Én måned inn i 2026 har EU sikret historiske handelsavtaler med India og Sør-Amerika.
Samtidig har både Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas Mark Carney vært på besøk i Beijing, i det som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et brobyggingsforsøk med Kina.
– Forholdet til Kina er mer forutsigbart enn det til USA, sa Canadas statsminister Mark Carney etter å ha møtt Xi Jinping i Beijing 16. januar.
Foto: Sean Kilpatrick / Reuters / NTB– USA under Donald Trump bruker avhengigheten som ligger i handel og investeringer som et pressmiddel. Nå sender USAs nærmeste allierte et signal om at de vil gjøre seg mindre sårbare.
Det sier Ole Jacob Sending, leder Senter for geopolitikk ved Nupi. Han svarer på NRKs spørsmål om hva som skjer når USAs nærmeste allierte får seg nye venner.
Ole Jacob Sending
- Forsker på global styring ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)
- Leder for Senter for Geopolitikk
Hvorfor søker Vesten nye partnere?
Trusler om straffetoll, krav om overtakelse av Grønland og verbale angrep mot allierte land er blant det som forbindes med den amerikanske presidenten.
– Trump driver med maktpolitisk selvskading. Han undergraver Amerikas makt ved å bruke den så eksplisitt og truende mot nære allierte.
«Fingene av fatet!», er den direkte beskjeden til den amerikanske presidenten. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i London, 24. januar.
Foto: Hannah McKay / Reuters / NTB– De avtalene vi har sett nå, er veldig gode eksempler på konsekvensene. Fordi når USA holder på sånn, må de allierte landene se etter alternativer for å redusere avhengigheten til USA.
Sending understreker at målet ikke er å løsrive seg fra USA, men snarere å fordele de sikkerhetspolitiske eggene i flere kurver.
Hvorfor landes alle avtalene nå?
Timingen virker påfallende: Avtaler signeres og statsbesøk gjennomføres på løpende bånd, samtidig som EU-sjefen advarer om en «stadig mer lovløs verden».
Men disse avtalene har blitt jobbet med over mange år – lenge før Trump begynte å legge seg ut med Nato-land, påpeker Sending.
– Ingen av disse avtalene eller besøkene ble rasket sammen etter at presidenten begynte å true allierte.
Tirsdag landet EU og India en historisk frihandelsavtale, etter nesten 20 år med forhandlinger. Fra venstre: president for Det europeiske råd, António Costa, Indias statsminister, Narendra Modi og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Foto: Manish Swarup / AP / NTBLikevel sender timingen et tydelig signal.
– Det må tolkes som en beskjed til USA, særlig fra deres aller nærmeste allierte Canada og Storbritannia, om at de vil ha en god relasjon til Kina.
Det handler både om økonomisk vekst, men også om redusert avhengighet til USA.
Kan vi noen gang «slå opp» med USA?
Svaret er enkelt og greit «nei». I hvert fall i vår levealder.
– Det er to grunner til det: For det første er USA for mektig til at de allierte kan eller ønsker å løsrive seg fullstendig i sikkerhetspolitikken.
– Det andre er at i dagens verden er det ikke mulig å løsrive seg fra USA som økonomisk stormakt.
Sending minner om at suvereniteten vår ikke er ubetinget.
Norge, og resten av Nato-landene er helt avhengige av Nato, og da særlig USA, for sikkerhetsgarantier og territoriell integritet.
– På mellomlang sikt er det derfor helt umulig for USAs allierte å løsrive seg fra USA – både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Dette handler kun om å redusere den økonomiske sårbarheten der det er mulig.
Donald Trump og Jonas Gahr Støre møttes i Det hvite hus 24. april i fjor.
Foto: Cornelius Poppe / NTBEr verdensordenen permanent endret?
Ja, dette er en permanent maktforskyvning, tror Nupi-forskeren.
Mange håper at ting skal gå «tilbake til normalen» når Trump ikke lenger er president, men Sending tror skaden på tilliten er stor.
– Vi har erfart at USA ikke lenger er stabilt på den måten det har vært siden 1945, og det står et ganske stort spørsmålstegn bak om USA er et land vi kan stole på som alliert på den måten vi har vært vant til.
Det spørsmålstegnet vil bli værende lenge etter at Trump har forlatt Det hvite hus, tror Sending.
President Harry S. Truman og hele den amerikanske delegasjonen ser på mens senator Tom Connally signerer FN-pakten i San Francisco 26. juni 1945.
Foto: NTBSending påpeker at disse bekymringene har blitt uttalt eksplisitt av verdensledere den siste tiden. Eksempelvis i den kanadiske statsministeren Mark Carneys «ikoniske» tale om den nye verdensordenen.
– Forskere har påpekt retningen vi beveger oss i lenge. Men at Canadas statsleder setter så tydelig og presist ord på bruddet som Trump representerer, forklarer hvorfor den har fått så mye oppmerksomhet.
– Men USA er fortsatt den mektigste staten, både militært og økonomisk – og det tror jeg Carney er smertelig klar over.
Må vi være bekymret for USAs reaksjon?
– Ja, reaksjonen overfor Canada er en klar indikasjon på at dette er noe USA misliker sterkt.
Kontrasten er stor: For bare et halvt år siden stemplet Carney Kina som den største trusselen mot Canadas sikkerhet.
Nå har landene sikret en tollavtale om elbiler og rapsolje. Like etter truet Trump med 100 prosent toll på canadiske varer, med advarsler om at «Kina vil spise Canada levende».
Washington har også utstedt tydelige advarsler til Storbritannia, etter Starmers møte med Kinas Xi Jinping. Dette til tross for at Trump selv omtaler Xi som en «venn».
Ukrainas Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump under et anspent møte i Det hvite hus 18. august i fjor.
Foto: AFP– Skrekkscenarioet for Europa, er at Trump kobler dette til krigen i Ukraina, og sier: «Ok, hvis dere vil samarbeide med Kina, da gidder ikke jeg å legge press på Putin lenger».
Sending tror ikke Trump faktisk vil gå så langt, ettersom USA også ønsker en slutt på krigen i Ukraina.
– Men grunnen til at jeg nevner det, er at da han truet Grønland og Danmark, så vi balansegangen til de allierte statslederne: De må si at truslene er uakseptable, samtidig som de må jobbe for å bevare forholdet til USA.
Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens ferskeste podkast her:
Publisert 02.02.2026, kl. 17.00














English (US)