En psykologistudent bør vite bedre enn å begå et karakterdrap på Charlie Kirk

Det er noe urovekkende ved å lese en psykologistudent begå et karakterdrap på et menneske, kort tid etter at han ble brutalt drept foran sin egen familie. For man kan mene hva man vil om Charlie Kirk sine politiske standpunkter, men én ting burde være selvsagt: Å bli henrettet på åpen gate er en tragedie.

Det er fullt mulig å ta avstand fra Charlie Kirks politikk. Men det er umulig å komme utenom dette: Han ble brutalt drept foran sin familie. Foto: Cheney Orr / Reuters

Likevel er dette altså ikke nok. Selv etter at et liv er tatt, og en familie står igjen i sjokk, så fortsetter retorikken: «Han var en propagandist.» «Han representerte ikke demokratiet.» «Han helte bensin på bålet.» Dette er ikke bare en analyse. Det er et språk som indirekte legitimerer volden som ble begått.

La oss kalle ting ved sitt rette navn: Når man bruker begreper som «høyreekstremist», «nynazist» og «farlig ideolog» så tett opp mot et drap, er man ikke lenger en nøytral kommentator. Man er med på å forklare og dermed delvis rettferdiggjøre hvorfor det skjedde. Det er denne typen retorikk som faktisk er farlig.

En kjent mekanisme

For se på logikken: «Han fremmet farlige ideer, derfor er vi ikke sjokkert at han ble drept.» Men hvis vi først begynner å dele mennesker inn i kategorier som fortjener mindre beskyttelse mot vold, fordi vi misliker deres meninger, da har vi forlatt demokratiet for lengst. La oss ikke glemme: Charlie Kirk ble ikke felt av en domstol. Han ble ikke dømt etter lover eller rettsprinsipper. Han ble skutt. Henrettet. Og nå ser vi et forsøk på å gjennomføre et nytt drap, denne gangen på hans karakter, for å sikre at ingen føler for mye sympati.

Her bør vi stoppe opp. For vi har sett denne mekanismen før: – Når politiske motstandere omtales som «fascister» eller «fiender av demokratiet». – Når kristne grunnverdier som familie, moral og tro stemples som «ekstremisme». Når alle uenigheter reduseres til «hat» og «propaganda». Hva skjer da? Jo, unge mennesker som får høre dette igjen og igjen, begynner å tro at vold faktisk er en logisk konsekvens.

Radikalisering skjer på venstresiden

«Hvis de virkelig er fascister, må vi jo stoppe dem.» Dette er hvordan radikalisering oppstår, ikke på høyresiden, men på venstresiden, når hatet kles opp i moralens språkdrakt. At dette kommer fra en psykologistudent, gjør det ekstra alvorlig. For burde ikke en som studerer menneskets sinn vite nettopp hvor farlig denne demoniseringen er?

Når man skriver «de puster på hatets og ondskapens glør», burde man spørre seg: Hvem er det egentlig som blåser hardest akkurat nå? Det er fullt mulig å mene at Kirk tok feil i mange saker. Det er fullt mulig å ta avstand fra hans politikk. Men det er umulig å komme utenom dette: Han ble brutalt drept foran sin familie. Og den som svarer med å nedverdige ham i ettertid, bidrar ikke til mindre polarisering, men til mer. Det er ikke Kirk sine ord som legitimerer volden vi ser. Det er nettopp denne typen innlegg.