Én mulig ADHD-forklaring får bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet

Det kan ta mange timer før ungdommene er ordentlig våkne, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB

Når barn og ungdommer har søvnvansker, kan det se ut som de har ADHD. Men det kan være hjernen som bare prøver å holde seg våken.

De siste 20 årene har antallet barn, unge og voksne som får diagnosen ADHD, økt markant – både i Norge og internasjonalt. Aftenposten har de siste ukene satt et viktig fokus på dette gjennom artikler om ADHD-veksten.

Forklaringene som ofte trekkes frem, handler om økt bevissthet om diagnosen, mindre stigma, endrede diagnosekriterier eller større press i skolen og arbeidslivet.

Men én mulig forklaring får fortsatt bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet: mangel på god – og nok – søvn.

Hva om noe av det vi tolker som ADHD-symptomer, egentlig er konsekvenser av kronisk søvnmangel eller en søvnsykdom?

ADHD eller søvnmangel – eller begge deler?

Søvnforskning viser at mennesker som sover for lite eller har en søvnsykdom, ofte har redusert konsentrasjon, dårligere impulskontroll, hyperaktivitet og emosjonell ustabilitet. Med andre ord: symptomer som ligger tett på kjernesymptomene i ADHD. Også nevropsykologiske tester, som ofte benyttes for å underbygge en ADHD-diagnose, påvirkes negativt av søvn.

Mellom 50 og 70 prosent av personer med ADHD rapporterer om betydelige søvnvansker. Men årsakssammenhengen er uklar: Er det ADHD som forstyrrer søvnen – eller søvnforstyrrelser som utløser ADHD-lignende adferd?

Altfor sjelden stilles spørsmålet i diagnostiske utredninger: Får barnet (eller den voksne) nok god søvn?

Samfunnet er ikke søvnvennlig

Barn og ungdom i Norge legger seg senere enn før. Ungdom får i tillegg fra naturens side en biologisk forsinket døgnrytme i puberteten: De blir rett og slett ikke trøtte når samfunnet forventer det, og nesten alle blir B-mennesker.

Når innleveringer har frist ved midnatt, treningene legges sent og mobilskjermen lyser i sengen, blir søvnen ytterligere forkortet og forskjøvet.

I det medisinske søvnmiljøet snakker vi derfor om ungdommers søvnproblemer som den perfekte stormen.

Mange tenåringer våkner altså i dyp søvn når vekkerklokken ringer – og møter skoledagen med et halvvåkent, søvndeprivert hode. Det kan ta mange timer før de er ordentlig våkne.

Konsekvensen er velkjent for lærere og foreldre: trøtthet, uro, glemsomhet og lav motivasjon. Det ser ut som ADHD, men kan i realiteten være et søvndeprivert nervesystem med nedsatt kapasitet for læring og regulering.

Diagnosen som svarer på feil problem

Ved ADHD-utredninger kartlegges som oftest ikke søvn annet enn som et sidepunkt. I stedet burde kartlegging av søvn og symptomer være et grunnleggende premiss.

ADHD-diagnoser settes og medisinering igangsettes noen ganger uten at man systematisk har undersøkt søvnmønster – eller søvnsykdommer som for eksempel forsinket søvnfasesyndrom, rastløse bein eller søvnapné.

En diagnose kan gi tilgang til hjelp og tilrettelegging, men den kan også låse identitet og selvforståelse. For noen kan diagnosen være en lettelse. For andre kan den være en feiltolkning som medfører feilbehandling.

Tenk om det eneste de manglet – var tilstrekkelig mengde god søvn?

Medisin som «løsning» på søvnproblemer?

Ironisk nok kan ADHD-medisin både bedre og forverre søvn. Noen opplever roligere kvelder og bedre innsovning, mens andre blir mer våkne og forsinket i døgnrytmen.

Stimulerende medikamenter kan også maskere dagtretthet som egentlig skyldes søvnsykdom. Da risikerer man å behandle symptomet – ikke årsaken.

Søvn må kartlegges!

Vi trenger ikke nødvendigvis færre diagnoser. Vi trenger riktigere diagnoser.

Derfor bør vi:

• Kartlegge søvn systematisk før ADHD-utredning, gjerne med søvndagbok over flere uker.
• Informere foreldre og lærere om hvordan søvn påvirker adferd, læring og emosjonell regulering.
• Utrede søvnsykdommer ved mistanke – dagtidskonsekvenser av søvnsykdommer kan lett forveksles med ADHD-symptomer.
• Vurdere senere skolestart for ungdom. Flere studier både fra USA og Norge viser at senere skolestart gir bedre læringsresultater, psykisk helse og søvnkvalitet.

Vi lever i en tid der diagnoser gir tilgang til hjelp. Men hjelpen avhenger av riktig diagnose.

Før vi setter flere ADHD-diagnoser, bør vi derfor spørre:

Har barnet sovet lenge nok – og godt nok?