Enorme mineralressurser kan havne på søppelhaugen. EU-regler krever resirkulering.

Nye EU-regler vil forplikte Norge til å resirkulere mengder av verdifullt restavfall.

Ved Elkems anlegg i Bremanger produseres silisium, ett av stoffene EU definerer som «kritisk råvare». Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Norge sitter med minst to råvarekort på hånden overfor EU:

• Mest kjent er den planlagte gruvedriften for å hente opp sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet i Telemark.
• I tillegg har vi store mengder restavfall fra industrien som ikke blir utnyttet.

Begge deler handler om råstoffer som Europa og Vesten sårt trenger mer av. Ulikhetene består av hvor stoffene kommer fra, og hvor lang tid det vil ta å hente dem ut.

Mineraler i industriavfallet

Hvert år blir det igjen cirka 10 millioner tonn restprodukter fra norsk prosessindustri. Det viser en kartlegging blant 54 bedrifter, laget av Eyde-klyngen.

Slike restprodukter, kalt sidestrømmer, kan ikke umiddelbart utnyttes videre.

Av de 10 blir bare 1 million tonn enten gjenvunnet, solgt eller lagret andre steder. Men hva skal gjøres med resten?

Innholdet av nyttige råstoffer som kan gjenbrukes, er nemlig stor. Det er snakk om 250 ulike stoffer. Blant annet store mengder mangan og aluminium.

Halvparten av disse sidestrømmene – altså 4,5 millioner tonn – inneholder råstoffer som står på EUs liste over materialer som er kritisk viktige for Europas økonomi. Dette er råvarer som er svært viktige for EUs økonomi, men hvor tilgangen av ulike grunner er usikker.

På markedet om få år

Fra industriens avfallsberg kan man raskt starte gjenvinning av stoffene.

– Dersom det satses og tilrettelegges, kan vi få kritisk viktige råmaterialer på markedet allerede om tre–fire år, sier Helene Falch Fladmark, daglig leder for Eyde-klyngen.

– Fra Eydes side ber vi om 20 millioner til å etablere et testsenter for utvikling av kommersielle verdikjeder. Men regjeringen viser null interesse i forslag til statsbudsjett, sier hun.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) kommenterer ikke kravet, men er enig med Eyde-klyngen i at tempoet på gjenbruken av kritisk viktige råmaterialer må opp. Miljødirektoratet arbeider med et nasjonalt program for økt sirkularitet.

– Vi har også støttet Eyde-klyngens arbeid med å utvikle sidestrøm-databasen, og i mineralstrategien er sirkulær økonomi en klar satsing. Det følges opp av Direktoratet for mineralforvaltning, sier Myrseth til Aftenposten.

Regjeringen godtar EU-direktiv

I mars i år erklærte næringsministeren at Norge skal innlemme EU-loven CRMA i norsk regelverk.

Når det skjer, forpliktes Norge forpliktet til å jobbe for en rekke mål. Blant annet at minst en fjerdedel av EØS-landenes forbruk av enkelte typer råvarer kommer fra gjenvinning – som for eksempel rester fra prosessindustrien.

– Vi har startet arbeidet med implementering. Jeg oppgir ikke datoer, men det er en prioritert sak, sier Myrseth.

Næringsminister Cecilie Myrseth lover å prioritere nye regler som skal sette fart på resirkulering av viktige råmaterialer. Her fra Yaras høstseminar i Oslo i år. Foto: Lise Åserud/NTB

Næringsministeren: Kommunen må få jobbe

Bare 1 prosent av stoffene i sidestrømmene er såkalt sjeldne jordartsmetaller. Til gjengjeld sitter Norge på Europas største påviste forekomst av disse i Nome kommune i Telemark.

Tilgangen på slike metaller spiller en viktig rolleviktig rolleStoffene har avgjørende global betydning for ny teknologi, forsvarsindustri og innfasing av grønn økonomi. Kina sitter på et tilnærmet monopol. Spesielt når det gjelder foredling og eksport av jordartsmetaller. i den pågående handelskrigen mellom Kina og USA.

Men veien fra funn til ferdig råvare er lang. Nylig ble det for andre gang stans i den lokale prosessen rundt å utvikle Fensfeltet til et operativt gruveprosjekt.

Naturvernforbundet og gruveselskapet REN mener regjeringen må ta grep om prosessen.

Myrseth på sin side sier de må være tydeligere på hva de ønsker at regjeringen skal gjøre. Hun understreker at ansvaret for arealplanprosessen ligger hos kommunen.

– Akkurat nå må den få lov til å fatte de vedtakene de skal fatte. Vi skal støtte opp om dette arbeidet, sier Myrseth.

Hun har tro på at norske mineraler kommer til å spille en avgjørende rolle for å sikre Norges og Europas interesser.

– Vi jobber med kommuner og næringen for å få raskere fremdrift og forutsigbarhet, sier statsråden.