Er det låv å skrive slik, da?

GJESTEKOMMENTAR: Tror du skriveprogrammene luker ut alle skrivefeilene dine? Slett ikke.

Man kan ikke skrive låv, gotteri og ødeleggelsane om man skal formulere seg korrekt på norsk, men det er altså denne typen feil vi ser at skriveprogrammene slipper gjennom. Foto: Shutterstock

Forleden kom jeg til å sende følgende tekstmelding: «Kan vi ikke bare kjøpe bagefter?» Jeg hadde rett nok skrevet bagetter, men telefonens integrerte skriveprogram overstyrte meg. Om jeg skal dømme ut fra meldinger jeg får fra skriveføre folk rundt meg, er jeg ikke den eneste som av og til slumper til å trykke på send-knappen uten å ta en ekstra sjekk for å korrigere telefonens eller e-postprogrammets tjenestevillige «korrektur».

Vi har etter hvert digital skrivehjelp rundt oss på alle kanter og i alle mulige slags elektroniske verktøy og duppeditter. Noen ganger kan skrivehjelpen redde oss fra å gjøre kjedelige språkblemmer, men altfor ofte viser det seg dessverre at maskinenes veiledning i god og korrekt norsk ikke er i nærheten av å holde faglig mål.

I spørsmålet om god og korrekt digital skrivestøtte er noen språkbrukere og visse språkbrukssituasjoner viktigere enn andre. De som har aller høyest prioritet når det gjelder programkvalitet, er ungene våre. Derfor stiller opplæringsloven nå krav til at digitale skriveprogram som brukes i grunnskolen og i videregående opplæring, skal støtte både bokmål og nynorsk. Programmene skal i tillegg følge offisiell norsk rettskriving.

Kvalitetstesting

Helt ferske tall viser at norske barn skårer enda dårligere enn tidligere på nasjonale leseprøver, og mange elever i skolen strever med å skrive. Da er det helt nødvendig at språkstøtteproduktene vi tilbyr dem, holder høy kvalitet og er pålitelige. Det er også viktig at både barn og voksne med dysleksi vet at de kan stole på hjelpen skriveprogrammene gir. Høyreleder Erna Solberg er blant dem som har vært forbilledlig åpne om hvordan det er å ha dysleksi og å streve med å stave ord riktig. Så seint som i august i år fortalte hun til VG at skriveprogram var gode hjelpemidler for henne i det daglige.

For å vurdere kvaliteten i skriveverktøyene som brukes i norske skoler, har Språkrådet de to seineste årene utført systematisk testing av teknologiselskapenes skriveprogram. Vi undersøker om de kjenner igjen faktiske feil i tekster, om retteforslagene programmene byr på, er riktige, og om de unnlater å feilmarkere korrekt språk (eller som Microsoft Words skrivehjelp anbefaler meg å skrive her: feil markere (!)).

De store leverandørene av skriveprogram til norsk skole heter Google, Microsoft og Apple. Disse tre teknologigigantene har til sammen om lag 90 prosent av markedet for slik programvare i den norske skolen. Derfor er det skriveprogram fra disse leverandørene Språkrådet har prioritert å vurdere kvaliteten til.

Låv, gotteri og ødeleggelsane

Språkrådet hadde i forkant av testinga fått flere bekymringsmeldinger om sviktende språkkvalitet i skriveprogrammene, men vi blei likevel overraska da vi så hvor dårlig det faktisk stod til med dem. Ingen av programmene fant mer enn 40 prosent av feilene i nynorskteksten vi brukte i testene våre. I bokmålsteksten fant skriveverktøyene mellom 30 prosent og 60 prosent av feilene. Og for begge skriftspråkene leverte alle programmene feilmarkeringer av ord som faktisk var skrevet korrekt.

De samla resultatene av Språkrådets skriveprogramtester er svært nedslående. Som forventa var testresultatene for nynorsk dårligst, men vi var forbløffa over å se hvor svake skriveprogrammene var også på bokmål.

Man kan ikke skrive låv, gotteri og ødeleggelsane om man skal formulere seg korrekt på norsk, men det er altså denne typen feil vi ser at skriveprogrammene slipper gjennom. Det bidrar neppe til å gjøre ungene våre til gode og trygge skriftspråkbrukere.

Hva må gjøres?

Den norske statens språkpolitikk på språkteknologiområdet går ut på å stille tydelige og realistiske krav, og samtidig stille opp med språkteknologiressurser som legger til rette for at store og små teknologiselskaper kan levere god produktkvalitet på norsk. Som et eksempel er Språkrådets database over godkjente stave- og ordbøyingsmåter i norsk (Norsk ordbank) gratis og lisensfritt tilgjengelig til bruk for både internasjonale teknologigiganter og små, lokale utviklerfirma her hjemme. Og opplæringsloven stiller klare kvalitetskrav til språket i skriveverktøy som brukes i skolen.

For å få den kvaliteten vi vil ha, må vi få alle kommuner og fylkeskommuner som kjøper inn digitale verktøy og enheter til bruk i skolen, til å tydelig presisere i anbudsdokumentene sine hvilke absolutte språkkrav loven stiller. Det samme må gjelde anbudsprosesser for innkjøp av programvarepakker i staten. Det er heller ingen ting i vegen for at også næringslivet blir med og stiller tilsvarende krav til språklig kvalitet når de skal kjøpe inn programvaresystemer med skrivestøtte for norsk. Alle vil vel ha god kvalitet for pengene? For det er nettopp pengene som snakker her. Og det er språkopplæringen til ungene våre det står om.