på narkotikaen som måtte være om bord og fengslet synderne. Siden er de, med forsvarsadvokater til stede, blitt stilt for retten og fått sin velfortjente straff. Trump velger i stedet hurtigsporet: Drap.

Reformene som er gjennomført i den amerikanske hæren i løpet av de siste to tiårene, er ganske enkelt imponerende. Fra 2011 har alle LGBTQ+ personer kunnet tjene åpent i de militære styrkene. Tiden da soldatene ble oppfordret til å tie stille om sin legning, skulle nå være slutt. I 2013 ble i tillegg alle kamproller åpnet for kvinner. Hæren skulle fra nå av gjenspeile hele det amerikanske samfunnet når det gjelder rase, kjønn, religion og seksuell orientering. Den amerikanske hæren gikk, i løpet av disse to tiårene, fra en segregert og homofobisk styrke, til et av de mest mangfoldige militære organisasjonene i verden. Alle disse reformene som over tid langsomt og under hard motstand, ble kjempet fram, blir nå, i løpet av noen få uker, kastet på skraphaugen av Hegseth, det tøffe mannfolket i sjefsstolen.

At den øverste militært ansvarlige for Latin-Amerika og Karibia, admiral Alvin Holsey, forlot stillingen sin, er ikke overraskende. Båter sprengt i luften i internasjonalt farvann uten lov og dom og en gigantisk flåte på vei mot Venezuela, med et høyst uklart mål i siktet, var kanskje ikke noe denne erfarne kommandøren lenger kunne stille seg bak.

Men han er ikke den eneste. Utrenskningene i krigsdepartementet har vært omfattende etter at krigsminister Hegseth overtok. Seksti tusen sivile medarbeidere i Pentagon har sluttet frivillig eller blitt fjernet. Hver femte fire-stjerners general er kastet fra stillingene sine. Alt som smaker av mangfold, er blitt bannlyst i krigsministeriet. Krigsministeren selv har betegnet LGBT+ kulturen som en smittsom sykdom som må drives ut av det militære. «Ikke flere (…) karer i kjoler. Vi er ferdige med den dritten», forkynte han til spesialstyrkene sine i en tale i mai.

I juni beordret han så US Navy om å fjerne navnet på skipet USNS Harvey Milk, oppkalt etter den kjente homoaktivisten og tidligere sjømannen Harvey Milk. Beslutningen om å fjerne navnet hans fra skipet, ble tatt som en del av en bredere innsats for å, som Pete Hegseth uttrykte det, "gjenopprette krigerkulturen" i militæret.

Hva nå det måtte bety?

Den eneste egenskapen som synes å kvalifisere Pete Hegseth til den stillingen han har, synes å være hans grenseløse og usvikelige lojalitet til Donald Trump, og ikke minst hans kompromissløse kamp mot mangfoldet. Men mannen har tydeligvis tatt seg vann over hodet. Kritikere snakker nå om total kollaps og nedsmelting av hele departementet han styrer. Hva mon marinegastene føler der de seiler sørover mot Venezuela. Ingen vet riktig hva de har der å gjøre. Hvis det er de små narkobåtene som skal tas, trenger man jo ikke verdens største hangarskip til å gjøre den jobben. Dulgte trusler er blitt fremsatt av Trump, som nylig røpet at han har plasser CIA- agenter i Venezuela. Men vil han invadere landet? Ingen vet. Og man må jo spørre: Vet Trump det egentlig selv?