Enighet i jordbruksoppgjøret

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kommet til enighet med Staten om jordbruksoppgjøret.

Det etter at bøndene først la frem sitt krav på 4,2 milliarder kroner den 29. april, før Staten fulgte opp med et tilbud på 3,2 milliarder kroner den 8. mai.

Fristen for å komme til enighet var lørdag 16. mai.

– Staten må bevege seg

I én ukes tid har staten og bondeorganisasjonene forhandlet om jordbrukets rammebetingelser.

Det etter at jordbruket søndag bestemte seg for å gå i forhandlinger med staten.

– Vi går til forhandlingsbordet for å se om det er mulig å få til en avtale. Da må staten bevege seg. Det handler både om å tette inntektsgapet og om å løfte dem som er blitt hengende lengst etter, sa Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Da NRK tirsdag stilte Gimming spørsmål om det var realistisk med en enighet i årets oppgjør, svarte han:

– Altfor tidlig å si noe om det. Samtalene foregår i en god tone selvfølgelig.

– Dustepolitikk

Leder i Bonde- og småbrukerlaget, Tor Jacob Solberg, var nådeløs i sin kritikk av regjeringens tilbud til bøndene.

Dette etter et tilbud hvor staten la opp til å øke bunnfradraget fra 6 000 til 12 000 kroner per foretak med vanlig jordbruksproduksjon.

Dette mente han ville føre til en avvikling av mindre produsenter.

– Vi bare leverer en dustepolitikk som gjør at han blir avskiltet og umotivert for å lage mat, sa Solberg.

Solberg viser til at krigen i Ukraina har vist hvor viktig det er med små produsenter for å produsere mat til befolkningen, særlig i en krisetid.

– Mangler en milliard

Heller ikke bøndene selv var fornøyde da Staten kom med sitt tilbud.

– Nå kom jo tilbudet som mangler en milliard for at det skal være i mål. Så jeg tenker det er et utgangspunkt, sa bonde Knut Evensen på gården Søre Berget i Fåvang i Gudbrandsdalen da tilbudet ble kjent.

Evensen mente Statens tilbud ville gjort det krevende for han å fortsette med kjøttproduksjon med storfe og sau.

– Gjødsla er dyr, dieselen er dyr. Og så er det vanskelig å planlegge hvor langt den prisen flytter seg. Det har konsekvenser, for alt blir dyrere, og da blir det dyrere å produsere kjøttet, sa bonden i Fåvang.

Likestilling innen 2027

I 2024 vedtok Stortinget at inntekten til bonden ¨skulle likestilles med andre yrkesgrupper innen 2027.

Da budsjettnemnda for jordbruket i april la frem sin tall, viste de at inntektsgapet mellom bønder og andre var på 63 000 kroner.

Da Staten sist uke la frem sitt tilbud til bøndene, mente flere at tilbudet ikke var tilstrekkelig til å tette inntektsgapet i 2027.

– Dette vil gå utover norsk matberedskap og den økonomiske forutsigbarheten for norske bønder. Senterpartiet venter at forhandlingene ender med et resultat som faktisk tetter inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, sa Geir Pollestad (Sp), som var blant dem som kritiserte tilbudet.