Epsteins norske forbindelser 

Når verden ser ut til å spinne helt ut av kontroll, må vi begynne fra start. Jeffrey Epstein var en amerikansk finansmann som gjennom nesten hele 2000-tallet var i vanskeligheter med det amerikanske justisdepartementet for seksualforbrytelser mot mindreårige.

De første anklagene ble kjent i 2005. Deretter inngikk han en forliksavtale i 2008 der han erkjente at han hadde anskaffet mindreårig til prostitusjon. Avtalen ble kritisert for å være for mild. Han sonet i alt 13 av 18 måneder, og med stor frihet til å være utenfor fengselet i soningstiden. Han ble arrestert igjen i 2019, da tiltalt for å ha lokket unge jenter, noen ned i 14-årsalderen, til seksuelle tjenester. Han ble aldri dømt. Epstein ble funnet død i sin fengselscelle før dommen kom opp.

Parallelt vokste det fram en jungel av beskyldninger mot den politiske og økonomiske eliten i USA for å være innblandet i dette. Straffen i 2008 ble sett på som mistenkelig mild. Omstendighetene rundt hans død åpnet for nye anklager og konspirasjonsteorier om at de rike og mektige prøvde å beskytte seg selv ved å kvitte seg med en brysom mann.

Nye filer - nye navn

Epstein-saken fortsatte å rulle like fullt. Kravene om offentliggjøring av dokumenter som kan kaste lys over nettverket og forbindelsene til Epstein har vokst i styrke, og ble en viktig del av Donald Trumps valgkamp. Denne helgen offentliggjorde det amerikanske justisdepartementet tre millioner filer. De sier det er den siste delen av det som er lovpålagt å offentliggjøre.

Så langt ser det fra et overordnet internasjonalt perspektiv ut til å gi mer en bekreftelse på det bildet som hadde dannet seg, enn helt nye avsløringer. Kjente navn innen amerikansk og internasjonalt næringsliv dras dypere inn, fra Bill Gates til Elon Musk og Richard Branson.

Det samme gjør tidligere prins Andrew i Storbritannia. Det ser ikke ut til å være noen nye avsløringer om Donald Trump. Det er også enkeltstående saker som dukker opp, og flere vil det sikkert bli, som at Slovakias sikkerhetsrådgiver har gått av på grunn av kontakt med Epstein.

Norge dras inn

For Norge derimot, ser dette ikke bra ut. Det kan selvfølgelig være en tilfeldighet, men en rekke sentrale nordmenn, og med det flere norske institusjoner, dras inn i den store edderkoppveven som Jeffrey Epstein spant. Norges kronprinsesse, en tidligere statsminister, en tidligere utenriksminister og Norges mest kjente diplomatpar.

Mye er allerede skrevet om kronprinsessens nære og intime dialog med Epstein. Den foregikk i årene 2011 til 2014, altså lenge etter at Epstein inngikk forliksavtalen. Både denne kontakten, innholdet i det som skrives og måten Slottet har håndtert krisen på, rammer monarkiet som institusjon. Dette har gjennom helgen utviklet seg til en akutt krise.

«Nobel bigshot»

Thorbjørn Jagland har også mye å svare for. Samtidig som han var leder av Nobelkomiteen, viser dokumentene blant annet at han planla å besøke ferieøya til Epstein med familien sin. Som Aftenposten skriver, endte familien i stedet i Epsteins feriebolig i Palm Beach, uten Jagland selv. Han ble beskrevet av Epsteins ansatte som «the Nobel bigshot».

Som generalsekretær i Europarådet utvekslet han e-poster om å etablere kontakter for Epstein med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Dette skjedde rett før toppmøtet mellom Vladimir Putin og Donald Trump. I dokumentene kommer det også fram diskusjon om lånegaranti til huskjøp som VG skriver om og andre private meldinger.

Få nordmenn har innehatt så viktige posisjoner både nasjonalt og internasjonalt som Jagland, posisjoner han har fått på bakgrunn av den demokratiske tilliten han har opparbeidet seg som mangeårig politiker. Selv har han beskrevet kontakten som «normal diplomatisk aktivitet». Etter min erfaring med norske diplomater, er det lite som er normalt med dette, og heller ikke slik norske diplomater har for vane å jobbe.

