Endelig en nordmann i Indy 500: Drømmen er en dusj med melk

Indy 500 regnes som verdens største idrettsarrangement når man ser på antall tilskuere rundt et stadion på én dag, med mer enn 350 000 tilskuere på plass.

Mens motorsportsvinnere som regel blir dusjet i champagne, er det en ganske annen tradisjon i Indy 500:

Det startet i 1936. Vinneren den gangen, Louis Meyer, ba om et glass kulturmelk («buttermilk» som amerikanerne kaller det) etter løpet fordi moren hans alltid sa at det var det beste å drikke på varme dager etter hard fysisk aktivitet. Han drakk melken i seiersområdet – og en fotograf tok bilde av det.

Da meieribransjen hvor stor oppmerksomhet bildet fikk, gjorde de melk til en fast del av seiersseremonien. Fra 1956 ble det en offisiell tradisjon at vinneren får en flaske melk.

– Aldri si aldri. Alt kan skje i Indy 500. Men realistisk sett sitter ikke jeg i den beste bilen, og det er jeg veldig klar over, sier Dennis Hauger til NRK.

– Melken er blitt en tradisjon ja. Vi får selv velge hvilken type melk vi skal drikke hvis vi vinner.

– Ganske vilt

Aurskogs store motorsønn var til stede som tilskuer i fjorårets Indy 500, som har navnet fordi det er i Indianapolis og distansen er 500 amerikanske mil (drøyt 800 kilometer), 200 runder. Hvor lang tid løpet tar, avhenger i stor grad av antall krasjer og dermed sikkerhetsbil på banen. Du bør regne minst tre timer om du skal se på.

– Det var ganske vilt. Det er første gang jeg har fått en wow-følelse av å se på et billøp, eller idrett generelt. Det er ganske så sykt å vite at jeg skal stille til start og være en av 33 førere. Selvfølgelig gjør jeg et ganske stort hopp inn i et nytt sirkus, men det er en drøm som kommer i oppfyllelse.

Vinneren i 2021, Hélio Castroneves, hadde nesten 307 km/t i snittfart.

Beste nykommer

Dennis Hauger kjørte tre år i Formel 1s rekrutteringsklasse, Formel 2, uten å lykkes særlig.

Derfor flyttet han til USA før 2025-sesongen og feide konkurrentene i grøfta i Indycars rekrutteringsklasse, som heter Indy NXT.

Han er under kontrakt med det anerkjente Andretti-teamet, men utlånt til Dale Coyne Racing, som ikke har så mye å rutte med.

Så langt denne sesongen har han 10. plass og 8. plass som de to beste plasseringene.

– Jeg vil nok si det har vært en positiv start på sesongen som rookie, der jeg leder i mesterskapet foran Roman Grosjean, tidligere Formel 1-fører og min teamkompis. Det har vært litt feil her og der. Vi er ikke det største teamet og har ikke de største ressursene. Jeg visste at det kunne være litt sånn gjennom denne sesongen, så jeg tar det på en måte med en klype salt og gjør det jeg kan.

– Mye sikkerhetsbil

Kvalifiseringen i Indianapolis på 17. mai endte nesten katastrofalt for Hauger; Han ble bare nummer 31 av 33 førere som skal til start. Et par straffer gjør at han starter som nummer 29. Men veldig mye kan skje i et så langt løp:

– Dette er et løp der vi har fem til åtte pit-stop. Det er mye sikkerhetsbil, og man vet aldri hvor man ligger før de siste 30 rundene. Jeg skal gjøre det jeg kan med det jeg har, så får vi se hva det blir til.

Hauger avanserte hele 16 plasser i løpet forrige helg, fra 24. til 8. plass.

– Det var veldig positivt. Det er et viktig år for meg som rookie å vise hva jeg kan. Og jeg føler at jeg har gjort det på flere områder nå. Det er viktig for meg å vise meg fram disse ukene.

De minste ressursene

– Drømmen er å avansere til det sterke Andretti-teamet neste år?

– Det er ikke til å legge skjul på at målet neste år er å komme inn i et toppteam. Og forhåpentligvis ha Andretti. Etter Indy 500 begynner de å lage avtaler for 2027. Derfor er dette veldig viktig for meg.

– Er det frustrerende å være i et så lite team?

– Det er en veldig god læringsprosess å lære meg tålmodighet. Jeg er stolt av teamet og hva vi har fått til. De gjør så godt de kan med det de har. Vi sitter på de minste ressursene i serien. Og vi får til noe ganske respektabelt med det vi har, det må jeg si.

Murstein

Da fire forretningsmenn i 1909 bestemte seg for å bygge bilbanen i Indianapolis, var det ikke bare for å arrangere billøp, men også for å ha et sted den raskt voksende amerikanske bilindustrien kunne teste sine biler.

De aller første løpene i august 1909 var en katastrofe. Banen var opprinnelig laget av pukk og tjære. Underlaget gikk raskt i oppløsning under de tunge bilene, noe som førte til voldsomme ulykker der både førere, mekanikere og tilskuere mistet livet.

Så ble den 2,5 mil lange ovalbanen lagt på nytt med 3,2 millioner murstein. Dette ga banen det berømte kallenavnet den fortsatt har i dag: «The Brickyard».

Selv om banen ble asfaltert i 1961, ble det stående igjen en 36 tommer (91 cm) bred stripe med de originale mursteinene ved start- og mållinjen. I 1996 startet NASCAR-føreren Dale Jarrett tradisjonen med å bøye seg ned og kysse mursteinene etter en seier på banen – en tradisjon Indy 500-vinnerne raskt adopterte.

Nå er det altså regnet som et av verdens mest legendariske billøp. De to andre løpene er Monaco Grand Prix i Formel 1 og 24-timersløpet på Le Mans.

• PS: Når vi sier at det er 110 år siden sist en nordmann deltok i Indy 500, tenker vi på norskamerikaneren Gil Andersen, som opprinnelig var fra Horten og som kom på en sensasjonell 3. plass i 1915. Han kjørte sitt siste Indy 500 året etter i 1916.