1 hour ago
2
Saken oppsummert
- Midtøsteneksperter frykter at Trump er villig til å bruke militærmakt mot Iran
- USA og Iran møtes i Sveits, men er dypt uenige om samtaleagendaen.
- Waage advarer mot militær intervensjon som en dødfødt løsning for å få regimeendring.
- Irans svekkede posisjon kan gi landet et dårlig utgangspunkt inn i forhandlingene.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Hilde Henriksen Waage frykter at president Donald Trump ikke bare rasler med sablene, men faktisk planlegger å bruke militærmakten mot Iran.
– Vi ser igjen at Donald Trump spiller et spill og er uberegnelig, sier Waage.
For mens delegasjoner fra USA og Iran møtes til samtaler i Sveits tirsdag, har USA byget opp en voldsom armada i Persiabukta.
Uklar agenda
Selv om partene nå snakker sammen, er det uklart hva som faktisk ligger på bordet. Det har ikke kommet offisielle uttalelser om agendaen, men signalene tyder på dyp uenighet.
– Det vi får høre både fra Iran og fra USA, er at de egentlig er ganske uenige om hva de skal snakke om. Iran vil bare snakke om atomprogrammet sitt og er villige til å inngå kompromisser i bytte mot å få løftet sanksjoner, sier Midtøsten-ekspert, Eirik Kvindesland, til TV 2.
– USA ønsker å snakke om Irans atomprogram, Irans missiler og Irans støtte til militser ellers i Midtøsten, sier han.
– Lite diplomatisk kompetanse
USA stiller i Sveits med Trumps spesialutsending Steve Witkoff og svigersønn Jared Kushner.
– Det er verdt å merke seg at det er ingen diplomater, ingen med kompetanse som kan diplomati. Der møter de Iran, som alltid er veldig godt forberedt, sier historiker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Iran stiller med sin utenriksminister, Abbas Araghchi, og samtalene skal mekles av Omans utenriksminister Badr al-Busaidi.
– Stor grunn til bekymring
Waage mener faren for en storkrig i aller høyeste grad er til stede.
– Det som virker åpenbart nå, er at Donald Trump på den ene siden har tenkt å bruke denne voldsomme militære styrkeoppbyggingen til å true iranerne. Det er egentlig veldig bra hvis han ikke gjør noe mer enn det. Det er kanskje den eneste måten å få dem til forhandlingsbordet på, sier hun.
– Samtidig er det dessverre lite sannsynlig at Donald Trump bygger opp en sånn militær makt uten å bruke den. Det er det som gjør at vi i disse dager har veldig stor grunn til å bekymre oss for krig.
Satellittbilder avslører: USA flytter missiler i Midtøsten
Kvindesland mener også det ligger en troverdighet bak den amerikanske trusselen.
– Når Iran likevel velger å sette seg ned med USA, handler det om ren overlevelse og sikkerhetspolitikk. Motivasjonen er tydelig:
– Det aller viktigste for Iran nå er å unngå at amerikanerne angriper. USA har gjentatte ganger bare i år truet med å angripe Iran, noe som Israel antageligvis vil bli med på, sier Kvindesland.
Både Waage og Kvindesland tror Iran vil gjøre alt de kan for å bli i diplomatisporet uansett for dårlig prosessen er.
– Dødfødt prosjekt
Ifølge Waage ønsker USA og Trump å oppnå svært mye på én gang: De vil få stanset atomprogrammet, fjerne de langtrekkende rakettene og tvinge frem et regimeskifte.
Hun advarer sterkt mot å tro at dette kan løses militært.
– Iran er et land med 92 millioner mennesker. Dette er verken Afghanistan, Libya, Gazastripen eller Irak, hvor vi nå alle har sett hvor katastrofalt en militær intervensjon er.
– Å prøve å bombe seg til regimeskifte her, er et fullstendig dødfødt prosjekt, sier hun.
Waage peker på at den eneste løsningen som kunne skapt reell endring, ville vært å forhandle ordentlig med både press og gulrot slik at iranerne kunne gå med på en avtale.
Israels posisjon
Bakgrunnen for dagens situasjon er at Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen som ble fremforhandlet under Obama i 2015.
Ifølge Kvindesland handlet dette om mer enn bare atomteknologi.
– Trump var nok den gangen overbevist av israelerne, som ønsker noe mye sterkere enn en vanlig atomavtale for å begrense Irans innflytelse. Dette handler veldig mye om Israels posisjon i Midtøsten og et amerikansk forsøk på å redusere den iranske innflytelsen betraktelig, før de eventuelt trekker seg mer ut av regionen på lengre sikt, sier han.
Forhandlingene skjer med et bakteppe av stor intern uro i Iran.
En økonomisk kollaps utløste store demonstrasjoner i januar som ble slått brutalt tilbake.
Kvindesland kaller det en massakre.
– Regimet lykkes i å stoppe protestene med enormt mye vold, egentlig ved å gjennomføre en massakre mot sin egen befolkning, forteller han.
Svekket Iran
Selv om protestene er tvunget ned, påvirker situasjonen Irans posisjon ved forhandlingsbordet.
– Dette er et stort utenrikspolitisk spill fra iranernes side, og jeg tror de prøver å skjule demonstrasjonene så mye som mulig, sier Kvindesland.
– Det at de er veldig svekket på hjemmebane, har lite legitimitet i egen befolkning og er i større og større grad internasjonalt isolert politisk, svekker kortene Iran har på hånden, sier han.
Sanksjonspolitikken mot Iran rammer landet og folket hardt. Iran har i stor grad mistet tilgangen til store deler av verdensmarkedet.
– Iran får egentlig bare eksportert olje til Kina, ellers er økonomien veldig isolert. Det driver inflasjon og høye priser, sier Kvindesland.
De indirekte samtalene mellom Iran og USA startet i Oman 6. februar i år, og fortsetter tirsdag i Geneve i Sveits.
English (US)