Mangeårig ambassadør og toppbyråkrat Knut Hauge var heller ikke nådig på NRK før jul da den forrige runden med dokumenter ble frigitt: «Hvis jeg som ambassadør hadde kommet opp i noe sånt som dette, vil jeg overhodet ikke hatt noe med en person som Epstein å gjøre.»

Langt fra uskyldig

Det er et råd som ikke ble fulgt av Børge Brende, tidligere utenriksminister og nå leder i Verdens økonomiske forum med sete i Davos. Også han dukker opp i dokumenter der han utveksler meldinger og e-poster med Epstein i en kameratslig tone, blant annet en diskusjon om ikke Davos-forumet kunne ta over for FN.

På den ene siden kanskje litt anekdotisk, men sett i lys av hvordan Donald Trump nå manøvrerer, blant annet med sitt «fredsråd», for å undergrave internasjonale institusjoner, er det langt fra uskyldig.

Ifølge dokumentene møttes Brende og Epstein tre ganger, så sent som i 2018 og 2019. Brende sier selv til Dagens Næringsliv at det bare skjedde en gang, og at han ikke visste hvem Epstein var.

I Brendes jobb møter han en rekke toppfolk fra politikk og næringsliv, men selv om man legger godviljen til, virker det underlig at han ikke visste hvem Epstein var, særlig når man ser på kommunikasjonen de har hatt.

Pleiet nær kontakt

En norsk gjenganger i Epstein-nettverket er Terje Rød-Larsen, arkitekten bak Oslo-avtalen fra tidlig 1990-tall, som meklet en foreløpig avtale mellom Israel og den palestinske organisasjonen PLO. Han pleiet nær kontakt med Epstein, han tok opp et personlig lån av ham i 2013 og Epstein var en viktig donor til tankesmien International Peace Institute. Også det norske utenriksdepartementet bevilget penger til denne organisasjonen, noe Riksrevisjonen har kritisert i en rapport fra 2019. Det kommer nå flere dokumenter om tett økonomisk kontakt mellom dem.

Rød-Larsen formidlet også kontakt til Epstein med en påstand om at Asle Toje, da nyutpekt medlem av Nobelkomiteen, ønsket å få i stand et møte mellom høyrenasjonalisten Steve Bannon og partileder i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug. Selv avviser Toje påstanden. Listhaug sier også at hun aldri har hatt kontakt med Bannon eller Epstein.

Har Norge mistet fotfeste?

Epstein bygget seg opp et enormt nettverk av mennesker han brukte til å øke sin innflytelse og makt. Det betyr ikke at alle som har hatt kontakt med ham har gjort noe galt, kanskje har de bare vært på feil sted til feil tid. Det er også stor forskjell på nivået av kontakt og nærhet mellom alle de som dukker opp i Epsteins nettverk. Men tidslinjen tatt i betraktning har forbindelsene Epstein har etablert og pleid etter forliksavtalen i 2008, på ulike vis vært en del av hans forsøk på å bygge seg opp igjen blant den internasjonale eliten.

Det er likevel for mange forbindelser til Norge her til at de lar seg overse. Norge har i løpet av den siste generasjonen gått fra å være en middels velstående og liten nasjon i utkanten av Europa, til å forvalte enorme pengesummer og spille en uforholdsmessig stor internasjonal rolle.

Er alle de norske forbindelsene til Epstein et uttrykk for et land som har mistet fotfeste? At vi har fått elitepersoner som svever i et globalt skylag der moral, skyld og straff bare er noe som rammer andre? Eller dreier det seg om et knippe troskyldige og naive nordmenn som har kastet seg ut i et internasjonalt spill og miljø de ikke forstår?

Akkurat nå er det flere spørsmål enn svar. Enkeltpersoner har mest å svare for, men også institusjonene som er satt til å ramme inn og begrense maktutøvelse og påvirkning. I sin ytterste konsekvens kan Epstein-saken ramme tilliten nordmenn har til systemet vårt. Sikkert er det i hvert fall at dette er langt mer enn bare flaut.